Bare trist, RBK

Cupbomba på Lerkendal var ikke morsom engang.

Bare trist og pinlig.

Det er verdens enkleste ting å rakke ned på Rosenborg nå. Fristende er det også. Men jeg skal la være.

KLUBBEN har gitt meg for mye fotball-glede opp

gjennom åra til det. Og det er nettopp det som gjør gårsdagen så trist for en fotball-elsker.

Det er vondt å se at laget, som anført av Bent

Skammelsrud for ikke mange åra siden lekte seg med Real Madrid, lot seg skremme, ydmykes og slå ut av en kameratgjeng fra Hønefoss med middels fotballferdigheter men desto mer moral.

Det enseste positive en kan trekke ut av kampen i går, er at nå er det slutt. Jeg nekter å tro at handlingslammelsen på Lerkendal blir en dag eldre.

FOR AT BRATSETH og teamet hans har sovet i timen,

KLUBB I KRISE: Med Hønefoss-spillere jublende bak ryggen sitter en fortvilet Per Ciljan Skjelbred og depper etter flausa på Lerkendal. - De spilte som kjerringer. Det var bare håndveska som manglet, sier RBK-treneren.
KLUBB I KRISE: Med Hønefoss-spillere jublende bak ryggen sitter en fortvilet Per Ciljan Skjelbred og depper etter flausa på Lerkendal. - De spilte som kjerringer. Det var bare håndveska som manglet, sier RBK-treneren. Vis mer

er åpenbart. Kollapsen startet allerede i fjor sommer,

og har vært vedvarende inntil i går.

At tendensen ikke er behandlet med det alvoret den fortjente, er neppe noe å diskutere. Det kan slås fast.

Kjetil Kroksæther i Adresseavisa skrev i går en innsiktsfull kommentar. «Herjet av egen suksess«, het den. Kroksæther mener årsaken til Rosenborgs nedtur er klubbens tilsynelatende evige suksess. Sløvheten har sneket seg inn. RBK har klamret seg til det som var bra framfor å søke fornyelse, skriver Kroksæther.

Jeg tror han treffer godt.

DA ÅGE HAREIDE overtok Rosenborg, var det første han gjorde å sparke ikonet Bent Skammelsrud. Ikke nødvendigvis fordi Bent var for dårlig. Men for å sette en standard, vise at her ble det satt krav. Beinharde krav.

Den linja forsvant fra Lerkendal da Åge ble landslagstrener.

Ola By Rise var litt for mye en av gutta, og Per Joar Hansen har åpenbart ikke nok respekt i spillergruppa. Ryktene forteller dessuten om puslete treningsmengder i forhold til enkelte andre tippeligalag.

FOR NOEN dager siden skrev Rune Bratseth ny toårs- kontrakt med Ørjan Berg (36). Det er lett å forstå. Ørjan fortjener det jo liksom, med tanke på alt han har levert opp gjennom åra.

Men er det et riktig signal? Selvsagt ikke.

Det er ikke slik en kan drive fotball på topp internasjonalt nivå i dag. Ørjan skulle fått sin testimonial

og fått lov til å trappe ned i Bodø. Si hva du vil om

mannen som fotballspiller, men én ting er i alle fall

sikkert: Han blir i alle fall ikke bedre.

HVA SOM SKJER på Lerkendal i dag og i morgen vet jeg ikke. Men at noe skjer, er åpenbart.

Seinest for to dager siden, etter tapet mot Vålerenga, var resepten å ikke gjøre noen verdens ting.

Det holder ikke lenger.

Rune Bratseth har ansvaret, og utspillet.

Han må ta noen tøffe valg de neste dagene. Uansett må Bratseth være villig til å bryte med tradisjonene og postulatene på brakka. Han må tenke nytt og være villig til å hente krefter fra helt andre rekker enn eget lunsjbord.

Det mest nærliggende er å bytte trener. Det er alltid en enklere løsning enn å skifte spillerstall.

ROSENBORGS PROBLEM er at det ikke finnes så mange trenere som er kompetente, tøffe og kompromissløse nok til å jage fram gullysten i stappmette fotballspillere godt oppe i 30-åra.

Trond Sollied er opptatt. Dermed er det vel bare Tom Nordlie, Kjetil Rekdal og Ståle Solbakken som kunne klart noe slikt.

Det er bare å begynne å ringe.