EM-kvalifisering: Spania-Norge

Bare Rune Almenning Jarstein kan sove godt etter dette tapet

Resultatet er bedre enn sist vi møtte en storhet, og derfor til å leve med. Prestasjonen, ut over det Rune Almenning Jarstein leverte, er det ikke.

BANENS GIGANT: Rune Almenning Jarstein holdt Norge unna Stuttgart-sifre på Mestalla i Valencia. Det kan Lars Lagerbäck prise seg lykkelig over. For pretsajonen var ikke god. Den minnet mest om det som skjedde da vi fikk juling av Tyskland. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
BANENS GIGANT: Rune Almenning Jarstein holdt Norge unna Stuttgart-sifre på Mestalla i Valencia. Det kan Lars Lagerbäck prise seg lykkelig over. For pretsajonen var ikke god. Den minnet mest om det som skjedde da vi fikk juling av Tyskland. Foto: Erik Johansen / NTB scanpixVis mer
  • Spania-Norge 2–1 (1–0)

VALENCIA (Dagbladet): Man har sett fotballag lene seg på flaks og på mirakuløst vis fikse et resultat. Det er sjelden du ser noen skjelve seg til et. Og derfor gikk det som det måtte gå på Mestalla, selv om Norge var der i seks minutter etter straffesparket til Joshua King (1-1)-

Men seks minutter av 90 er for lite, selv om kampen paradoksalt nok levde hele veien til sluttsignalet.

Først og fremst fordi Spania ikke har målscorere.

Dernest fordi Norge hadde Rune Almenning Jarstein.

9–1 I MÅLSJANSER til pause og 14–2 totalt er skrekkelig alle dager. Et 2–1 tap borte mot Spania er derimot til å leve med. Så arkiverer du resultatet uten et dypdykk i materien er EM-åpningen akseptabel.

Tar du deg bryet med å analysere det som skjedde – måten vi ble spilt ut av fasong på, for ikke å snakke om passiviteten i egen boks på defensive dødballer – har Lars Lagerbäck fått mye å tenke på før Sverige kommer til Ullevaal til tirsdag.

NÅR DU MØTER Spania på Mestalla uten sikkerhetsnett er du en modig trener. Det skal Lars Lagerbäck ha. Fuck you-holdningen hans til overmakta viser i tillegg fryktløsheten den svenske sluttspilleksperten prøver å innprente i det norske laget. Men det er ikke nok bare å selge inn et offensivt tankegods, og det er i hvert fall ikke nok når du møter lag på det øverste nivået.

Da må du helst ha litt mer.

Norge sliter fortsatt med det.

«INGEN UNNSKYLDNINGER» VAR Lars Lagerbäcks retoriske utgangspunkt før denne enorme utfordringen i Valencia. Halvannet år med øving, repetisjoner og terping etter 0–6 i Stuttgart i september 2017, skulle i utgangspunktet gjøre Norge godt rustet. Derfor var det ingen engstelse eller snakk om betydelig overmakt på bortebane.

Bare positivitet og offensive tanker.

DESSVERRE ER IKKE det nok. 10 seirer, en uavgjort og tre tap etter det som definerer bunnpunktet i Lagerbäcks tid som norsk trener, kom derfor påminnelsen om at veien fra nivå tre til nivå en i Europa er akkurat så stor som enkelte av oss fryktet på forhånd.

Det er ikke bare å snakke om det, det er ikke bare å øve på det, og det er ikke bare å tro på.

Du må kunne det også.

Alvaro Moratas mange kjempesjanser på hodet, jeg tror han hadde seks, viser at vi ikke har lært.

ETTER 26 MÅNEDER Lagerbäck-fotball er det derfor fortsatt store mangler i laget når det testes på det ypperste nivået. Ingen systemer eller formasjoner i verden fanger opp en overlegen motstander hvis presisjon, duellstyrke og tempo løper runder rundt det du selv har med til kampen. Og Spania gjorde det da de spilte fasongen av oss, spesielt før pause.

Da så Norge mest ut som et juniorlag.

OG DET ER skuffende etter 2018. At vi skulle tape, ja, det lå i kortene. Det var ikke først og fremst poeng denne kampen handlet om. Men en prestasjon å skrive hjem om, en prestasjon Lars Lagerbäck ville være fornøyd med, og som ville dokumentere framgang de siste 18 månedene. Men vi fikk ikke det, vi fikk heller resultat som sminker faktum.

Kan hende det kan brukes som trøst.

. MARTIN ØDEGAARD VAR den store overraskelsen i den norske lagoppstillingen. Den store gledelige overraskelsen. Måten Lars Lagerbäck snakket bort Vitesse-spilleren gjennom uka tydet på Moi Elyounoussi, alt på grunn av vane og trygghet. Det ble Real Madrids 20 år gamle eiendom. Og slik fikk Martin et perfekt utgangspunkt til å revansjere tidligere vanskelige bortekamper, som den i Zagreb mot Kroatia (1–5) for fire år siden, og den enda viktigere play off-kampen mot Ungarn i Budapest (1–3) i november samme år.

Da var han fortsatt bare 16 år, altfor ung til voksenfotball på dette nivået.

Nå er han 20 og megaklar.

DET ER ALDRI hyggelig å bli utspilt og løpende etter. Det ble Martin Ødegaard som alle andre. Klasseforskjell er det eneste dekkende ordet for denne kampen. Forskjellen på oss og dem – nivå tre og en – er ikke blitt veldig mye mindre siden Stuttgart. Men de få gangene Martin Ødegaard hadde ballen så du hva kan gjøre – holde på den.

Det er Martin Ødegaard nesten alene om i det norske laget.

Det er noe på en tung kveld.

Og så ble han byttet ut med Moi Elyounoussi, akkurat som Tarik Elyounoussi ble byttet ut med Bjørn Maars Johnsen, fordi Lars Lagerbäck ville ha mer kraft i laget.

Og da ble det litt bedre.