Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Bare et daft TV-show

Etter en nærmest meningsløs TV-kveld, er det ekstra trist å bli minnet om at fjernsynssendingene alene gir toppidretten mening.

DET FÅR så være at den første timen mot Malta fikk barndommens finske TV-teater til å framstå som et muntert minne. Denne treningskampen hadde ikke mer med den norske VM-kvaliken å gjøre enn at Åge Hareide ble minnet om at Sigurd Rushfeldt er en trygg målscorer og at resten av landslagsgutta fikk en nødvendig sosial samling.

Påminnelsen var unødvendig. Rushfeldt har lenge vært Hareides mann fordi Østerrike-proffen har den teften som avgjør når det igjen blir trangt rundt motstandernes mål i Moldova.

Det sosiale er nødvendig. Denne kampen var en ny påminnelse om at det bare er kollektivet Norge som kan løfte oss til VM.

Men fram til god TV-underholdning er veien atskillig lenger.

I OVERBETALT global idrett finnes det ingen annen vei. Sjelden er det mer opplagt enn akkurat i dag.

Utsettelsen av storslalåm i alpin-VM på grunn av en lokal TV-streik, forteller hva fjernsynsdekningen nå bestemmer i den internasjonale toppidretten. Uten TV-inntektene faller hele det profesjonelle utøver-systemet sammen i nær sagt hver eneste gren.

Selv om den totale lønnsmassen er størst i fotball, er dette en av de få disiplinene som har publikumskraft stor nok til fortsatt å styre mye av den sportslige utviklingen selv.

Alpint har det definitivt ikke.

I FLERE ÅR har alpinsporten slitt med fallende popularitet. Mesterskapet i avsidesliggende Bormio har vært en publikumsmessig fiasko. For et par dager siden krevde Gian-Franco Kasper, presidenten i Det internasjonale skiforbundet, drastiske kutt i billettprisene for å fylle opp de tomme setene i målområdet.

Slike seter gir dårlige TV-bilder, og i VM-sendingene har det for lengst vært nok av problemer. Mannskapet fra det italienske selskapet RAI som dekker rennet, mangler trening på alpin-fotografering. Resultatet er blitt dårlige overføringer og misfornøyde sponsorer.

Knapt noe er verre for alpinsporten enn at de som betaler regningen, ikke er fornøyd med varen.

TAR DU en titt på regningene i internasjonal idrett for tida, går det an å skjønne at en og annen betaler iblant mister humøret.

Summene er snart utenfor fattevne. De flinkeste idrettsarrangørene gjør som Telenor med telefonregningen din, og splitter opp totalsummene i utallige giroer fra ulike avdelinger.

Aller flinkest er Den internasjonale olympiske komité (IOC) som driver med stykksalg til land og kontinenter. Forleden gikk rettighetene for vinter-OL i Torino 2010 og sommer-OL 2012 bare til det kanadiske TV-publikummet for ca. en milliard kroner.

De norske TV-selskapene som sender fra disse to lekene, må være med på spleiselaget til den europeiske kringkastingsunionen (EBU) som sist sommer betalte sin delregning for denne moroa på 5,2 milliarder kroner.

SÅ ER det også TV-seere nok til å gjøre tilnærmet butikk ut av TV-selskapenes gigantsatsing på idrett. Sport som TV-underholdning vokser i takt med den globale velstandsutviklingen.

Under Aten-OL sendte 300 ulike TV-kanaler omtrent 35 000 timer. Det ga et totalt seerantall for alle de internasjonale sendingene på 39 milliarder.

Om ikke dette rekordtallet er helt nøyaktig, har det i hvert fall en størrelse som reklamekjøperne forstår.

DEN FORSTÅELSEN vil gjøre fotball-VM i Tyskland neste år til tidenes mest populære TV-show. I dag synes det som om dette norske laget ikke har noe der å gjøre, men de fleste av oss har sett nok fotball til å gi Hareides utvalgte en ny sjanse.

I hvert fall i et redigert opptak med scoringene og så lenge reklamekjøperne til TV 2 betaler det meste av moroa for oss.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media