Corona karantene utlandet

Bare rot med idretten

Myndighetenes ulike behandling av norske sportshelter holder ikke.

HELT MISFORSTÅTT: Det norske VM-laget i ishockey er like mye verdt som fotballandslagene. Da må myndighetenes smitteregler være like. FOTO:AP/Sergei Grits.
HELT MISFORSTÅTT: Det norske VM-laget i ishockey er like mye verdt som fotballandslagene. Da må myndighetenes smitteregler være like. FOTO:AP/Sergei Grits. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

DU kan godt be om en troverdig smittefaglig begrunnelse for at VM-laget i ishockey fortsatt skulle ha sittet i karantene på Helsfyr Hotell i Oslo. Den får du neppe.

Midt i forvirringen ble VM-spillerne sendt hjem fra hotellet av en kommuneoverlege som heller ikke skjønte hvordan fornuftige coronaregler kunne gjøre forskjell på Norges beste idrettsutøvere:

- Oslo kommune har dimittert hockeylandslaget etter Covid-19-forskriften 6-f som gir unntak for toppidrettsutøvere. Dessverre har ikke landslag, utover fotballandslaget, og ellers toppidrettsutøvere som konkurrerer eller forbereder seg til OL, unntak, forklarte smittevernoverlege Frode Hansen til Aftenposten som om den presiseringen av forskriften er mulig å forklare. Så understreket han at dette var «en uriktig vurdering».

Av den kommuneoverlegen som bare brukte vanlig fornuft altså.

Myndighetenes mening er altså fortsatt at det skal gjøres forskjell. Og det er vrient å forstå.

For nå er det bare rot rundt coronahåndteringen og idretten.

BRÅKET rundt den pålagte hotell-karantenen for norske hockey -og håndballhelter, kommer på grunn av det store helsepolitiske spillet. At myndighetene beholder overordnet kontroll.

Det gir lett tilfeldige grenser som at norske deltakere til sommer-OL i Tokyo samt landslagene i fotball nå får lettere karantene-ordninger enn de utøverne som har spilt A-VM i ishockey for Norge eller vunnet Champions League i håndball:

- Hjerteskjærende forskjellsbehandling, sier hockeygutta landslagssjef Petter Thoresen, og har rett.

Absolutt Ikke i forhold til pandemiens alvor både her hjemme og i resten av verden.

Men for idrettsbevegelsen selv.

DET er jo her denne nye corona-regelen er en fiasko. Den viser på nytt at toppledelsen i norsk idrett aldri har klart å nå fram med et tydelig budskap til myndighetene om hva idrettsbevegelsen synes det er viktig å ta vare på midt i den krisa som rammer alle.

Her snublet Idrettsforbundet allerede i starten av pandemien med den famøse hemmelige treningen for eliten bak stengte dører på Olympiatoppen. Så ble forholdet til Kulturdepartementet forverret igjen i vinter da ekstra statlige penger til OL-forberedelser ble skjevt fordelt mellom OL-troppen og de som skal til Paralympics. Og alt dette mens forholdet mellom Fotballforbundet og helsemyndighetene skar seg fordi fotballsjefene gjorde en feil ved avreisen til Norges kvalikkamper i fjor høst.

Disse tabbene har tilsynelatende gjort det lettere for myndighetene å kjøre sitt eget løp uten å bry seg om hva idretten måtte mene.

Regjeringen og helsemyndighetene har hatt god kontroll på opinionen uansett hvor mye enkelte idrettsledere og profiler klaget.

I EN krisesituasjon er det i utgangspunktet en nødvendighet. Sjansene for å komme ut av krisa er klart bedre med en troverdig, handlekraftig sentral ledelse med en befolkning som innordner seg fordi den har tillit til myndighetene. Derfor har denne pandemien stort sett blitt taklet godt i Norge.

Men dess mer pandemien er under kontroll, dess viktigere er det å veie smittetiltak mot andre samfunnsmessige verdier.

Der begynner det å glippe.

DET totalt manglende samarbeidet med Norges Fotballforbund om en trygg åpning av breddeaktiviteten for voksne, er et grelt eksempel på det. Også der var helsemyndighetene tilsynelatende uinteresserte.

Den forskjellsbehandlingen som nå var ment å ramme VM-troppen i ishockey og håndballjentene til Vipers på vei hjem fra Champions League-triumf, viser det samme dårlige samspillet mellom idrett og myndigheter.

Helt fram til mandag kveld, håpet Ishockeyforbundet at de ville bli behandlet som fotballen og OL-deltakerne. Så kom en helt uforståelig kontrabeskjed:

- Etter å ha fått flere henvendelser har regjeringen gjort en fornyet samlet vurdering, og bestemt at det ikke blir gjort ytterligere tilpasninger i innreise- og karantenebestemmelsene for idretten i denne omgang, sa kulturminister Abid Raja i en pressemelding.

Her snakket han ikke som klossete direktør for "Hotell i særklasse", slik NRK koste seg med tittelen om kaoset. Problemet mellom idretten og myndighetene er mye mer omfattende enn en idrettsminister som naturlig nok ikke alltid får det som han vil i regjeringen.

Nå er det rot over alt om idrettens pandemihåndtering.

SLIK kan det ikke være hverken for idretten eller myndighetene. Det går jo ikke noe logisk skille mellom topputøvere i ishockey/håndball og stjernene til fotball/norske OL-deltakere.

Enkelte av håndballspillerne i Vipers skal til sommerlekene i Tokyo. Om de slipper karantene fra sitt hotell i Kristiansand, vil det bare understreke problemet:

  • Dette er en tilfeldig satt grense som ikke løser noen smitteutfordring.

Den skaper bare splid.

FOR det er til å forstå at hockeygutta føler seg misforstått og nedprioritert etter en langt utenlandsopphold med strenge smitteregler. Den ulike karantene-praksisen gir de et stempel som annenrangs landslagsutøvere.

Dette stempelet rimer ikke med det egentlige sportslige nivå i en sport der Norge over lang tid har gjort svært mye bra arbeid sett i forhold til ressursene.

Det samme gjelder selvsagt de norske håndballjentene på Vipers som ikke skal til OL. Kvinnehåndballen lange dominanse internasjonalt er kanskje det sterkeste eksempelet på kvaliteten i den norske toppidrettskulturen.

Sånt må bli tatt vare på av både den sentrale idrettsledelsen og kulturmyndighetene.

HVA som har gått galt underveis mellom helse/kultur-sjefene og idretten, får partene finne ut av. Bortsett fra de åpenbare tabbene fra idrettsledelsens side, er det vanskelig å vite hvorfor de ikke har nådd fram med en krisepolitikk som bedre tar vare på bevegelsens verdier både for topp og bredde.

Norske myndigheter som tilsynelatende ikke skjønner kraften i landets største frivillige bevegelse, høres rart ut. Denne krisa slo jo til midt mens den norske idrettskulturen framstod sterkere enn noen gang.

Nå er det flere tegn på forvitring.

Over tid er det et større problem enn en meningsløs corona-regel og en kommuneoverlege som tilfeldigvis ryddet opp i rotet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer