MED FOTBALLJENTENE klar for Beijing-OL neste sommer, er det meste på plass for å gi norsk toppidrettssatsing mening.

I hvert fall hvis den øverste idrettsledelsen tør.

Fra før var allerede håndballjentene kvalifisert, slik at det nå blir to kvinnelag som fronter den norske troppen. Det gir en sjelden sjanse til å prioritere midler til OL-satsingen på en radikal ny måte og gi en felles styrt toppidrett et tydelig innhold.

Noe sånt høres ut som en ren drømmejobb for den markeringsglade kulturminister Trond Giske og som en vrien test for den nye idrettspresidenten Tove Paule.

I HVER OL-periode fordeles Olympiatoppens relativt små midler samvittighetsfullt mellom ulike medaljekandidater. Målet har hele tida vært at innsatsen skal belønnes med flest mulige medaljer, og regnestykket har stort sett gått bra:

• • Norge er ofte på den olympiske seierspallen målt både mot investerte midler og antall innbyggere.

Men som i regnestykker flest er det nødvendig med noen forutsetninger for å skjønne svaret. I denne vår nasjonale olympiske regneøvelse er det for eksempel gitt at hver norske medalje er like mye verdt.