Marit Bjørgen:
Bekymret: - Samfunnet har endret seg
Marit Bjørgen takket nei til toppidrettsgymnas, trente mindre organisert enn de andre på juniorlandslaget og ga seg ikke med håndball før hun var 18 år. Likevel ble hun tidenes beste langrennsløper. Nå deler hun flere av metodene fra oppveksten som la grunnlaget for tidenes karriere.
114 individuelle verdenscupseire, 18 VM-gull og åtte OL-gull.
Ingen langrennsløper har noensinne vunnet mer enn Marit Bjørgen.
Ingen vinterolympier har vunnet mer enn Marit Bjørgen.
42-åringen fra Rognes er et fenomen innenfor idretten.
Men hvorfor ble akkurat hun best?
Svaret på det spørsmålet er selvsagt sammensatt.
Denne artikkelen tar for seg hva som formet og bygde eneren Bjørgen i barndommen og oppveksten.
Bjørgen ble tidenes beste med helt andre virkemidler enn det mange tenker er fasiten for ambisiøse barn og ungdom.
Bjørgen: - Vi får mindre aktive barn
Selv er hun noe bekymret for samfunnsutviklingen og hvordan det påvirker dagens barn.
- Samfunnet har endret seg. Den frie leken, uorganisert trening, er ikke der i like stor grad lenger. Vi får mindre aktive barn. Det er kanskje mer spesialisering, der barn kan trene fotball i organisert trening sju dager i uka. Det blir kanskje litt ensformig. Jeg er for allsidighet og gjerne uorganisert trening på løkka eller i skibakken, forteller Marit Bjørgen til Dagbladet.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
