Bare pappas piker?

Hvorfor kan ikke snart jenter få spille fotball uten at pappa må prate?

SANNSYNLIGVIS har både trenere og spillere på det norske kvinnelandslaget viktigere ting å bry seg med etter VM-kollapsen enn enda en velmenende faderlig TV-kommentator. Dette var en svak andreomgang og det gjelder å bruke tida godt fram mot bronsefinalen søndag.

Resten av oss skal imidlertid be om et bytte i kommentator-bua til NRK.

Ikke nødvendigvis av person – men av holdning.

FOR EGENTLIG føyer bare Olav Traaen seg inn i rekken av mannlige kommentatorer som ser kvinnefotball i et kjønnsperspektiv.

Det lyder gjerne både forståelsesfullt og vennlig, men først og fremst klamt.

Når NRK-gutta snakker kvinnefotball, er det store far som snakker om småpikene.

I Traaens tilfelle er farsrollen til og med kunstig. Han snakker uten sportslig autoritet fordi fotball for ham er noe han har nærmet seg fra sidelinja. Akkurat det vanskelige hinderet har kommentatorer før ham overvunnet fordi de likevel har funnet tonen i det naturlige fotballspråket. Olav Traaens problem er imidlertid at han tilsynelatende ureflektert snakker om kvinnefotball slik statsmonopolets sjefskommentatorer alltid har omtalt denne sporten:

Ovenfra og ned.

OVENFRA OG NED: Når NRK-gutta snakker kvinnefotball, er det store far som snakker om småpikene, skriver Dagbladet.nos kommentator, Esten O. Sæther, som mener fotballjentene fortjener bedre. Foran fra venstre: Leni Larsen Kaurin, Camilla Huse, Gunhild Folstad, Ane Stangeland Horpestad, Trine Rønning og Solveig Gulbrandsen. Bak fra venstre: Ragnhild Gulbrandsen, Marie Knutsen, Ingvild Stensland, Isabell Herlovsen og Bente Nordby. Foto: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX
OVENFRA OG NED: Når NRK-gutta snakker kvinnefotball, er det store far som snakker om småpikene, skriver Dagbladet.nos kommentator, Esten O. Sæther, som mener fotballjentene fortjener bedre. Foran fra venstre: Leni Larsen Kaurin, Camilla Huse, Gunhild Folstad, Ane Stangeland Horpestad, Trine Rønning og Solveig Gulbrandsen. Bak fra venstre: Ragnhild Gulbrandsen, Marie Knutsen, Ingvild Stensland, Isabell Herlovsen og Bente Nordby. Foto: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX Vis mer

ELLER som han karakteristisk uttalte med høylydt patos midtveis i denne kampen:

- Vi har ikke sett disse hodeløse feilene vi har sett tidligere.

En slik karakteristikk fra Olav Traaen av jentene, lyder dobbelt trist fordi den samtidig avslører at den allvitende faren jo egentlig ikke kjenner de viktige kodene innen denne sporten.

For folk med en viss følelse for egenarten i kvinnefotball vet at det sjelden er det intellektuelle som mangler på dette nivået. Gjennomgående er det enklere å få jenter i toppfotballen til å forstå og etterleve teoretiske forutsetninger for organiseringen.

Forskjellen skyldes neppe at hjernekapasiteten er betydelig større hos kvinner enn hos menn. De er sannsynligvis bare litt mer ydmyke og konsentrerte i innlæringsøyeblikket.

DENNE landslagsutgaven er et godt eksempel på det. Da det igjen skrantet både for Solveig Gulbrandsen på midtbanen og Ragnhild Gulbrandsen på topp, var det nettopp det disiplinerte kollektivet som gjorde at Norge førte semifinalen gjennom førsteomgangen.

Seinere kom det et par stygge individuelle feil som forandret kampen totalt, men det hodeløse var fortsatt ikke på banen men derimot hos NRK-ledelsen som år etter år lar sporten bli presentert på en så respektløs måte.

FOR NATURLIG kommentering er ikke verre enn å la formidlingen skje på utøvernes egne premisser.

Bare pappas piker?

Det er ganske enkelt. Olav Traaen kan for eksempel bare lade opp til bronsefinalen med å høre på makkeren sin. Karl Petter Løken hører ikke til TV-kommenterings elitesjikt, men han snakker like traust og faglig trygt om fotball uavhengig av om den spilles av kvinner eller menn.

Verre er det ikke.

SÅ ER DET i tillegg en kommentators oppgave å plassere sporten han eller hun dekker inn i en sammenheng. Der er det like enkelt å se at kvinnefotballen fortsatt er en ung idrett med ganske store nivåforskjeller mellom pionernasjonene og resten.

Norges Fotballforbund har jobbet så bra at vi er blant pionernasjonene. Neste år er laget tilbake i Kina med muligheter til medalje, og for hver gang vi kjemper i toppen internasjonalt styrkes sporten som breddeidrett. Det forplikter faktisk NRK som stasfinansiert kulturformidler til å diskutere selve tiltaleformen sin.

Som småpiker flest begynner vi med åra å bli ganske lei av å høre på når Store Far taler.

EN I REKKA: Olav Traaen føyer seg inn i rekken av mannlige kommentatorer som ser kvinnefotball i et kjønnsperspektiv, skriver Esten O. Sæther.