Bare småstjerner i sikte

I vinter ble norsk langrenn reddet av Bente Skari og Thomas Alsgaard. Nå har begge har gitt seg og aldri har Langrenns-Norge stått overfor en større utfordring.

Da Oddvar Brå omsider ga seg, var Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang allerede verdensenere. Da Dæhlie fikk så vondt i ryggen at han ikke orket mer, var Alsgaard mer enn moden til å føre seiersrekka videre.

Slik er det ikke i dag. Ikke hos gutta. Og ikke hos jentene.

Jevnt ustabilt

På guttesida har vi løpere som Frode Estil, Odd-Bjørn Hjelmeset, Anders Aukland og tore Ruud Hofstad som sikkert kan vinne renn neste vinter også. Men de er ikke stabile nok på topp, og framfor alt er de altfor ujevne i de forskjellige stilartene.

De har heller ikke den samlende lederegenskapen som løpere som Brå, Ulvang, Dæhlie og Alsgaard har hatt.

Unge Krister Sørgaard (32) som fikk herrelaget i fanget etter at trener Carl Henning Gran sa opp i går, har en voldsom oppgave foran seg skal han klare å holde liv i interessen rundt Norges nasjonalsport.

Tomrom

Dametrener Svein Tore Samdal er i en noenlunde lik situasjon. Men Samdal har rutine, og han har talenter.

Trolig klarer han å presse super-veteran Hilde Gjermundshaug Pedersen (38) til å ta et år til. Det kompenserer bitte litte grann for at både Bente og Anita Moen nå er borte. Men heller ikke mer.

For komét Marit Bjørgen er fortsatt langt fra moden til å overta den gule ledertrøya Bente Skari har abonnert på i flere år nå. Bjørgen er en råsterk sprinter med en motbakketeknikk som er unik. Foreløpig er hun ingen vinner over lengre løp.

Men hun kan fort bli det, og komplettert av unge løpere som Vibeke Skofterud, Kristin Størmer Steira og Jannicke Østby bør de norske jentene være seriøse medaljesankere under OL i Torino om tre år.

En gåte

Tre lederskikkelser har forlatt Langrenns-Norge på kort tid. Alle tre kom som overraskelser.

Jeg velger å tro det er tilfeldigheter og familiære årsaker som er grunnen. Langrenn-leiren har virket harmonisk i vinter, tildels dårlige (herre)resultater til tross.

Jeg har ikke registrert noen tegn til misnøye verken med komitesjef Hermof Bjørkestøl eller sportssjef Bjørnar Håkensmoen.

  • At Alsgaard ga seg var forståelig.
  • At Carl-Henning Gran sa opp er også til å forstå. I alle fall for den som har småbarn.
  • At Bente Skari gir seg derimot, er en gåte. I vinter har hun vært bedre enn noensinne, så god at hun faktisk savnet sine dopede og utestengte konkurrenter. Hun har hatt en unik motivasjon, selv i sin suverene ener-tilværelse. At hun gir seg nå, kommer som lyn fra klar himmel.

    Om hun ikke er gravid da.