HETSET FORDI HUN ER JENTE:  TV4-ekspert Johanna Garå orket ikke mer kjønnshets i kommentarfeltene. Det skal ingen orke. FOTO: Twitter.com.
HETSET FORDI HUN ER JENTE: TV4-ekspert Johanna Garå orket ikke mer kjønnshets i kommentarfeltene. Det skal ingen orke. FOTO: Twitter.com.Vis mer

Bare guttas fotball

Dette skulle vi vel vært ferdig med. Eller?

NÅR svensk TV4 sin fotballekspert Johanna Garå forteller at hun slutter på jobben på grunn av netthets, er det dessverre pr. definisjon et spørsmål om kjønn. Alle vi som ellers lever godt av å skrive eller snakke om fotball, får vår rikelige del av utskjelling i kommentarfeltene på nettet. Denne hetsen blir en vane; en naturlig konsekvens av å mene noe i en sport som betyr meningsløst mye for så mange. Det er bare det at jentene som snakker eller skrive om fotballen, får noe mer bare fordi de er jenter.

Eller som enda en anonym innsender skriver i kommentarfeltet om Johanna:

•• "Hon verkar vara bätre på det sexuella planet, än på fotbollen hon er "expert" på."

Den meldingen har jeg aldri fått gjennom førti år som sportskommentator, og det skyldes nok ikke bare den manglende tiltrekningskraften.

FOR den seksuelt vinklete utskjellingen er det siste ekkoet av en tid vi trodde vi snart skulle vært ferdig med i vår ellers ganske likestilte nordiske sportkultur. Eller er ikke dette så lett? Fungerer fotballen fortsatt som en slags siste mannsbastion; en greie vi gutta synes vi skal få lov til å ha for oss selv?

Det siste spørsmålet faller tilsynelatende på sin statistiske urimelighet. Det er allerede mange år siden fotball gikk forbi håndball som Norges største kvinneidrett. I dag utgjør jentene nær en tredjedel av Fotballforbundets 367 000 medlemmer; en formidabel vekst i løpet av mitt yrkesliv som sportsjournalist. Det livet startet tross alt med et intervju med en generalsekretær i Norges Fotballforbund som dengang hadde lite til overs for at jenter skulle sparke fotball.

Artikkelen fortsetter under annonsen

RASKT STORT:  På bare et par tiår vokste fotballen til Norges største kvinneidrett. Her jubler legendariske Heidi Støre over EM-gull på hjemmebane i 1987. FOTO: Arnt E. Folvik/Dagbladet.
RASKT STORT: På bare et par tiår vokste fotballen til Norges største kvinneidrett. Her jubler legendariske Heidi Støre over EM-gull på hjemmebane i 1987. FOTO: Arnt E. Folvik/Dagbladet. Vis mer

For selvsagt skulle de sparke. De kunne jo ikke spille.

SEINERE ble den samme generalsekretær; Nicolai "Nicken" Johansen, regnet som en pioner for kvinnefotballen. Han tilpasset seg i hvert fall tidsånden; 1970-tallet var det store tiåret for en kjønnsnøytral idrett og jentene strømmet til de ulike aktivitetene. Det var da norsk idrett ble en virkelig folkebevegelse.

Nå virker det like selvsagt at jenter er TV-eksperter på fotball. Om de er faglig flinke eller ikke, avhenger definitivt ikke av kjønn. Det forklarer greit hvorfor noen av de profilerte norske kvinnelige ekspertene ikke har spesielt lyst til å prate om hetsen mot Johanna Garå. De vil heller eksponere seg i kraft av det de kan om idretten sin.

Dessverre er det ikke så enkelt.

FOR den imponerende statistikken over antall fotballspillende jenter i Norge inneholder også noen tall som indikerer at vi fortsatt bare er på vei mot en kjønnsnøytral sport; at mer må gjøres før vi er framme:

•• Mens fotball som aktivitet for aldersgruppen 6 til 19 år er brukbart fordelt mellom kjønnene med en jenteandel på noe under en tredjedel ( 31%), overtar gutta voksenfotballen.

STORT FRAFALL:  Helt fram til 19 års alderen utgjør jentene nesten halvparten av antall fotballspillere. Så kommer et stort frafall som kanskje indikerer at dette sportsmiljøet ikke er så likestilt som vi liker å tro. FOTO: Aleksander Nordahl/ DAGBLADET.
STORT FRAFALL: Helt fram til 19 års alderen utgjør jentene nesten halvparten av antall fotballspillere. Så kommer et stort frafall som kanskje indikerer at dette sportsmiljøet ikke er så likestilt som vi liker å tro. FOTO: Aleksander Nordahl/ DAGBLADET. Vis mer

Mellom 20 og 25 år er plutselig bare hver femte fotballspiller en jente. Det kan ellers være gode nok grunner både for jenter og gutter til å bli med på andre treningsformer, men det store jentefrafallet etter tenåringsalderen gjør uansett at fotballmiljøet må lete etter årsaker til dette også hos seg selv. Altså hvordan sporten er lagt opp for å være like inkluderende både for jenter som for gutter.

DET med å se først på oss selv, gjelder definitivt også nettspråket. For ironisk nok er det ikke lenge siden Johanna Gåra selv slet på Twitter da hun la ut et bilde sist sommer fra VM i Brasil av en god og rund ballgutt foran spreke nederlandske fotballstjerner med teksten: "VM i Radiosporten är bra under lång bilfärd. Men man missar en del grejer".

En mer enn ydmyk unnskyldning fulgte ganske kjapt:

- Jag ber hemskt mycket om ursäkt för gårdagens osmakliga tweet. Det var lågt, inte alls kul, tvitret Johanna dagen etter da nettopinionen hadde vendt seg mot en kjent TV-fjes som syntes det var gøy å gjøre narr av en uskyldig unge.

Tankeløsheten på nettet er uansett kjønnsnøytral.

Altså akkurat som det å ha greie på fotball.

IKKE SÆRLIG GØY:  Denne lille ballgutten ble selv latterliggjort av Johanna Garå på Twitter. Tankeløshet på nettet er kjønnsnøytralt. Akkurat som det å ha greie på fotball. FOTO: Twitter.com.
IKKE SÆRLIG GØY: Denne lille ballgutten ble selv latterliggjort av Johanna Garå på Twitter. Tankeløshet på nettet er kjønnsnøytralt. Akkurat som det å ha greie på fotball. FOTO: Twitter.com. Vis mer