Bedre enn noen gang

BILBAO (Dagbladet): Athletic Bilbao - Rosenborg 1-1. Hva skal man si om et lag som slipper inn et møkkamål, har en nesten lam høyreside, og likevel fortjener minst uavgjort borte mot Athletic Bilbao? At laget har mye å gå på - og følgelig virker bedre enn noen gang.

September har vært en fæl mesterligamåned for Rosenborg. Overgangen fra Tippeliga til Mesterliga har som regel endt i en guffen følelse av at det er et slaktoffer som skal slepes rundt i den aller gjeveste turneringen.

Men Rosenborg har alltid kommet tilbake. Nesten like overraskende som overbevisende. Og med større kvalitet for hver eneste sesong på dette nivået.

Ett poeng på åpningsdagen av Mesterligaen handler derfor om mer enn et strålende resultat. Det handler om at Rosenborg har taklet enda en vrien utfordring:

  • Overgangen fra en middels motiverende Tippeliga til et oppgjør i den europeiske superklassen.

Og morsomst: Hvis Rosenborg hever seg de nevnte hakkene ut over i Mesterligaen, så handler dette plutselig om en ny høst og vinter med forventninger ut over det å banke de beste hjemme på Lerkendal.

Rosenborgs resultat i går var sannsynligvis det best oppnåelige borte mot uhyre hjemmesterke Athletic Bilbao. Det vil Juventus og Galatasaray bekrefte seinere i høst.

Forventninger

Men prestasjonen var ikke like strålende.

  • Det forteller noe om et lag som er i stand til å slite seg til et mer enn et anstendig resultat selv om ikke alt fungerer. Det skaper trygghet.
  • Og enda gledeligere: Det forteller om et lag som er i stand til å prestere enda bedre enn å spille uavgjort borte mot Athletic Bilbao. Det skaper enorme forventninger.
  • Læreguttinnstillingen i en del avgjørende situasjoner.
  • En høyreside som foreløpig ikke holder mesterligastandard.

For visst avslørte Rosenborg et par klare svakheter i går. Den første kan lukes vekk:

Den andre kan bare en naturlig utvikling rette opp:

Unødvendig

Mini og Christer Basma er personifiseringen av læreguttene. Mini ødela flere gode kontringsmuligheter med løsninger han aldri ville valgt hjemme i Tippeligaen. Og Basma startet rekken av uhell før 0-1-målet med et innkast kjemisk fritt for rutine:

  • Hardt, kort, i hoftehøyde og inn i banen. Erik Hoftuns påfølgende helbom var ikke annet enn en real tabbe.

En del svake klareringer og unødvendige balltap i første omgang, fortjener også læreguttstempelet.

Alt han trenger

I fjor var høyresida til Rosenborg lagets kanskje største styrke. Foreløpig er det lagets svakhet. Vegard Heggem og Harald Brattbakk er erstattet av Christer Basma og Børge Hernes. Bare Roar Strand er med fortsatt.

Men Rosenborg har en utmerket evne til å jobbe fram internasjonale toppspillere. Høsten vil vise om de klarer det igjen. Grunnlaget er godt nok:

  • Basma har den defensive tryggheten i kroppen, og vil snart framstå som en klippe på høyresida. De offensive kvalitetene er derimot ikke like klekkeferdige.
  • Børge Hernes har alt han trenger for å lykkes på dette nivået - bortsett fra trua. Han kan stikke fra hvem som helst - akkurat som han gjorde borte mot Brügge. I går gjorde han det aldri. Hernes er foreløpig en gjemt ressurs på dette nivået. Men internt i Rosenborg snakkes det om et talent på høyde med Vegard Heggem...

Gode dagene

Kanskje har Rosenborg gjort oss uforskammet bortskjemte, men vi påstår at laget tok ett poeng borte mot Athletic Bilbao på en litt over middels dag. Da er det bare å glede seg til de virkelig gode dagene.

Og en ting er sikkert med Rosenborg: Det kommer alltid noen av dem på Lerkendal.