PERFEKT TETTRIO:  De tre beste jentene i verdenscupstarten er gode treningsvenner. Det løfter også nivået i internasjonalt kvinnelangrenn. FOTO: AP/Markku Ulander, LEHTIKUVA.
PERFEKT TETTRIO: De tre beste jentene i verdenscupstarten er gode treningsvenner. Det løfter også nivået i internasjonalt kvinnelangrenn. FOTO: AP/Markku Ulander, LEHTIKUVA.Vis mer

Bare fint at Charlotte vinner

Det gjør denne kvalitetssporten enda bedre.

CHARLOTTE KALLA hadde den beste tida på den avsluttende distansen under minitouren i Kuusamo. Det er slett ikke det samme som at hun stabilt blir den raskeste løperen på 10 km skøyting, men det betyr at den svenske jenta er tilbake helt i toppen i internasjonalt kvinnelangrenn.

For sporten betyr det alt.

EGENTLIG burde det være helt unødvendig å snakke opp nivået i kvinnelangrenn. De som kan utholdenhetsidrett har forlengst forstått at typer som Justyna Kowalczyk, Therese Johaug og Marit Bjørgen de siste årene har sprengt grenser:

•• Uavhengig av utstyr er det aldri blitt gått fortere på ski.

Årsaken til denne kvalitetsmessige revolusjonen har vært lett å se hos det norske laget. Knapt noen utholdenhetsutøver har trent mer enn Therese og Marit.
Sesong etter sesong har de to lagt ned time etter time for å oppnå den stabiliteten som har gitt rekken med norske OL -og VM-triumfer. Stort bedre kan det ikke gjøres i en kondisjonsidrett.

LIKEVEL blir det alt for ofte satt spørsmålstegn nettopp ved nivået på skijentenes idrettslige prestasjonene. For hvor er alle konkurrentene? Er det ikke heller slik at den norsk/polske dominansen skyldes en generell svikt i internasjonal kvinnelangrenn?

Det er her Charlottes suksess hjelper. For noen år siden var hun utpekt som den neste langrennsdronningen med et dansesteg i skøytingen som utklasset konkurrentene. Den første framgangen ble til et olympisk gull på 10 km fri i Vancouver i 2010, men så stoppet det opp.

Hvorfor skjønte hun selv i fjor sommer.

FOR da kom Charlotte over grensa til trening med Marit og Therese og ble vettskremt over alt arbeidet de la ned. Den svenske olympiamesteren var sjanseløs til å følge de norske jentene i treningsarbeidet og forstod at hele sesongoppbyggingen måtte strammes inn.

Sånt er risikabelt bare halvannet år før et nytt OL. Det er lett å øke timeantallet og intensiteten for raskt i iveren etter å hente inn de aller beste.

Nå ser det ut som om Charlotte har unngått den smellen. De økte treningsdosene har betalt seg. I oktober var hun igjen tilbake på trening med det norske laget. Da klarte hun å henge med. Det er grunnlaget for denne fine svenske sesongstarten i Kuusamo.

Og det er grunnlaget for å få løftet fram alt det imponerende som skjer i norsk kvinnelangrenn.

GJENGEN til Egil Kristiansen utgjør allerede vårt sterkeste landslag uansett sport. Resultatene denne helgen forteller at den posisjonen sannsynligvis blir holdt.

Framgangen fortsetter. Marit Bjørgen henter stadig ut det enda litt ekstra når hun er presset, Therese Johaug bruker kreftene mer effektivt og de yngste løperne er i jevn, fin utvikling.

Det er i hvert fall et tegn på at norsk kvinnelangrenn tåler konkurranse.

SPORT blir stusslig uten en slik utfordring. I lengden blir det uinteressant å vinne hver gang uansett hvor høyt nivået er. Det skjønner selvsagt Therese Johaug som på tross av et toppløp igjen var litt for sein i spurten mot Charlotte Kalla:

- Hun er en trivelig jente jeg unner alt godt, sa Therese fornøyd etterpå.

Slett ikke fordi hun liker å tape, men fordi nederlag må høre med i den aller beste toppidretten. Det er derfor det gjør så godt å bli slått av en svenske.