Bare trist

71 landskamper, 20 mål - og et litterært sjølmål: Jan Åge Fjørtoft.

Boka «Elsket & hatet» innledes av forfatteren med at dyneløfting ikke står sentralt i manus.

Men under dyna bærer det, og det som finnes er ikke hyggelig lesning. Bare trist.

Det som står er helt sikkert sant. Men at sannheten var så drøy, det fortjener i alle fall ikke de unge fotballinteresserte.

For om dette er Jan Åge Fjørtofts virkelighet, så la oss håpe ingen tror at virkeligheten skal være slik.

Så råtten, som i denne boka, kan da ikke verden være, sjøl for en profesjonell fotballspiller:

  • «Østerrike er et land hvor du som kjendis kan gjøre hva du vil, og bestikkelser er helt vanlig. Hvis Marianne og jeg plutselig bestemte oss for at vi skulle gå på konsert, var det bare å stikke en 50-lapp i lomma på en vakt, og vi slapp inn - uansett hvor fullt det var.»
  • «Etter at Marianne hadde tatt frisørutdannelsen sin i Østerrike, ville hun gjerne ta seg jobb. Vi søkte 3-4 ganger om arbeidstillatelse, men fikk avslag hver gang. En kjenning i Rapid-miljøet fikk høre dette. «Gi meg 2000 kroner og passet ditt, så fikser jeg det,» sa han. Og tre dager seinere kom passet med alle nødvendige stempler i orden.»
  • Jan Åge Fjørtoft forteller om en tung periode i Rapid Wien. Da fikk han klubbsekretæren i klubben til å utgi seg for en journalist - som ringte enten til VG eller Dagbladet for å fortelle hvor bra Fjørtoft hadde spilt.
  • Som ung ble Jan Åge Fjørtoft danket ut av andre spillere på guttekretslaget. Han spør i denne boka: «Hvor er alle disse spillerne nå? Med få unntak nådde de ikke engang opp i den lokale toppfotballen?»
  • Den nye landslagstreneren, Nils Johan Semb, har spillerne allerede ledd bak ryggen på. Han forklarte, ifølge Fjørtoft, hvordan veteranen Rune Bratseth skulle opptre på dødballsituasjoner.
  • Og her er Jan Åge Fjørtofts forklaring på at han ikke har spilt for en internasjonal toppklubb: Tilfeldighetene råder mer enn kvalifikasjonene.

En blomst til Hilde Berg, kona til Henning Berg, for hennes bidrag i boka. Replikken kom da Henning sa han ville gitt høyrehånda si for å vært med videre i VM: «Jeg hadde ikke klipt negla mine engang,» sa fotballkona Hilde.