FLOTT LAG: De norske gullvinnerne samlet etter å ha blitt tildelt seieren. Fra venstre Synnøve Solemdal, Tora Berger, Ole Einar Bjørndalen og Emil Hegle Svendsen.  FOTO: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix.
FLOTT LAG: De norske gullvinnerne samlet etter å ha blitt tildelt seieren. Fra venstre Synnøve Solemdal, Tora Berger, Ole Einar Bjørndalen og Emil Hegle Svendsen. FOTO: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix.Vis mer

Bare en teknisk feil

Ikke så mye å være sinna på. I hvert fall ikke for oss som bor utenfor Slovenia.

_GULL ER GULL, var Emil Hegle Svendsens første kommentar etter denne tildelte VM-seieren i mixed-stafett, men han mente det nok ikke. Alle som har konkurrert i stafett vet at det ikke er fullt så enkelt når laget som er først over mål likevel ikke har vunnet. Og denne gangen var det Slovenia.

Det er derfor den gode norsk VM-åpningen gir noen blandete følelser. Greit nok at treffet som ble til en bom og en strafferunde,rent teknisk ble vurdert til minst 25 sekunders fratrekk i tida, men det blir aldri greit for en stafettvinner å komme som lag nummer to over mållinja.

STORT MER Å GRUBLE på er det likevel ikke. Noen skytebaner har mekaniske treffanvisninger; andre har elektroniske. At sportens tempel i Ruhpolding har skaffet seg det sistnevnte, var i utgangspunktet ikke å regne som en svakhet. Tysk elektronikk er sjelden det; heller ikke tyske sikkerhetsrutiner.

I så måte kom feilen på standplass nummer 2 der Ole Einar Bjørndalen skulle skyte sin stående serie som en fullstendig overraskelse. Sånt hører idrett til, og er hverken spesielt skandaløst eller sjokkerende.  Det er bare litt rart.

Altså omtrent som å vinne en stafett når du kommer i mål som nummer to.

DET VAR VEL slik selve mixed-stafetten var ment å være. Som en ekstrasjanse til de som vanligvis ikke vinner. Med bare to jenter og to gutter på hvert lag skulle det åpne seg muligheter for de aller nyeste skiskytternasjonene. Som for eksempel Slovenia.

Sånn er det ikke helt blitt hverken for slovenerne eller for den stadig blomstrende skiskytterfamilien. Mer og mer ser de beste nasjonene prestisjen og sjansene som åpner seg med gutter og jenter på samme lag.

Norge holdt lenge igjen, men sitter nå igjen med en sjeldent fin kvartett: Jentenes alltid trivelige og hjertevarme Tora Berger, den bevisste Synnøve Solemdal som for noen måneder siden åpent fortalte om kroppspresset ved å være kvinnelig kondisjonsutøver, legenden Ole Einar Bjørndalen og seierssugne Emil Hegle Svendsen som tilsynelatende bare er glad dersom triumfene triller inn, men som ved nærmere bekjentskap har adskillig mer enn en strålende medalje-CV å vise til.

DETTE MESTERSKAPET kommer igjen til å fortelle at det norske laget representerer noe av det beste i toppidretten vår. Framgangen er gjennomgående, og i beste fall tokjønnet.

Det er her mixedstafett også har en funksjon for oss. Denne konkurransen vender de nestbeste jentene etter Tora Berger til å være i medaljestrid.

Erfaringen Synnøve Solemdal tok med seg i ledelse ut på andreetappen, kommer etter hvert til å gjøre henne til en tryggere løper. På samme vis som hennes første -- og vel fortjente -- VM-gull forandrer karrieren hennes til det bedre.

SLIK ERFARINGER blir til slutt mye viktigere for norsk skiskyting enn det gullet som ble avgjort på bakrommet.

Vanligvis er dette uttrykket forbehold lyssky virksomhet. Slik var det ikke denne gangen. Selv med en mektig norsk president i det internasjonale forbundet er det ganske lett å bli enige med både Norges venner og uvenner at minst 25 sekunder ikke var for mye for å bøte på den elektroniske uretten som rammet Ole Einar Bjørndalen.

Men et gull som serveres lag nummer to i stafetten etter målpassering basert på en omtrentelig utregning underveis, forblir nettopp det:

•• Et omtrentelig VM-gull.