Bare gjespet igjen av Molde

Så lenge ikke Molde samler opp nok poeng til å ha argumentet som kan stanse praten om lagets dårlig underholdningsevne, så framstår Molde nesten provoserende tamt og baktungt, skriver Dagbladets kommentator.

DET ER BARE TRE kamper siden Molde i denne spalten ble omtalt som et lag i ferd med å preges av etterlengtet vinnerkultur. Riktignok ledsaget av et langt gjesp. Etter bare ett poeng på de to siste kampene, må første del av begrepet foreløpig strykes. Molde er ikke noe vinnerlag i øyeblikket. Tilbake står kulturbiten. Og dessverre med det samme, gamle innholdet som har heftet ved klubben i alle år på dette nivået:

  • Molde er et lag som ikke takler forventninger. Som mot topplaget Lyn 1. mai. Og mot medaljekandidat Lillestrøm i går.

Dermed er det bare den lange gjespen som henger igjen fra seriestarten.

SÅ LENGE IKKE Molde samler opp nok poeng - tre hjemme og ett borte - til å ha argumentet som kan stanse praten om lagets dårlig underholdningsevne, så framstår Molde nesten provoserende tamt og baktungt:

  • Veldig forsiktige når de ikke framover. Og tilsvarende tafatte når de framover.

FANSENS STORE HELT - Bernt Hulsker - starter alltid på reservebenken, til tross for at han er lagets største sjansegarantist. Og Norges kanskje største fotballtalent - Magne Hoset - vimser ubesluttsomt rundt, og tar ut frustrasjonen i smågrisete taklinger eller krangling med dommeren.

Det er lett å se på Hoset at han er en glimrende fotballspiller. Og det er like lett å se at han i øyeblikket ikke fungerer.

MOLDE-SUPPORTERE ER som alle andre: De vil se sitt lag vinne. Det er den beste underholdningen. Derfor var heller ikke Moldes dårlige underholdningsevne noe tema i byen etter tre kamper. Etter fem kamper er diskusjonen i gang for fullt. At Molde ikke vinner, er ille nok. At de heller ikke underholder - altså spiller seg til sjanser de bommer på - forsterker misnøyen.

Og med de omtalte heltene mer eller mindre bokstavelig utenfor laget, så skal det ikke så mye mer enn fem av seks tapte poeng til før lokalbefolkningens entusiasme og lojalitet utfordres. Tålmodigheten er liten.

INGEN TIPPELIGALAG har vært så kyniske i jakten på resultatforbedring som Molde. Omveltningene har kostet mye menneskelig kapital. Klubben har mistet både medlemmer, idealister og tillitsvalgte - og det litt tunge, inneslutta Romsdals-lynnet har i perioder veltet med stor kraft inn mot murene på det nye Molde Stadion.

KANSKJE HAR endringene vært tvingende nødvendig. Et par poengtap i april/mai skal uansett ikke ødelegge inntrykket av den positive sportslige prosessen Molde har vært igjennom det siste året. Men klubben kan ikke tillate seg så mye annet enn å vinne fotballkamper. Det er ikke bare TV-kameraer og ugunstige ferjetider en lørdagskveld som gjør at langt i underkant av 5000 mennesker var på stadion i går. Heller ikke i Molde kan penger erstatte publikum.

FORELØPIG ER ikke situasjonen alvorlig i Molde. Selv om laget plutselig ligger bak poengskjema. Andreomgangen mot Lillestrøm var klart bedre enn den første, og totalt sett var det stor framgang i forhold til 1-3-tapet mot Lyn. Kanskje begrenset formsvikten seg til tre omganger. Og det må være tilfredsstillende for trener Gunder Bengtsson å se at et fysisk lag som Lillestrøm ble overløpt og tidvis duellert ut.

Men allerede i kveld er sannsynligvis Rosenborg ett poeng foran på tabellen. Og kommende torsdag møtes de på Lerkendal. Da kan avstanden fort økes til fire. Skjønt, akkurat det oppgjøret er som skapt for Gunder-metoden - og en ny opptur.