TRENGER TID:  Jarle Pedersen har fått god treningskultur inn i et ungt lovende norsk mannskap. Men det skal mer til å komme tilbake som nasjonalsport. FOTO: Torbjørn Gønning/Dagbladet.
TRENGER TID: Jarle Pedersen har fått god treningskultur inn i et ungt lovende norsk mannskap. Men det skal mer til å komme tilbake som nasjonalsport. FOTO: Torbjørn Gønning/Dagbladet.Vis mer

Bare snø som teller

Ny verdensrekord til tross; Norge er fortsatt bare en skinasjon.

MENS et åpningsrenn i langrenn lett trekker 10, 12 000 tilskuere opp på snaufjellet, skal du ha en velbrukt fjernkontroll og flust med tid før du får se den andre store vinteridretten tilbake på nasjonal hedersplass.

En gang var hurtigløp på skøyter stedet for å bli sett om du var oppdatert nordmann og den allmenne sportsinteressen ble klokket av pr. runde. Nå må du være mer enn passe interessert for å koble 3.47,63 med ny verdensrekord og Norge.

MULIGENS fikk ikke det innerste internasjonale skøytemiljøet med seg tida heller. At Norge på sjetteplass på herrenes lagtempo med Sverre Lunde Pedersen (19), Håvard Holmefjord Lorentzen (19) og Kristian Reistad Fredriksen (18) samtidig setter ny bestetid for juniorer, er neppe en nyhet som skaker en sport som de siste årene er blitt vant til å få nye løpere rett inn i tetstriden.

Denne verdenscuphelga i Chelyabinsk var det for eksempel en ung belgisk rulleskøytemester som utfordret de aller beste nederlenderne på isen. Da blir det noe traustere at de norske tenåringene som dominerte junior-VM sist vinter, slår sine egne aldersrekorder lenger ned på resultatlista.

Slike prestasjoner fungerer bare til innvortes bruk for vårt eget skøytemiljø etter en sesongstart der de ivrigste nok trenger litt oppmuntring.

FOR VENTER DU på en norsk skøyterevolusjon skal du være av den tålmodige sorten. I høst har landslagssjef Jarle Pedersen minnet om at de lovende juniorløperne hans må få tid til å bli voksne. Målet er først Sotsji-OL 2014.

Foreløpig har treneren fått mer rett enn han kanskje liker, men ingen sesongevaluering skrives midt i november. Hverken for unggutta på landslaget eller for en treningstung Håvard Bøkko på Peter Muellers privatlag.

Det som derimot fortsetter, er den raske utviklingen av de klassiske skøyteløpene gjennom påvirkning fra sine yngre fettere på rulleskøyter og på kortbaneløp. Det er her den unge belgieren Bart Swings kommer inn.

20-ÅRIGE BART er bare ett år eldre enn Norges framtidshåp Sverre Lunde Pedersen, og gikk forøvrig sitt aller første internasjonale løp på is i fjor vinter. Før det var han kjent som verdensrekordholder på 10 000 meter på rulleskøyter.

Nå er framgangen formidabel. På 5 000 meter lørdag vant belgieren B-klassen på 6.25,54; vel to sekunder raskere enn Bøkko og nesten fem sekunder bedre enn Lunde Pedersen.

Slik er Bart Swings enda et eksempel på et toppmiljø som de siste årene er blitt kostant fornyet fra sine nærliggende idretter. Men altså ennå ikke fra Norge.

DET HENGER selvsagt sammen med at vi de siste tiårene har mistet hverdagstradisjonen med å gå på skøyter. Dette er ikke vår vinterkultur lenger.

Hos dominerende Nederland er det helt annerledes. Jorrit Bergsma, vinneren av helgas 5 000 meter, kommer for eksempel fra turskøytemiljøet der. Det er slik det blir like naturlig for nederlenderne å levere nye skøyteløpere både i dame -og herreklassen år etter år, som vi produserer skiløpere.

De to dobbeltseirene i langrennsstafett på Sjusjøen viser hvilken idrett som betyr noe i vårt eget vinterlandskap.

Den foregår på snø, og det er dessverre fortsatt usikkert om det kommer en ny norsk istid selv om ingen slår de norske juniorene