Bedre enn noen gang

TRONDHEIM (Dagbladet): Hadde fotball vært helt rettferdig, så hadde Rosenborg hatt fire poeng mer - og vært klar for neste runde i Champions League allerede. Men: Da hadde vi ikke i går kveld sittet igjen med følelsen av å ha sett tidenes mest underholdende - og kanskje beste - fotballkamp på norsk jord.

I de linjene du allerede har lest, ligger også dette:

  • Rosenborg har aldri vært bedre enn akkurat nå.

Vi har antydet muligheten helt siden John Carew og Ørjan Berg ble klare for Rosenborg. Etter tre kamper i Champions League tør vi påstå det.

  • Til tross for at Rosenborg resultatmessig ikke har innfridd på Lerkendal.
  • Og til tross for at klubbens umiddelbare framtid i Champions League fortoner seg litt mer usikker enn vi kunne ønske.

Det første forteller heldigvis ingen ting om Rosenborgs kapasitet for tida. Det andre dokumenterer bare det som allerede er nevnt: At fotball ikke alltid er rettferdig.

Se for eksempel på sjansefordelingen:

  • Rosenborg hadde fem sjanser før det var gått åtte minutter, blant annet et skudd i stanga fra Mini.
  • Rosenborg hadde 13 totalt, blant annet et skudd i tverrliggeren fra John Carew - og totalt fem mer enn Borussia Dortmund.

Burde vunnet

Heldigvis utliknet Boavista mot Feyenoord - og sørget for at Rosenborg forble ett mål foran Borussia Dortmund på tabellen. Det kunne vært ytterligere noen mål og poeng.

  • Fordi Rosenborg i rettferdighetens navn skulle ha vunnet mot Feyenoord for en uke siden.
  • Og fordi Rosenborg i rettferdighetens navn burde ha vunnet i går.

Det forteller oss at Rosenborg er minst like gode som før på Lerkendal. Borteseieren over Boavista i Champions League-premieren forteller oss noe om at Rosenborg kanskje er blitt enda bedre på bortebane.

Pusling

Men viktigst og gledeligst: Det som skjedde i går forteller oss noe om at Rosenborg er bedre enn noen gang.

Og at enkelte inngrodde oppfatninger om tysk fotball ble røsket opp med røttene og spredd med vinden fra overgangene til Rosenborg.

  • Borussia Dortmund er kanskje Tysklands beste lag. I en drøy time ble de rundspilt av Rosenborg. Sjelden har jeg sett Rosenborg kjøre over et lag på samme måte som før pause i går - og aldri på dette nivået. Rosenborg gikk til pause med et tosifret antall sjanser.
  • Jürgen Kohler er fortsatt ansett som en av verdens beste markeringsstoppere. Mot John Carew ble han en bevegelseshemmet pusling. Carew scoret et praktfullt mål, skjøt i tverrliggeren og var innblandet i alle sjansene i de vanvittige åpningsminuttene.
  • Tyske fotballag er i utgangspunktet ekstremt vanskelige å slå. Og det er nærmest opplest og vedtatt at de ikke gir fra seg en ledelse. I går ga de fra seg en ledelse på to mål. Ikke fordi de slurvet eller sovnet eller ikke tok Rosenborg på alvor.

Kun fordi de møtte en aggressivitet, et tempo og en presisjon de ikke var i nærheten av å matche før i de siste 20 minuttene - uansett hvor desperat de forsøkte. Det er et sensasjonelt faktum.

Da var Rosenborg i ferd med å løpe seg tomme. Bortsett fra Roar Strand, som løp så mye og så fort at selv ikke krampa klarte å ta ham.

Ingen frykt

Men Strands ekstreme offervilje er ikke unik for Rosenborg. Det unike er at alle gjør det samtidig. Gang på gang - og med stadig større overbevisnining. Derfor er det heller ingen grunn til å frykte at de gjenstående kampene skal ødelegge avansementet i Champions League, selv om to av kampene går på bortebane.

Tidenes beste Rosenborg-lag er modne for å henge med i Champions League til langt ut i år 2000. Men da fortjener de litt rettferdighet.