IMPONERER UTLENDINGENE:  Den norske sensasjonelt sterke alpinsesongen imponerer utlendingene. Her er det sveitsiske Lara Gut som fulgte Aleksander Aamodt Kilde opp på premiepallen. De to vant verdenscupen i Super G. FOTO: AP Photo/Giovanni Auletta.
IMPONERER UTLENDINGENE: Den norske sensasjonelt sterke alpinsesongen imponerer utlendingene. Her er det sveitsiske Lara Gut som fulgte Aleksander Aamodt Kilde opp på premiepallen. De to vant verdenscupen i Super G. FOTO: AP Photo/Giovanni Auletta.Vis mer

Bare se: Han er vinterens klokeste norske idrettshelt

Når Norge er bedre enn noen gang i skisport, er det ok å lære seg hvorfor. Aleksander hjelper oss med det.

ETTER en vinter der norsk skisport har vunnet mer enn noen gang, er det tid for å lære av det som gikk riktig. Nå er det nok av fine folk som forteller hva som gjør at Norge skiller seg ut i internasjonal vintersport. Som Aleksander Aamodt Kilde for eksempel, den siste av de norske superalpinistene.

Gjennom hele denne eventyrlige vinteren har Aleksander heller snakket om lagkameratene Kjetil Jansrud og Aksel Lund Svindal enn seg selv når han er blitt bedt om å forklare suksessen. Ikke fordi 23-åringen er falsk beskjeden, men fordi han har skjønt hvilken sportslig sammenheng han står i:

- Når den tid kommer at jeg blir så bra som Jansrud og Svindal, skal jeg være klar. Da vil jeg innta samme rolle som de har hatt for meg og forsøke å formidle kunnskap videre, sa Aleksander til Dagbladet nylig..

For uten noen som vil dele på suksessen, blir det sjelden noe mer suksess.

DET er derfor det rause fellesskapet går som en rød tråd gjennom de siste tiårene med norske alpinframganger, og har gjort at et skimiljø med begrensete ressurser og ganske liten tilgang på talenter likevel har fått fram flere av de aller de største sportsnavnene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Konkret har det vært snakk om å bygge og dele kunnskap. I en sport der Norge historisk sett har vært utenfor, har dette underveis ofte skjedd med utenlandsk hjelp. Poenget har likevel vært at den nye kunnskapen er blitt forankret hos de beste, og at de igjen har brydd seg om de unge som kommer etter.

Dette har gjort mirakler med norsk alpinsport, men er egentlig greit å forstå.

FOR det meste av toppidretten bygger på det å dele erfaring og systematikk i treningsgrupper der de enkelte utøverne bryr seg om hverandre. Slik er det lett å se den menneskelige faktoren bak vinterens mange norske framganger. Den skinner i et jentelag i langrenn der de beste er de nærmeste vennene, løfter langrennsgutta gjennom en treningshverdag hvor hver enkelt tilfører fellesskapet sin styrke og har gjort at Norge igjen er blitt verdens ledende hoppnasjon.

Da er det på tide å avsløre bløffen om at suksessen i vintersport skyldes få konkurrenter og overlegne norske ressurser i de ulike grenene. Sannheten ligger i den nasjonale vinterkulturen; det at så mange leker på ski i så store deler av landet.

DET viktigste blir derfor å ta vare på hverdagsidretten. Det gjøres best gjennom en  demokratisk styrt idrettsbevegelse med mest mulig kraft til å ta fatt på den åpenbare klimautfordringen som truer enhver snøaktivitet.

Sjelden har Norges Skiforbund vært viktigere som kulturbærer. Midt i en tid der selve skibruken øker i de fleste aldersgrupper, er grunnlaget for leken mer utsatt enn på lenge. Etter hvert vil det gjøre flere skifolk til klimaaktivister, mens det foreløpig er snakk om å utvikle bærekraftig teknologi som kan gi kunstig snø der folk bor.

I TILLEGG står skiidretten overfor en tydelig demografisk utfordring med en raskt økende innvandrerbefolkning som må inkluderes i norsk vinterkultur. Skal ski fortsatt være selve folkeidretten har bevegelsen ikke noe valg; gledene må deles til flest mulige.

Resultatene fra toppidretten kan være så gode de bare vil. Om de ikke samler den norske befolkningen både foran TVen eller til selve aktiviteten, vil de etter hvert miste sin betydning.

Det gjelder det å ta konsekvensen av nå som norsk vintersport betyr mer enn noen gang.

SLIK GIKK DET I VERDENSCUPENE I SKI OG SKISKYTING VINTEREN 2015/16:

Langrenn, kvinner:
5 norske blant de 10 beste (Nr. 1,2,3,6 og 7). 8 nasjoner blant de 20 beste.
Langrenn, menn:
7 norske blant de 10 beste (Nr.1,2,3,6,8,9 og 10) 7 nasjoner blant de 20 beste.

Hopp, kvinner:
1 norsk blant de 10 beste (Nr.6). 11 nasjoner blant de 20 beste.
Hopp, menn:
4 norske blant de 10 beste (Nr.3,5,7 og 10) 7 nasjoner blant de 20 beste.

Kombinert:
3 norske blant de 10 beste (Nr. 4, 6 og 8) 7 nasjoner blant de 20 beste.

Alpint, kvinner:
1 norsk blant de 10 beste (Nr.10) 11 nasjoner blant de 20 beste.
Alpint, menn:
4 norske blant de 10 beste (Nr.2, 3, 5 og 9) 8 nasjoner blant de 20 beste.

Freestyle,kvinner:
1 norsk blant de 10 beste (Nr.3) 10 nasjoner blant de 20 beste.
Freestyle, menn:
1 norsk blant de 10 beste (Nr.6) 10 nasjoner blant de 20 beste.

Skiskyting, kvinner:
0 norske blant de 10 beste. 11 nasjoner blant de 20 beste.
Skiskyting, menn:
3 norske blant de 10 beste (Nr.2, 6 og 10). 8 nasjoner blant de 20 beste.

FELLES GLEDE:  Tidenes beste fartslag. Aleksander Aamodt Kilde med Kjetil Jansrud og Aksel Lund Svindal. I tillegg har Norge Henrik Kristoffersen som sin beste kjører totalt i verdenscupen. FOTO: Pierre Teyssot / Splash News.
FELLES GLEDE: Tidenes beste fartslag. Aleksander Aamodt Kilde med Kjetil Jansrud og Aksel Lund Svindal. I tillegg har Norge Henrik Kristoffersen som sin beste kjører totalt i verdenscupen. FOTO: Pierre Teyssot / Splash News. Vis mer