LANG REISE: For to år siden spilte Mamadou Coulibaly (til høyre) fotball i gatene i Senegal. Nå imponerer han for det italienske laget Pescara. Foto: Tim Rogers / rex / shutterstock / NTB / Scanpix
LANG REISE: For to år siden spilte Mamadou Coulibaly (til høyre) fotball i gatene i Senegal. Nå imponerer han for det italienske laget Pescara. Foto: Tim Rogers / rex / shutterstock / NTB / ScanpixVis mer

Serie A

Båtmigrant (18) lever ut fotballdrømmen i Italia

For to år siden pakket Mamadou Coulibaly en ryggsekk og forlot familien og hjemmet i Senegal. Nå er han i ferd med å etablere seg som fotballproff i den italienske toppdivisjonen.

19. mars kom debuten for Pescara med 20 minutter som innbytter borte mot Atalanta. Og i helgen spilte den unge midtbanemannen hele kampen (1-1) mot storlaget Milan.

Veien dit har vært lang og strabasiøs. Mye tøffere enn for de fleste fotballspillere som snakker om alt de har måttet ofre for å nå toppen.

Tøff reise

Ferden gikk fra Senegal via en havn i Marokko til Marseille, Grenoble, Livorno, Roma og - til slutt - Pescara. Foreldrene trodde 16 år gamle Mamadou var død. Det kunne han også vært om båten som fraktet ham over Middelhavet hadde sunket. Den unge mannen kan nemlig ikke svømme.

- Jeg dro med bare en ryggsekk. Jeg fortalte det kun til Mamadou, min beste venn. Foreldrene mine trodde jeg var på skolen da. Jeg slo av telefonen og ringte dem ikke på tre-fire måneder. De trodde jeg var død, forteller Pescara-proffen til avisen Gazzetta dello Sport.

Og fortsetter:

- Jeg dro med buss og kom meg på båten. Jeg hadde kjøpt billett fra Dakar til Marokko, og det var ikke farlig. Senere ble det verre. Jeg sov i havnen i Marokko og hadde ikke penger.

Fulgte drømmen

Redningen ble en mann som flere ganger så Coulibaly sove på gaten. Gutten fortalte at han ville komme seg til Europa.

- Etter noen dager kom han tilbake. Han jobbet på en båt som skulle til Frankrike og sa jeg kunne bli med. Det var ikke farlig, men jeg kan ikke svømme. Om båten hadde sunket, ville jeg ha omkommet, sier han.

Coulibaly fikk bo hos tanten sin i Grenoble en stund, men målet var å bli fotballproff. Han måtte komme seg videre. Men uten noen gyldige papirer ble det ikke lett.

- Starten i Livorno var det vanskeligste. En mann tok meg med for å presentere meg for noen lag. Så våknet jeg en dag på et hotell, og mannen var borte. Jeg hadde ikke penger, jeg kjente ingen, og jeg kunne ikke snakke italiensk.

Stjerneframtid?

Det store vendepunktet kom da han ble tatt inn i et fosterhjem i Montepagano et stykke nord for Pescara. Han fikk prøvespille for fotballklubben, og kort tid etter fikk han kontrakt. A-lagsdebuten kom etter kun to kamper for juniorlaget.

- Jeg har lært meg å spille på gaten. Resten kommer fra TV. Jeg har alltid sett mange kamper og lært meg bevegelsene. Å spille fotball faller meg naturlig, sier han.

Pescara ligger sist i Serie A og rykker etter alt å dømme ned. Men Coulibaly blir neppe lenge på nivå to. Mot Milan var han en av banens beste - i sin andre proffkamp.

NTB