Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Ingvild Østberg

Ber FIS ta grep etter Østberg-nekt

Astrid Uhrenholdt Jacobsen ber FIS ta grep om løypeprofilene etter at Ingvild Flugstad Østberg fikk startnekt for sine helseproblemer.

Gråtkvalt: Under pressekonferansen på Beitostølen måtte Ingvild Flugstad Østberg meddele at hun ikke får gått noen av skirennene i sesongstarten. Video: NTB Vis mer

BEITOSTØLEN (Dagbladet): Torsdag ble det klart at Ingvild Flugstad Østberg ikke har bestått helseattesten som utøverne med jevne mellomrom må gjennomføre med landslagets medisinske apparat, og at hun dermed er ilagt en midlertidig startnekt. Det var det 29-åringen fra Gjøvik som selv fortalte under en pressekonferanse.

I første omgang får ikke Østberg stille til start på sesongåpningen på Beitostølen eller verdenscupåpningen i Kuusamo neste uke.

Østberg ønsket selv ikke å gå i detalj på hvorfor hun ikke hadde bestått helseattesten, men landslagslege Øystein Andersen bekreftet at det er noen krav i helseattesten som ikke er innfridd, men ikke hvilke krav.

- Et sikkerhetsnett

Lagvenninne Astrid Uhrenholdt Jacobsen mener det er viktig at utøverne har en helseattest, som skal forsikre at de ikke konkurrerer når helsa ikke er god nok.

- Det viktige for yngre utøvere er å få fram er at det er en grunn til at vi har en helseattest, og i denne sammenhengen så gjør det at man har blitt enige om at det er lurt å stå over her, forklarer Jacobsen.

- Toppidrett er ikke helsefremmende,og disse sikkerhetsnettene, inkludert kuldegrensa, er jo en måte å sikre at det ikke blir for helseskadelig. Så jeg ønsker det varmt velkommen, sier Jacobsen bestemt.

Vil endre løypene

I dagens kvinnelangrenn finnes det færre typer som Marit Bjørgen og Justyna Kowalczyk, og tidligere Katerina Neumannova som dominerer. I stedet er det lettere skiløpere som Therese Johaug som har tatt over.

Den legeutdannede landslagsløperen peker på en årsak til at det er de lette, mindre langrennsløperne som nå har begynt å dominere distanseløp på kvinnesida.

- Jeg tror at den fasen hvor alle gutta begynte å stake gjorde at FIS og arrangørene bare lagde brattere og brattere løyper og bakker for at gutta ikke bare skulle stake. Konsekvensen ble at det ble så sjukt mye vann mellom båtene særlig i dameklassen. De små, lette utøverne begynte å prestere best, sier Jacobsen.

Hun mener FIS ikke helt skjønte hva bakdelen var da stakedebatten for herrer i klassisk var som hetest for noen år siden.

- Man kan si at sånn skal det være, men da må det være et bevisst valg, for min oppfatning var at det ble en litt uheldig konsekvens uten at noen hadde tenkt at det skulle bli sånn, sier 32-åringen.

- Jeg tenker at det viktigste er at vi har variasjon, at alle elementer finnes i en løype. Det skal ikke være ufordelaktig å være liten, vi skal ikke sabotere for dem heller, men det må være en variasjon. Om man tar løypa på Lillehammer som eksempel, hvor det er masse forskjellig terreng, går vi bare opp og ned den jækla lange, bratte bakken, fortsetter verdensmesteren i sprint fra 2007.

Jacobsen ber derfor FIS ta tak i og endre løypeprofilene i flere verdenscuprenn.

- Her tenker jeg at FIS, arrangører og nasjonale forbund kan styre ganske mye, fordi man vet også ganske mye om hva slags type terreng hvor vekt er mer viktig enn andre. Det er viktig at det diskuteres, for om du ser internasjonal kvinnelangrenn, er det ikke bra at det blir for store forskjeller. Det er ikke bra at utøvere på internasjonalt nivå føler at jeg må se sånn og sånn ut for å konkurrere, sier Jacobsen.

- Hvis det er sånn langrenn skal bli, da burde det være et bevisst valg fra politisk hold. Jeg håper ikke det går den veien, men det er ikke opp til meg, sier Jacobsen.

Åpen for forslag

Renndirektør i FIS, Pierre Mignerey, skriver i en e-post til Dagbladet at han forstår Jacobsen, men at han ikke er enig i alle punktene til landslagsløperen.

- Jeg forstår argumentet hennes og er enig i at lange motbakker favoriserer lettere utøvere i begge kjønn. Samtidig er jeg ikke enig i at verdenscupløpene er for tøffe. Vi har stor variasjon i rennløypene, og har også fått kritikk for at løypene er for lette i for eksempel Québec, Oberstdorf, Cogne, Dresden, Ulricehamn og til og med i VM i Seefeld, skriver Mignerey.

Franskmannen avviser også at løypene er gjort hardere etter at herrenes staking kom på agendaen, og viser til at de brukte samme argumentasjon, at løypene ville bli for tøffe for kvinnene, om det skulle gjennomføres.

Mignerey sier imidlertid at han har lyst til å få innspill fra utøverne på hvordan verdenscupsesongen bygges opp og hvordan løypene bør se ut.

- Vektproblemer innen utholdenhetsidretter skal ikke undervurderes og vi er selvsagt klare til å motta innspill fra utøvere og gjøre de nødvendige justeringene, sier FIS-direktøren.

- SYND: Landslagssjef for kvinnelandslaget i langrenn, Ole Morten Iversen, er usikker på hvor lenge fjorårets verdenscupvinner, Ingvild Flugstad Østberg, er ute. Vis mer

Uenig med Johaug

Både Ingvild Flugstad Østberg og Therese Johaug har snakket åpent om vekt, mat og hardtrening tidligere.

I sommer sa de at jentene innad i landslaget er opptatt av å ha åpenhet rundt spisevegring. Det skjedde i forbindelse med at NIH-professor Jorunn Sundgot-Borgen og landslagstrener Ole Morten Iversen gikk ut og sa at de var bekymret for utviklingen av spiseforstyrrelser for utøverne rett bak de aller beste i norsk langrenn.

Johaug innrømmet selv i dag at hun har selv «har kjent på den samme knivseggen som Østberg i flere år». Johaug fortalte igjen i dag om utfordringen med totalbelastningen med så mange treningstimer som hun og Østberg gjennomfører.

- Jeg har selv opplevd å balansere på kanten. Det er sammensatt. Det er mye trening. Jeg og Ingvild er av dem som trener mest. Vi har sponsorer som krever sitt og vi har kjærester, familie og venninner som vi vil være sammen med. Å få dette til å gå opp kan være tøft i perioder, spesielt når vi trener så mye som vi gjør. Å kjenne at man er på underskudd i perioder er ganske naturlig. Derfor er det viktig at vi har det helseteamet vi har rundt oss, sa Johaug til den norske pressen rett etter Østbergs avsløring.

Landslagstrener Ole Morten Iversen forteller også at Østberg har hatt en vanskelig balansegang i år. Han håper at dette er noe landslaget kan lære av.

- Det er bedre å være litt på den trygge siden. Går du å balanserer på en knivsegg, skal det så forbasket lite til før noe blir litt feil. Det ble det nå, på et litt kjedelig tidspunkt for henne. Det er en kalkulert risiko i å være toppidrettsutøver. Det handler om en balanse og å tenke langsiktig. Det kan være en lærepenge for andre også, mener treneren.

Astrid Uhrenholdt Jacobsen er imidlertid ikke enig med Johaug i at dette bare handler om mye trening, eller at Østberg har hatt et for tøft program totalt denne høsten.

Hun mener det er viktig å få fram beskjeden til unge, oppadkommende langrennsløpere at man ikke må være på grensa for å kunne prestere.

- Det er forskjell på årsak og virkning her. Det er en kausalitet her, så jeg er ikke enig i at dette er årsak og virkning, men det er en forklaringsmodell, som vil gjelde noen utøvere og som andre ikke kjenner seg igjen i. Jeg tror ikke det er lurt å fortelle unge utøvere at hvis du trener veldig masse, så havner du på grensa, sier Jacobsen.

- Jeg tror det er et problem for mange. Det er store individuelle forskjeller. For det første har vi forskjellige typer kropper og har forskjellige treningsmengder også, men jeg tror ikke det er treningsmengden i seg selv som er problemet, det er jo inntak relatert til treningsmengde som er det. Det enkle regnestykket er hva går ut og hva kommer inn.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media