Marit Bjørgen:

Bekymret: - Samfunnet har endret seg

Marit Bjørgen takket nei til toppidrettsgymnas, trente mindre organisert enn de andre på juniorlandslaget og ga seg ikke med håndball før hun var 18 år. Likevel ble hun tidenes beste langrennsløper. Nå deler hun flere av metodene fra oppveksten som la grunnlaget for tidenes karriere.

DELER SIN SUKSESSOPPSKRIFT: Marit Bjørgen legger kortene på bordet. Foto: Shad Madian / Dagbladet
DELER SIN SUKSESSOPPSKRIFT: Marit Bjørgen legger kortene på bordet. Foto: Shad Madian / Dagbladet Vis mer
Publisert

114 individuelle verdenscupseire, 18 VM-gull og åtte OL-gull.

Ingen langrennsløper har noensinne vunnet mer enn Marit Bjørgen.

Ingen vinterolympier har vunnet mer enn Marit Bjørgen.

42-åringen fra Rognes er et fenomen innenfor idretten.

Men hvorfor ble akkurat hun best?

Svaret på det spørsmålet er selvsagt sammensatt.

Denne artikkelen tar for seg hva som formet og bygde eneren Bjørgen i barndommen og oppveksten.

Bjørgen ble tidenes beste med helt andre virkemidler enn det mange tenker er fasiten for ambisiøse barn og ungdom.

Bjørgen: - Vi får mindre aktive barn

Selv er hun noe bekymret for samfunnsutviklingen og hvordan det påvirker dagens barn.

- Samfunnet har endret seg. Den frie leken, uorganisert trening, er ikke der i like stor grad lenger. Vi får mindre aktive barn. Det er kanskje mer spesialisering, der barn kan trene fotball i organisert trening sju dager i uka. Det blir kanskje litt ensformig. Jeg er for allsidighet og gjerne uorganisert trening på løkka eller i skibakken, forteller Marit Bjørgen til Dagbladet.

ENGASJERT: Marit Bjørgen, her sammen med sønnen Marius tilbake i 2017, deler sine tanker om samfunnsutviklingen og hvordan det påvirker barna og idretten. Foto: Bjrn Langsem / Dagbladet
ENGASJERT: Marit Bjørgen, her sammen med sønnen Marius tilbake i 2017, deler sine tanker om samfunnsutviklingen og hvordan det påvirker barna og idretten. Foto: Bjrn Langsem / Dagbladet Vis mer

Selv har hun og samboeren Fred Børre Lundberg to sønner, Marius og Ola.

- Man kan fort tenke at det er behagelig at de sitter med iPaden, og at foreldrene kan slappe av. Barna mine skal selvsagt få velge selv, men jeg vil prøve å ta barna med ut og i aktivitet.

- Hvilke aktiviteter da?

- For eksempel kan de sykle mens jeg løper i marka, eller leke seg i en hinderløype mens jeg trener styrke. Eller at de får med meg ut på trampolinen, som de gjerne vil, sier hun og ler.

Bjørgen er en stor tilhenger av allsidig idrettsbakgrunn og uorganisert lek.

Hun er aktuell med boka «Marits metode», som hun i disse dager gir ut sammen med Guro Strøm Solli.

- Marits metode virker å være noe annerledes enn Gjerts metode?

Spørsmålet får Bjørgen til å le. Hun svarer ikke direkte på det, men fokuserer heller på hva hun står for.

Slik ble fenomenet Bjørgen til

For å forstå det, må vi gi et innblikk i oppveksten til jenta som skulle vise seg å bli tidenes beste langrennsløper og mestvinnende vinterolympier.

- Oppveksten har formet meg. Det var aktivitet som jeg ikke tenkte var trening. Og vi fikk inn mentaliteten med å ta i et tak på gården hjemme, forteller Bjørgen til Dagbladet.

Som ei lita jente var Marit Bjørgen meget aktiv sammen med storebror Anders og lillesøster Kari.

Det eneste hun hadde av skjermtid, var barne-tv klokka seks, i sterk kontrast til hva hennes egne barn står overfor i dagens samfunn.

I tillegg til å hjelpe til på gården, i fjøset og i siloen om sommeren, var Bjørgen og hennes ett år eldre bror Anders mye ute og lekte. De bygde hytte i skogen og holdt leken gående hele kvelden.

På høsten ble det lange turer i fjellet for å sanke sauer. Familiehytta lå 16 kilometer unna gården, og de varierte mellom å kjøre scooter og gå på ski for å komme dit, beskriver Bjørgen i sin nye bok.

PINLIG BERØRT: Marit Bjørgen innrømmer at hun har vært med på mye rart gjennom karrieren.  Vis mer

- Formet meg

Gården Marit Bjørgen vokste opp på, ligger høyt oppe i en dalside på Rognes. Hun ble kjørt til skolen, men i forbindelse med andre arrangementer måtte hun sykle til og fra. Det innebar å sykle 4,5 kilometer i motbakke på veien hjem.

- Vi var kanskje mer kreative og aktive utendørs, uten sosiale medier, samt mindre organisert idrett. Slik samfunnet er nå, med all tilgang til sosiale medier og teknologi, må kanskje foreldrene være mer kreative og aktive med sine barn. Jeg tror barndommen min har formet meg til å bli den jeg er og til at jeg lyktes i idretten, forteller Bjørgen til Dagbladet.

Bjørgens første møte med organisert idrett var da hun begynte med fotball og håndball som sjuåring. Langrenn begynte hun med seinere.

Takket nei til NTG

Bjørgen takket i ungdomsåra nei til å begynne på Norges Toppidrettsgymnas (NTG) og er glad for det, ettersom hun frykter at det kunne ha betydd et for ensidig fokus på langrenn. I stedet ble hun boende hjemme og gikk på Støren videregående skole.

Først da hun var 18 år, sluttet langrennsdronninga med håndball. Bjørgen er altså et bevis på at tidlig spesialisering ikke er avgjørende for å bli best.

DELER TRENINGSPLANEN: Marit Bjørgen, her sammen med Nils-Ingar Aadne og medforfatter Guro Strøm Solli, deler hvordan hun har trent i sin nye bok. Foto: Shad Madian / Dagbladet
DELER TRENINGSPLANEN: Marit Bjørgen, her sammen med Nils-Ingar Aadne og medforfatter Guro Strøm Solli, deler hvordan hun har trent i sin nye bok. Foto: Shad Madian / Dagbladet Vis mer

Som langrennsløper i oppveksten matchet Bjørgen seg mot gutter og ble herdet i kraft av det. Treningsmetodene var alternative, som å krydre løpeturer med å løpe intervaller med høye kneløft i vannet. Eller kajakkpadling mot strømmen i elva. Eller å spille bandy med rulleski på beina. Eller stakeøvelser med belte hvor Bjørgen og co. dro en lagkamerat for økt belastning.

Og ikke minst var det gøy. Kreativiteten bidro til trivsel, godt humør og økt motivasjon, samt et allsidig treningsgrunnlag, mener hun selv.

- Har sett mange ødelegge seg

18 år gammel ble hun tatt ut på juniorlandslaget. Med 350-450 treningstimer i året i alderen 16 til 19 år var det mange som loggførte flere timer i treningsboka, men Bjørgen påpeker at hun hadde mer allsidig aktivitet utenom treningen enn mange andre.

42-åringen fra Rognes tror den allsidige bakgrunnen er en viktig årsak til at hun knapt hadde en eneste skade i løpet av hele seniorkarrieren.

- Jeg har sett mange utøvere som ødelegger seg på å øke treningsmengden for raskt. Det går ofte bra i en sesong, kanskje to, før de blir skadet, syke eller overtrent. Det virker som om de tenker at de har dårlig tid og stresser med å trene mye og spesifikt, beskriver Bjørgen i sin nye bok.

TIDENES BESTE: Marit Bjørgens metoder førte henne til toppen av toppen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
TIDENES BESTE: Marit Bjørgens metoder førte henne til toppen av toppen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Jeg er glad for at jeg ikke lot meg påvirke av dem som trente mer enn meg. Tålmodig bygde jeg meg opp til å trene og prestere stadig litt bedre, inntil jeg nådde toppnivået mitt. De åra jeg presterte best, var fra jeg var 30 til 35 år.

Muskler fra pappa

Marit Bjørgens far og mor Ola og Kristin ble foreldre allerede da de var 17 år til Anders. Året etter kom Marit til verden. Seks år seinere kom Kari. Alle er godt over snittet sterke.

- Alle vi tre søsknene er muskuløse. Vi har det nok mest fra pappas side. Vi har gode gener og forutsetninger for å bygge muskelkraft. Du ser at vi er like på dette området i familien, har Bjørgen tidligere fortalt Dagbladet.

- Pappa er veldig sterk, driver gård og er på jakt. Jeg har gode gener fra foreldrene mine. Det er dem vi skal takke, i tillegg til hardt arbeid. Kari og Anders kunne også ha blitt gode i idrett om de hadde satset på det og lagt ned innsatsen som kreves, mener Rognes-jenta

Storebror Anders konkurrerte til han var 16-17 år og trente mye sammen med Marit. Lillesøster Kari var imidlertid det største talentet, ifølge verdens beste langrennsløper.

- Men hvorfor var det Marit og ikke Kari som ble best av dem?

- Kari hadde større talent enn meg, men det handler om å ha den rette driven og motivasjonen. Kari hadde litt andre interesser og fikk kyssesyken som 15-åring. Hun ble mye syk og hadde ikke så mange av sine nærmeste venner som gikk på ski. Slike tilfeldigheter kan avgjøre, forklarer Marit Bjørgen til Dagbladet.

Unge foreldre

Men selv om tidenes mestvinnende vinterolympier mener hun ikke hadde et like stort langrennstalent som sin yngre søster, har talentet likevel vært godt nok til å bli tidenes beste etter å ha trent best i verden gjennom en årrekke.

I så måte har tålmodigheten kontinuiteten i treningsarbeidet over så mange år vært den viktigste nøkkelen, i kombinasjon med et godt og variert kosthold med rikelig ernæring.

Langrennsinteressen har imidlertid ikke alltid vært veldig stor i familien Bjørgen. Foreldrene hennes konkurrerte aldri på ski, men har alltid vært aktive og godt trente.

- Mamma har drevet med andre idretter, men ikke konkurrert. Pappa er sterk, driver gård og er på jakt. De ble unge foreldre. I tillegg hadde de gård, så da hadde de ikke så mye tid til å satse på idrett, forklarer skidronninga.

Hun ble i mange år beskrevet som landslagets mamma og fikk mye ansvar tidlig, også hjemme. Da foreldrene var bortreist, styrte hun og storebror Anders gården i perioder fra de var 12-13 år gamle.

- Man lærer av sånt og blir selvstendige. Man vokser veldig på ansvar. Jeg har aldri vært noen bortskjemt jente. Jeg har bidratt hjemme og alltid tatt i et tak, forteller Bjørgen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer