Bare prins - ingen konge

Aldri er en VM-stafett avgjort på bedre spurt, men Petter Northug er fortsatt bare prins.

VI ER ikke spesielt rojalistisk anlagt i Dagbladet, men for langrennsløpere gjør vi et unntak. Der gjelder kongerekka fra tidlig på 1900-tallet som inn mot fjernsynsalderen ser slik ut: Harald Grønningen, Gjermund Eggen, Oddvar Brå, Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie, Thomas Alsgaard og Frode Estil.

Det har vært flust av stormenn mellom dem og et par var i sporet for Norge på vei til VM-gull i dag. Der syntes Petter Northug jr. best. Han gjør gjerne det.

Men selv om spurten var formidabel, er det greit å holde litt igjen.

Petter Northug er best når han har noe å strekke seg etter.

INNTIL klokka halv ni har VM egentlig mest vist begrensningen hans:

• Litt for heit i det forrige oppløpet slik at det endte med fall.

• Litt for motløs i snøbygene på 15-kilometeren slik at han ikke fulgte konkurrenter som sleit med de samme triste forholdene.

Da holder det å starte som prins etter taktomslaget som sendte to av verdens beste skiskøytere Anders Södergren og Eugeni Dementiev over i sakte film.

Bare prins - ingen konge

ELLER ved ettertanke kanskje kronprins.

Petter Northug har noe av det ekstremt taktisk som kommer til å bli stadig viktigere i sporten etter som ulike sprintkombinasjoner og fellesstarter overtar for klassisk langrenn.

I dag så du selv noen av de detaljene på nært hold. Først de to første rundene der han lå bakerst i tettrioen og brukte hver eneste lille mulighet til å hvile kroppen. Glid og luftdrag ble tynt til det ytterste. Tidvis så han ut som en sliten bedriftsspiller i total avslapning over staver og ski, men bildene av en utkjørt Petter var bedrag.

FOR DA fartsøkningen kom i den lengste bakken på sisterunden, var Peter Northug plutselig på plass rett bak Anders Södergren. Skiftet var helt presist. Han ble direkte med på svenskens rykk og ga bare tre meter helt på slutten av den lange bakken.

De var sannsynligvis like kalkulerte som resten av løpet. Det er ingen fordel å skyte ny fart på bakketoppen rett opp i lederens ski. Petter ga avstand og fikk maksimal fart inn mot stadion.

HAN HADDE neppe trengt det heller.

Uttrykket «maksimal fart» har fått et nytt innhold på distanserenn etter Petters trøkk inne på stadion. Et par sesonger har vi vært imponert over Tobias Angerers avslutninger fra omtrent samme posisjon. Dette var et godt hakk over.

Petter Northug er sportens desidert beste spurter, men han er altså fortsatt ikke den suverene løperen.

VIL BLI ENDA STØRRE: Petter Northug har noe av det ekstremt taktisk som kommer til å bli stadig viktigere i sporten etter som ulike sprintkombinasjoner og fellesstarter overtar for klassisk langrenn, skriver Esten O. Sæther. Foto: EPA
VIL BLI ENDA STØRRE: Petter Northug har noe av det ekstremt taktisk som kommer til å bli stadig viktigere i sporten etter som ulike sprintkombinasjoner og fellesstarter overtar for klassisk langrenn, skriver Esten O. Sæther. Foto: EPA Vis mer

DERIMOT vet han mye om hvordan han skal bli det.

Karrieren hans virker like kalkulert som dagens etappe. Hele tida har han jaktet etter nye rygger å strekke seg etter. Hver gang han er blitt best i et treningsmiljø, har han skiftet til et bedre.

Frode Estil har vært siste makker. Det er neppe tilfeldig at Estil samtidig troner som den siste løperen i langrennssportens norske kongerekka.

Nå er Estil definitivt passert i fart, men ikke i prestasjoner.

DESSUTEN er det mye annet godt arbeid enn Northugs spurtstyrke som ligger bak dette stafettgullet.

For eksempel perfekte ski og et perfekt uttak.

Da det tid for litt ettertanke for noen kritikere:

• En eller annen gang i vinter var visst de norske smørerne talentløse. Nå betyr det mer enn noen gang og de treffer VM-renn etter VM-renn på lumske forhold.

Bare prins - ingen konge

• Seinest i går var stafettutaket tvilsomt med vrakingen av Frode Estil og Ole Einar Bjørndalen. Nå kunne det ikke vært bedre.

Lars Berger rakk til og med å berolige seg selv hvis han ennå syntes seieren på 15km var i heldigste laget. På like forhold distanserte han sin egen moralske vinner Tobias Angerer.

MORALSK sett holder norsk langrenn fortsatt. Det er ingen selvfølge, men det er en nødvendighet for fremdeles å telle sporten ved hjelp av en litt pompøs kongerekke.

Da har i beste fall også Petter Northug god tid til å bli konge.

FORTSATT LITT IGJEN: Petter Northug leverte en fabelaktig etappe i dag, men har fortsatt litt igjen før han er konge.