Bare vent til torsdag

Om ikke Tyskland så ut som et vinnerlag, kan det meste være snudd om et par dager. Esten O. Sæther kommenterer.

DETTE VAR nabokampen som i oppladningen egentlig ikke har dreid seg så veldig mye om fotball. Det har knapt vært noen vits med sportslige analyser når enhver som kan lese en lagoppstilling vet at ikke en eneste spiller i dene østerrikske EM-troppen hadde vært i nærheten av å få bli med den tyske spillerbussen bort til deres forlegning.

Dette ble proff A mot proff B og derfor har fotballinteresserte over hele Europa det siste døgnet i stedet blitt fortalt viktigere historier fra det forrige århundre dengang nabofolkene var alte kameraden anno 1938 eller dengang de husket det gamle vennskapet og spilte en av sportens mest umoralske spill for å komme videre sammen under VM i 1982.

DENGANG satt jeg nede i Spania som absolutt nyutdannet historiker og ble så sint over mangel på rettferdighet at jeg koblet den kunnskapen jeg akkurat hadde pugget med det utspekulerte narrespillet som ble prestert av begge lagene på banen. Det ble en noe svulstig kommentar om et Anschluss nummer to som i etterpåklokskapens lys med fordel kunne vært uskrevet. Fotballen kan være stor, men ikke så stor.

Da er det bra å se at noen andre mestrer de svulmende følelsene bedre. Som for eksempel de to iltre landslagstrenerne Hickersberger og Löw. Etter sin interne hanekamp om lekeplassen i det oppmerkete trenerfeltet ble desendt av banen i ribbet utgave som Tuppen og Lillemor, men gjenvant fatningen allerede på vei opp til tribunen:

- Skitt au; det er bare et nabooppgjør i fotball, tenkte de og ga hverandre neven der og da.

Da kampen var ferdig endte det med en hjertelig klem.

FOR dette var jo strengt tatt ingen kamp.

I over en uke har østerrikerne puslet med stolthet rundt mesterskapet sitt; hygget seg med alle de glade gjestene, fornøyd kalkulert antall halvlitere med øl de har solgt, men egentlig ledd av sine egne sjanser i selve turneringen. Dette var gutta som fikk være med å spille fordi de stilte med ball og bane. Så mye mer hadde de ikke å vise til etter to år med treningskamper og fattige to seire.

VENT OG SE: Bortsett fra et dunderverk av et Ballack-frispark til 1-0, er det fortsatt ikke mulig å se at dette var det samme lag som marsjerte opp som EM-favoritt i åpningen mot Polen for snart halvannen uke siden, skriver Esten O. Sæther om Tyskland. Men det kan fort endre seg.
VENT OG SE: Bortsett fra et dunderverk av et Ballack-frispark til 1-0, er det fortsatt ikke mulig å se at dette var det samme lag som marsjerte opp som EM-favoritt i åpningen mot Polen for snart halvannen uke siden, skriver Esten O. Sæther om Tyskland. Men det kan fort endre seg. Vis mer

Men i fotball er det en stadion for drømmenes teater i de fleste byer. Også Wien. Da tyskerne hadde bommet på mest utrolig vis, var det tid for vertenes egne gutter. De kom med tro, håp og dårens kjærlighet for å oppfylle drømmen helt på egen hånd.

Da kunne det ikke gå.

DET GJORDE det heller ikke, men i alt skuespillet rundt det som egentlig ikke var noen reell fotballkamp, forsvant også de gode tyske ferdighetene.

Bortsett fra et dunderverk av et Ballack-frispark til 1 - 0, er det fortsatt ikke mulig å se at dette var det samme lag som marsjerte opp som EM-favoritt i åpningen mot Polen for snart halvannen uke siden.

Da er det lett å tro at du så noen syner den gangen, om du ikke har sett Tyskland humpe i gang internasjonale turneringer før.

NÅR ryktene begynner å gå om intern tysk krangel i garderoben, er det historisk sett et tegn på at det kommer spillemessig framgang.

Denne gangen gjelder det rivaliseringen mellom spissene Klose og Gomez som kan ende sammen i Bayern Munchen før de egentlig har lyst til det. Ifølge de som visstnok vet, da.

Det finnes selvsagt sikrere ting å tro på. At tysk fotball generasjon etter generasjon skal hente det beste ut av seg selv etter noen dårlige dager på spillerhotellet, blir i overkant mytisk. Likevel er det noe i den fysiske tyske fotballkulturen som uansett trigges under høyt blodtrykk, og der er dagens utgave ikke noe unntak.

Bare vent til torsdag

Mens EMs beste lag hittil har vært de som kommer med mange av den lette, lekne spillertypen, kommer Ballacks lagkamerater desidert best med muskler og fullt kjør. De har ikke klart å holde trykket i mer enn en kamp hittil, men den var til gjengjeld så overbevisende at jeg ikke hadde satset alle feriepengene på portugisisk seier i torsdagens kvartfinale.

DET er den tyske venstresiden som kommer til å gi Portugal mest trøbbel. Når Lukas Podolski kommer tidlig inn derfra og kobles med den korte stikkeren fra ballfordeler Ballack, er det nesten alltid noe godt på gang. For langs den vidåpne venstrekanten løper Lahm fram. Denne kvelden møter han ikke en østerriksk B-spiller, men Jose Bosingwa; en annen av EMs absolutt beste sidebacker.

Det er da det virkelig blir fotballkamp igjen, og det er garantert noe annet enn en høflig nabofest.

Bare vent og se til torsdag.