Bedre og bedre

Rosenborg er forlengst friskmeldt. Nå er også resten av Tippeligaen bra.

DA RBK MISTET grepet i fjor, startet diskusjonen om nivået på den norske klubbfotballen var synkende. Sett i forhold til trøndernes glansperiode, var det enkelt å oppdage at serievinneren ikke holdt samme nivå. Det skulle nesten bare mangle:

• RBK på sitt beste seint på 90-tallet var et lite norsk fotballmirakel, bortsett fra at klubben hadde mer angrepsstruktur enn glødende tro bak seg.

Derimot var det generelle nivået på fjorårets Tippeligaen bra nok.

Start løftet den fysiske fotballen til et nytt nivå med sin ekstreme løping og flere av de største klubbene som Viking, LSK og Lyn nærmet seg ok europeisk standard i kraft av økte ressurser.

DET ER NETTOPP størrelsen på den totale klubbsatsingen som kommer til å presse nivået nok et hakk oppover i år.

La gå at den manglende klarheten i spillopplegget på flere trenerbenker gjør at mange ikke får maksimalt ut av mulighetene. Men den nye rikdommen hjelper.

Akkurat som Aalesund i kraft av det imponerende tilskuertekket tilsynelatende er på rask vei tilbake til toppserien, gir bedre treningsmuligheter og bredere staller tippeligaklubbene en unik sjanse til sportslig framgang.

DET VAR litt av den oppturen det var mulig å ane bare på trøkket i toppkampen på Ullevaal.

For om det både manglet både mål og litt mening mellom VIF og RBK, holdt tempoet og duellene god internasjonal standard.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette var en fin fotballkamp som fort hadde endt med hjemmeseier om dommer Per Ivar Staberg hadde dømt riktig da Mikael Dorsin tok dobbelt håndgrep på Morten Berre i straffefeltet.

Kanskje har Staberg sett Berre falle litt for lett litt for ofte, eller kanskje syntes han RBK egentlig var for bra til å tape dette toppoppgjøret.

Det første er riktig, men det siste er heldigvis feil.

SELV OM Per-Mathias Høgmo utvilsomt har fått selvtillit og rytme tilbake i klubben, er Tippeligaen annerledes enn den utgaven RBK vant 13 ganger på rad.

Trønderne også.

Der RBK tidligere helst vant på sitt overlegne, offensive spillsystem, er de nå angrepsmessig best organisert - men ikke så mye mer.

Mot VIF tok det 50 minutter før den første målsjansen kom på den tradisjonelle andrebevegelsen; det vil si at ballfører bevisst lar det første offensive løpet passere for så direkte å utnytte den neste planlagte sjansen som dette løpet har gitt.

GAMLE RBK var en gledesorgie i slike andrebevegelser. På Ullevaal kunne denne første sjansen ha gledet Steffen Iversen med en spesiell hjemkomst etter at Torstein Helstad hadde løpt ham fri alene på femmeteren. Det gikk ikke slik, og det kommer ikke til å gli lekende lett i fortsettelsen heller.

Til det har trønderne sluppet til litt for mange høyst individuelle spillere, mens resten av Tippeligaen er blitt for bra.

SERIEMESTER VIF vil også i år bidra til det. Det er lett å se at klubben har et avslutningsproblem som skyldes manglende spisstyper og for lite angrepsstruktur, men det er like enkelt å legge merke til de høye forsvarsferdighetene og det flotte kollektive trøkket. Til sammen gir det plattformen for nok en jubelsesong.

Poenget er å skjønne at suksess ikke bare er mulig, men også sannsynlig.

Oslo-klubben har skaffet seg alle ressurser den trenger til å prege utviklingen av norsk klubbfotball i år framover. Da er noen vintermåneder med skadete spillere pluss salget av Steffen Iversen, for lite til å feie vekk selvtilliten som er bygget opp gjennom de siste sesongene.

PÅ ULLEVAAL så det ut som om i hvert fall spillerne hadde tatt akkurat det poenget.

Og om det ikke rakk til tre poeng, var det en opplevelse som holder til å løfte nivået på norsk fotball videre.

RBK vinner kanskje årets Tippeliga, men det ser enda mer ut som om dette blir en god serie.

HØYT NIVÅ: Tempoet og duellene holdt god internasjonal standard, skriver Dagbladet.nos kommentator.