DRØMMETREKNING TIL PLAY OFF: Per-Mathias Høgmo er ofte optimistisk og blid før kamper. Etter å ta trukket Ungarn i play off er det mye som tyder på at han og Norge kan smile hele veien til Frankrike neste sommer. Foto: Bjørn Langsem
DRØMMETREKNING TIL PLAY OFF: Per-Mathias Høgmo er ofte optimistisk og blid før kamper. Etter å ta trukket Ungarn i play off er det mye som tyder på at han og Norge kan smile hele veien til Frankrike neste sommer. Foto: Bjørn LangsemVis mer

Bare glis, Høgmo - slår vi Ungarn på Ullevaal blir det silkeføre til EM i Budapest

Bortekamp først er alle treneres ønske. Men EM-historien viser at seier i den første kampen er det som gir sluttspill.

23. FEBRUAR 2014 ble EM-kvalifiseringen som ga oss 19 poeng og mye drama trukket i Nice. Der og da, med Italia og Kroatia som betydelige snubletråder i gruppa, festet Per-Mathias Høgmo og alle vi andre øynene på tredjeplassen og neste måneds play off. Og hadde noen der og da spurt om vi tok  Ungarn i to kamper om en av de fire siste EM-plassene, ville alle ropt ja.

Nå er vi der.

Hvilket betyr at flyten fortsetter.

FØR ITALIA-KAMPEN i Roma skrev jeg at Norge er på et godt sted. Laget har løftet seg gjennom kvalifiseringen, fått stadig flere bein å stå på og sakte men sikkert, selv om vi fikk mye juling i Roma, utviklet både defensiv trygghet og en smule gjennombruddskraft. Og 1-2 tapet på Olympiastadion har ikke forandret det.

Min påstand er at Norge fortsatt er i flytsonen.

NÅ ER IKKE historien vår spesielt god når det gjelder avgjørende kamper om sluttspill. Enten vi reiser til København i ordinært gruppespill eller får den ekstra sjansen mot lag som som er rangert bedre enn oss i play off, ja, da taper vi. Hver gang. Men vi skal ikke til Parken nå, det er Sverige som skal dit, og ikke skal vi møte store fotballnasjoner som Spania (2003) eller Tsjekkia (2005) heller.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi skal møte Ungarn hjemme og borte.

En bedre mulighet til å pynte på den triste historien finnes ikke.

DET ENESTE SOM var feil ved denne trekningen er at vi spiller hjemme først. Hvilket i det store bildet er ubetydelig. For Ingen hadde byttet bort Ungarn med Ukraina, Sverige eller Bosnia-Hercegovina selv om vi hadde fått bortekamp først? Så god er altså denne trekningen. Og slik brytes Norge-Ungarn over to fantastiske kamper i Oslo og Budapest ned til to ting:
 
Inngangen til oppgjørene, som er Per-Mathias Høgmos ansvar.

Og det som hviler på spillerne, selve gjennomføringen.

JEG VET IKKE hvem Ungarn ønsket seg i denne trekningen. Og ikke er det interessant heller. Men jeg vet at Ungarn er langt nede etter det som skjedde på gruppespillets to siste dager. Magyarene var jo i EM som beste treerlag helt til det gjensto bare sekunder av kvalifiseringen.

MEN ALT GIKK galt for Ungarn da Kazakhstan plutselig slo Latvia 1-0 borte, Tyrkia scoret 1-0 på EM-klare Island i det 89. minutt og ungarerne selv tapte 3-4 for tabelljumboen Hellas. Det var ikke bare uflaksen som kom og tok dem på den tiende og siste kampdagen. Det var et fjell av marginer som raste over ungarsk fotball den 11. og 13. oktober. Og nå er det plutselig Norge som står mellom dem og et sluttspill Ungarn trenger like mye som oss.

Et lag vi ikke har tapt for gjennom fem kamper i løpet av de 20 siste årene.

AKKURAT NÅ ER oddsen på vår side. Per-Mathias Høgmo føler det, det kongelige norske fotballfolk føler det og jeg tror Ungarn føler det også. Det er nemlig vår tur nå. Du har ikke så flyt i en trekning uten en grunn. Og når vi har slått dem på Ullevaal, helst uten å slippe inn mål, reiser vi til Budapest og lar risikoen i angrepspillet være deres problem.

Og så tar vi dem på en dødball eller kontring.

For det laget som vinner den første kampen i et EM-play off vinner nesten alltid sammenlagt også - Skottland mot Nederland i 2003 (1-0 og 0-6) er det eneste unntaket.

I et historisk perspektivet er det kanskje ikke så feil med hjemmekamp først likevel.