Bare to lag igjen

Da Viking ikke våget, kom luka som gjør at seriegullet ser ut til å bli en kamp bare mellom Start og Vålerenga.

MED HELE ÅTTE runder igjen, synes ikke sånt best på tabellen. Syv poeng er mulig å hente inn, men tror egentlig Stavanger-klubben på det selv?

I går ble laget stort sett stående igjen på egen banehalvdel gjennom hele førsteomgangen. Det er for smått for et fotballmiljø som er vant til stort.

Særlig fordi siddisene i løpet av sommeren har kjøpt seg enda sterkere.

SKJØNT siddiser? Nettopp innkjøpene er enda en grunn til å tvile på at dette Viking-laget har de ekstra kreftene som må pines ut for å hente inn de to tetlagene.

Riktignok er det lokale krefter som styrer i alle lagdelene: Egil Østenstad har vært strålende på topp i hele år, Brede Hangeland er en bauta sentralt på midten og Frode Hansen skal dirigere i backlinja.

Den holdt ikke i går, men ellers skulle så mange rutinerte lokale gutter være nok i en moderne, globalt orientert fotballbedrift.

DET SER bare ikke sånn ut. Der det helt Sørlands-dominerte Start løfter i flokk så det knaker i motstanderbeina og Vålerenga blir fulgt av Oslo-folket på alle norske og europeiske baner, er dette en Viking-utgave som hverken begeistrer seg selv eller andre.

Det trøkket kan komme seinere. Byen har fått stadion og fotballøkonomi til å finne tilbake til perioden på 1970-tallet, da Stavanger var norsk klubbfotball. Men letingen må få med seg en lokal debatt om identitet, og den praten får neppe noen lykkelig slutt i løpet av høstsesongen. Rent sportslig er det forresten greit nok.

BARE START OG VIF: To lag slåss om seriegullet, skriver Esten O. Sæther. Foto: Scanpix
BARE START OG VIF: To lag slåss om seriegullet, skriver Esten O. Sæther. Foto: Scanpix Vis mer

PÅ ULLEVAAL spilte de to gullkandidatene med de to mest internasjonalt meritterte trenerne. Ingen på Tippeliga-benkene har trenernavn som Roy Hogdson og ingen har spillererfaring på toppnivå som Henning Berg.

Kanskje denne bakgrunnen var litt av forklaringen på hvorfor det ikke var noe internasjonalt preg over spillet annet enn vissheten om at the winner takes it all.

Med mindre du er på bortebane som Viking da, og tok sjansen på å kalkulere deg fram til at ett poeng muligens var nok. Før pause så Stavanger-klubben i overkant kalkulerende ut med åtte utespillere drillet inn i to firere på tredve meter fra eget mål og bakover.

SÅNN ER det blitt trent i den tradisjonsrike fotballbyen i både vinter og vår, og sånn hadde laget møysommelig manøvrert seg opp som utfordrer til Start og VIF i kampen om seriegullet.

FC Lyn Oslo har fått sin kynisme i løpet av sesongen. Det er ingen tvil om at Henning Bergs måte å organisere laget på har vært en resultatmessig suksess.

I gleden over poengene har alt snakk om Lyn som et pentspillende, lekkert alternativ forstummet. Det er nok like greit. Det er vel ambisiøst å spille seg opp i Vålerenga-byen Oslo bare på estetikk og en finslig C i stedet for K i klubbnavnet.

I STEDET overtok Lyn tredjeplassen på at de tross alt våget mer. Oslo-laget kom fram på begge kantene og scoret et strålende vinnermål på det. Innlegget fra høyreback Daniel Theorin bak Vikings oppmarsjerte forsvarslinje var like vakkert som unge Kevin Larsens helhjertede løp inn til ballen.

Det har vært mye snakk om det unge i Lyn de siste sesongene. I år er den bevisste sportlige nasjonale ungdomssatsingen blitt overskygget av klubbledelsens håndtering av Mikel-saken.

Nå er John Obi Mikel formelt Lyn-spiller etter FIFAs juridiske avklaring, men i tillegg til å få nigerianeren på plass, gjenstår det en intern diskusjon om hvordan Lyn framstår som klubb etter denne farsen.

STABILE TOPPKLUBBER må ha mot og evne til å ta også slike vanskelige interne samtaler. Vålerenga har tatt et par av dem på vei til dagens utfordrerposisjon og Start er så samlet i medgangen at sesongen er nødt til å ende bra.

Da blir det for langt fram for resten.