BARE MASKA SOM HOLDER

BRANN STADION (Dagbladet): SIF-trener Dag Vidar Kristoffersen smilte fordi han var lykkelig. Brann-trener Kjell Tennfjord smilte fordi han holdt maska. Stort annet er det ikke som holder i Brann.

Kjell Tennfjord er ikke noen dårligere trener nå enn på høsten i fjor, da omtrent det samme Brann-laget vant seks kamper på rad, og endte på sølvplass.

Sannsynligvis er han litt bedre.

Derfor virker det et stykke på vei meningsløst å sette spørsmålstegn ved den jobben han gjør i Brann for tida. Og også trist. Men først og fremst er det nødvendig.

  • Fordi ingen hadde trodd at Brann skulle være en nedrykkskandidat etter sju serieomganger.
  • Og verre: Ingen hadde drømt om at Brann skulle oppføre seg som en.
  • Og verst: Ingen virker i stand til å kunne peke på årsakene.

Det er flere serieomganger siden Dagbladet fastslo at det var krise i Brann. Kanskje var det en liten overdrivelse på det tidspunktet, men definitivt ikke nå.

Maskespill

Tennfjord snakker fortsatt om størrelser som marginer og tilfeldigheter. Forhåpentligvis er også det en del av maskespillet.

I mer uoffisielle sammenhenger håper jeg han snakker om dette:

Et fotballag som ikke er i stand til å vise kvaliteter ut over den tabellplasseringen laget faktisk har. Antakelig den eneste erkjennelsen som kan gi håp om bedring.

  • Det kan fort være tilfeldigheter eller marginer som gjør at Brann har færre poeng enn ønsket etter sju serieomganger.
  • Det kan fort være tilfeldigheter eller marginer som gjør at Brann har scoret færre mål enn ønskelig.
  • Det kan også fort være tilfeldigheter eller marginer som gjør at Brann ikke makter å skape like mange sjanser som ønskelig.

Men det er bare dårlige fotballag som tar to poeng av 21 oppnåelige.

Men det er bare dårlige fotballag som ikke scorer mål i tre av fire hjemmekamper foran landets nest mest entusiastiske publikum.

Men det er bare dårlige lag som så vidt makter å komme opp på et tosifret antall målsjanser på det tre siste hjemmekampene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fortjent

Brann framstår med andre ord som langt dårligere enn forutsetningene. Og Kjell Tennfjord er ansvarlig for elendigheten - uansett hvor fortjent det måtte være.

Det betyr ikke at han må trekke seg fra jobben. Men at han bør vurdere å gjøre det.

Fornuft

Gjør han den vurderingen med samme dose fornuft og nøkternhet som han utviser bare minutter etter nok et hjemmetap, så er det all grunn til å tro at han gjør det riktige valget - både for seg selv og Brann.

Men det er ingen andre enn Tennfjord selv som kan føle når maktesløsheten blir sterkere enn trua. Vi andre kan bare ha en mistanke om at det allerede har skjedd.