Bare ikke godt nok

SAARBRØCKEN (Dagbladet): - Med så mange minuser, så må det da bli litt pluss til slutt, funderte Marit Breivik da hun summerte opp en sorgens håndballkamp i går. Men det er dessverre ikke bare de matematisk skolerte som vil tvile på den konklusjonen.

For nå humper Norge inn i VM-sluttspillet med et lag som hittil bare har spilt én brukbar kamp av fem, og som i går knakk sammen i nesten alle ledd.

På tirsdag møter de det svakeste laget Østerrike har hatt i et mesterskap på ti år, men vær trygg på at den åttendedelsfinalen blir vanskelig nok.

Seieren over Frankrike på lørdag antydet et løft i det norske laget, men mot Kroatia fungerte det som på romstasjonen Mir.

Og det ser ut som de må like langt etter hjelp.

Stygge tall

Foruten en brukbar skuddtrussel fra de to skytterne Tonje Sagstuen og Tonje Larsen, var det ingen hjemme.

  • En redningsprosent på 35 i en relativt betydningsløs kamp kan rolig forbedres, men Heidi Tjugums kneproblemer er fort mye verre.
  • Skaden til Sahra Hausmann er fortsatt problematisk, og med henne er sikkerheten borte i både kant- og kontringsspill.
  • 12 brente 100 prosentssjanser.
  • Bom i seks av åtte kontringssituasjoner, mens det ennå var en slags kamp.
  • Og et forsvar som konsekvent falt så langt ned at helt ordinære skyttere fikk både rom og tid.

- Det er en liten stressfaktor, sier Breivik.

Men mange bekker små kan drukne dette laget i åttendedelsfinalens første bokstav.

Ballkontroll i 57 situasjoner ga bare 22 mål. Og resten av statistikken kan skremme flere enn små barn.

Hjemme alene

I EM for et år siden hanglet dette laget i flere innledende kamper - med uavgjort resultat mot både Russland og Romania.

Men det er to sentrale forskjeller på årgangene:

1996-laget hadde en trygg Kjersti Grini og en Trine Haltvik i form.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå mangler de slike typer.

Uten Grini likner forsvaret en hjemme-alene-fest.

Og Haltvik? Bare dårlig formutvikling? Forsterket av frykt for å tape plassen?

Det er forklaringer som stemmer dårlig med det Haltvik har brukt å stå for, og derfor går det fortsatt an å tro på at hun vokser med motstanden.

Ingen ro

Den kommer i form av Østerrike og sannsynligvis Sør-Korea, før en mulig semifinale mot Tyskland.

Og blir altså sterk nok.

- Jeg har ikke ro i magen, medgir Breivik.

Nå er ikke ro noen betingelse for å leve lenge i et mesterskap, men ulikt tidligere er det vanskelig å se emner som kan stå fram og løfte dette laget.

Slik er ikke Kroatia-kampen nødvendigvis noen arbeidsulykke.

Like gjerne kan den stå som en bekreftelse på at årets landslag rett og slett ikke er godt nok.

<B>PÅ BENKEN:</B> -Det kan godt være at Trine hadde blitt bedre av å spille mer. Men det er et åpent spørsmål om laget hadde blitt bedre, sier Breivik.