LYKKELIG SLUTT: Etter den sensasjonelle dommen i Idrettens Voldgiftsnemd (CAS) ordet det seg. Vladimir Putin og Russland får tilbake de fleste av OL-medaljene sine og IOC-president Thomas Bach slipper å irritere sin nære allierte. FOTO: EPA/Barbara Walton.
LYKKELIG SLUTT: Etter den sensasjonelle dommen i Idrettens Voldgiftsnemd (CAS) ordet det seg. Vladimir Putin og Russland får tilbake de fleste av OL-medaljene sine og IOC-president Thomas Bach slipper å irritere sin nære allierte. FOTO: EPA/Barbara Walton.Vis mer

Russland vant ankesaken i CAS

Begge får det som de vil: Jukset lønte seg for Russland

28 av de utestengte går fri fordi CAS snakker med to tunger.

JUKSET lønte seg for Russland. Dagens sensasjonelle avgjørelse i Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS) innebærer at landet får tilbake de fleste medaljene de ble fratatt etter avsløringen av dopsvindelen før og under Sotsji-OL. I tillegg oppheves utestengelsen av Alexander Legkov, Maxim Vylegzhanin og 26 andre av nasjonens største vinterhelter.

Det skjer samtidig som CAS-dommerne understreker at de ikke hadde noe mandat til å uttale seg om selve statsjukset. Deres oppgave var begrenset til å vurdere bevisene i de 39 individuelle ankesakene.

I praksis betyr det at utestengelsen av Russland fra vinter-OL blir stående, mens selve resultatet av denne svindelen er juridisk godkjent av den høyeste domsmyndigheten i internasjonal idrett.

Det er en rettstilstand det blir vanskelig for idretten å leve med.

IKKE minst er det høyeste domssystemet selv i trøbbel. Selv før begrunnelsen for de individuelle sakene foreligger, er det lett å se at CAS i denne saken snakker med to tunger. Det er ikke mange måneder siden to ulike juryer gikk igjennom den samme problemstillingen om individuelt juridisk ansvar for statlig dopsvindel, bare for å komme til en motsatt konklusjon. Dengang godkjente CAS bevismaterialet til den canadiske jusprofessoren Richard McLaren også når det gjaldt individuelle saker.

Dette skjedde først i den fellende dommen mot den russiske tresteghopperen Anna Pyatykh. Her slo den erfarne danske CAS-dommeren Jens Evald fast at bare det å stå på lista over de utvalgte stjernene som fikk den spesielle statlige dopblandingen; den såkalte «Hertuginnen», kunne være nok for å bli dømt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Litt seinere ble den populære 5-mils mesteren Alexander Legkov frakjent all troverdighet da CAS behandlet spørsmålet om hvor lenge langrennsløperen kunne være suspendert før det internasjonale Skiforbundet (FIS) startet en rettssak mot ham:

- McLaren-rapportene inneholder nok bevis for at det fantes en bank med ren urin fra de russiske OL-utøverne og at Alexander Legkovs urin var lagret der, konkluderte CAS, og avfeide Legkovs forklaring om at denne urinen i så fall måtte stamme fra de medisinske undersøkelsene han fikk gjort hjemme i Moskva.

CAS-dommerne mente derimot at olympiamester Alexander Legkov måtte ha skjønt hva urinen hans skulle bli brukt til fordi dette lageret ble bygd opp på svært utradisjonelt vis. I McLaren-rapportene ble det beskrevet hvordan dopinglaboratoriet i Moskva samlet inn disse prøvene ved hjelp av såkalte «ikke medisinske beholdere», for eksempel på en Cola-flaske.

sier fire andre CAS-dommere i de to panelene som har behandlet ankesaken, at McLaren-bevisene ikke har samme vekt i individuelle saker som i avgjørelsen mot Russland.

Det i seg selv er ikke oppsiktsvekkende. McLaren-rapporten var jo i utgangspunktet fra hans side lagt opp som et oppgjør mot den russiske staten. McLaren selv var imidlertid overbevist om at det han fant også måtte få juridiske konsekvenser for den enkelte utøver. Det synet deler ikke disse nye CAS-dommerne.

De opphever 28 av utestengelsene, og også den mot Alexander Legkov som altså CAS tidligere i realiteten har bekreftet. Det siste viser tilfeldigheten i selve CAS-systemet der et stort antall dommere veksler på å ta de ulike sakene. Et fast panel ville gitt større forutsigbarhet.

DET som derimot er lett å se er at også IOC-president Thomas Bach har fått det som han vil. Det var denne mektige tyskeren som først fikk stoppet utestengelsen av Russland rett før Rio-OL 2016 etter at McLarens første rapport beviste den russiske statssvindelen.

Da dyttet Bach og den olympiske bevegelsen ansvaret over på de enkelte internasjonale særforbundene. Der var de fleste lite interessert i å starte individuelle straffesaker mot russiske dopere. Det kunne jo ødelegge samholdet og inntjeningsmulighetene i sporten.

Denne frykten for å utfordre Russland har siden preget internasjonal idrett. Til slutt var det bare motet innad i to av IOC sine egne komiteer som gjorde at det rett før jul ble en dels kosmetisk reaksjon på det som skjedde i Sotsji. Bach ble da med på en utestengelse av Russland, men dekket det rettslige oppgjøret etter skandalen ved å åpne OL for de enkelte russiske utøverne.

er sminken vasket vekk. Bachs sin plan om å redusere skadevirkningene på Russland, har fungert bedre enn han kunne ha drømt om. CAS har bestemt at de fleste av de individuelle russiske utøverne likevel skal gå fri. Vel fikk de medaljene sine i sist OL på grunn av statlig svindel, men den svindelen var ikke deres skyld.

Dommen etterlater en olympisk idrett i fullt kaos og med minimal troverdighet i hele den vestlige verden. Alt kunne vært unngått om IOC hadde fulgt rådet fra de virkelige dopingjegerne i de uavhengige nasjonale antidopingbyråene og utestengt både Russland samt alle russiske utøvere.

Det gjorde ikke IOC, og fikk det akkurat som de sterkeste kreftene i denne bevegelsen legger opp til.

At juks av og til skal lønne seg.