Beckham - viktigst i VM

DAVID BECKHAM har vært nest sist på tre av Englands fem scoringer i VM. På den fjerde var han helt sist. Med andre ord: Beckham har vært uhyre viktig. Men ikke spesielt god. Høyst middels faktisk. Slik sett er kaptein Beckham en utmerket representant for sitt lag. For England har heller ikke vært spesielt gode. Men de har vært spesielt effektive.

Det betyr antakelig ett av to:

  • Enten har England hatt flaks som har kommet så langt i VM.
  • Eller så har England et lag som ennå ikke har fått vist sitt beste.

FORTSETTER VI å la Beckham personifisere Englands utvikling i VM-sluttspillet, så er det ingen tvil om svaret:

England har fortsatt mye å gå på. Akkurat som Beckham selv.

Hvor mye, vet vi litt ut på formiddagen kommende fredag. Da har England spilt kvartfinale mot Brasil - forutsatt at Brasil slår Belgia i morgen.

  • Og én sak virker ganske klar: Det blir ikke noe mer VM-spill på England hvis de ikke er i stand til å finne maksformen på disse dagene. 2002-årgangen av Brasil krever ikke bare en motstander i verdensklasse for å bli sendt hjem. Den trenger en motstander i verdensklasse som også er i form.

Foreløpig har ikke England vist at de er noen av delene.

MEN ENGLAND har likevel vist kvaliteter som kan sende dem helt til Yokohama og VM-finalen 30. juni. Det er noe trygt og solid over laget. En grunnleggende kvalitet som gjør at England vil spille jevnt med hvem som helst, og - med litt flaks og litt skjulte reserver - slå hvem som helst.

INNTRYKKET HAR naturligvis noe med Sven-Göran Eriksson å gjøre. Både personligheten hans og trenerkvalitetene hans. Når den gamle Liverpool-helten Sammy Lee hopper like brei som høy foran tv-kameraene for å feire Englands mål, skimtes Eriksson i bakgrunnen.

Med en kort, behersket jubelbevegelse - før han retter på sveisen og slipset, vel vitende om at han når som helst kan være verdens mest beglodde menneske.

DENNE PERSONLIGHETEN overfører han til sitt lag. Det kalkulerte, nøkterne og sindige. Naiviteten og den tidvis utålelige engelske selvgodheten har kommet i bakgrunnen. Det er slutt på tida da England trodde de kunne spille ballen langs bakken som søramerikanerne - bare enda litt bedre.

Nå er England et taktisk klokt, defensivt solid lag med masse kontringsstyrke. Ikke så spennende i utgangspunket. Slett ikke spennende i praksis heller så langt i VM. Men effektivt. Som i åttedelsfinalen mot Danmark.

RIKTIGNOK ga Danmark bort seieren før tonene fra nasjonalsangene hadde stilnet. Men keepertabben og markeringssvikten og den generelle sløvheten i det danske forsvarsarbeidet til tross: England vant veldig fortjent. Bare mye enklere enn forventet. Et rettferdig 3-0-resultat i en åttedelsfinale forteller om en maktdemonstrasjon.

Og ekstra sterkt virker det hvis vi holder på oppfatningen om at England ikke har vist sitt beste ennå.

TYSKLAND AVANSERER i VM. Som forventet, etter at den tyske fotballsjela kom til uttrykk da laget fikk en mann utvist i gruppefinalen mot Kamerun - og Tyskland svarte med å spille sin beste fotball så langt i VM. Inntrykket ble forsterket i går. Med en scoring noen minutter før slutt i en trøtt fotballkamp, preget av et forsiktig, fantasifattig og karantenepreget Tyskland.

Bare en tysker kan elske dette laget. Vi andre klarer i beste fall å beundre vinnerkulturen.