Jakob Ingebrigtsen EM-gull 1500 meter

Ber om bråk

Det er noe annet for Jakob Ingebrigtsen å være stjerne fra norsk reality-TV, enn det å holde fast på et internasjonalt publikum.

SUVERENT: Jakob Ingebrigtsen løp torsdag kveld inn til suverent EM-gull i München. Foto: ANDREJ ISAKOVIC / AFP / NTB
SUVERENT: Jakob Ingebrigtsen løp torsdag kveld inn til suverent EM-gull i München. Foto: ANDREJ ISAKOVIC / AFP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

TRE ganger på rad har Jakob Ingebrigtsen utklasset konkurrentene sine i store mesterskap. Disse triumfene har kommet i løpet av bare en snau måned, og begeistret en hel friidrettsverden.

Dette EM-gullet i München der han lekende lett løp fra konkurrentene i front, var helt rått. Jakob er i ferd med å ta steget opp til historiens aller beste langdistanseløpere:

- Nå ligger de strødd. Se nå ligger de på bakken der borte, sa storebor-trener Henrik til NRK og lo mens nordmannen ble fotografert smilende med det norske flagget.

Det fysiske fenomenet Jakob Ingebrigtsen er fortsatt bare 21 år, og allerede ganske suveren i sporten sin:

- Det har vært knyttet store forventninger til olympiamesteren på 1500 meter og verdensmesteren på 5000 meter gjennom hele hans karriere. Men måten han stadig innfrir dem på, er rett og slett imponerende, beskrev Athletics Weekly seiersrekka midt under EM.

Målt i medaljer er altså Jakob i ferd med å oppfylle sin egen drøm om til slutt å bli stående som noe helt spesielt i friidrettshistorien.

Men en slik omtale krever mer enn medaljer.

De aller største må også takle nederlagene på en måte som speiler den virkelige storheten; den idrettsgleden som på Jakobs distanser ikke kan måles med klokka.

Og det skjønner han.

I MINUTTENE rett etter det siste bitre nederlaget på 1500 meter i VM i Eugene, kjempet Jakob mellom egen fortvilelse og dette kravet om å følge sportens spilleregler. At det å tape på ærlig vis, også kommer med en forventning om at du må gratulere vinneren på en normal vennlig måte.

Det klarte ikke sølvvinner Jakob den gangen:

- Jeg synes det er flaut å være så god, men samtidig være så jævlig dårlig , sa han til NRK selv om han visste at det var det han ikke burde si:

- Det er helt jævlig. Dessverre, det er dumt å si det. VM-sølv er en utrolig stor ting å oppnå, samtidig blir jeg slått av folk som er dårligere enn meg. Jeg er skuffet over meg selv, forklarte han.

Den forklaringen holder for å forstå.

Men den holder ikke for å bli så stor i sporten som Jakob gjerne vil.

I VM ble han spurtet ned av Jack Wightman. Tapet var en overraskelse, men ingen sensasjon. Denne spurtraske skotske 800 meter-spesialisten kom til mesterskapet som en outsider, og hans nye pers er bare 91 hundredels sekund svakere enn Jakobs beste løp noensinne.

Idrettshistoren har altså opplevd langt større nederlag enn dette, men absolutt ikke Jakob. Så hard er han i forhold til de kravene han setter til seg selv.

Men sånn erobrer han ikke det friidrettspublikummet han ønsker å begeistre.

FOR denne manglende erkjennelsen av at noen andre av og til også kan være best, vakte oppsikt i utlandet:

  • Det er en forskjell på å være mangeårig stjerne hos det norske TV-publikummet, til det å kommunisere med millioner av utenlandske seere.

Der nordmenn forlengst har akseptert den særegne, direkte tonen hjemme hos Ingebrigtsen-familien fordi hovedpersonene er kommet så nært gjennom skjermen, hørte utlendingene en tverr, dårlig taper:

- Jeg er skuffet; jeg er blitt slått av en dårligere utøver, ble Jakob Ingebrigtsen sitert på twitter, og reaksjonene ble deretter:

- Slike typer uttalelser definerer en person og en idrettsutøver, skrev den spanske friidrettskommentatoren Angel Cruz Jimenez, og fortalte det som egentlig skjedde da Jakob gjorde en taktisk feil og ikke klarte å riste av seg den sterkeste utfordreren:

- Britiske Jack Wightman slo ham ærlig i et strålende løp og er en fantastisk mester.

Og det er jo sannheten for alle som så på dette løpet.

DEN indirekte kritikken mot Wigtman, var som å be om bråk. Derfor måtte Jakob Ingebrigtsen gå en runde i utenlandske medier under VM for å forklare forskjellen på egen fortvilelse og manglende respekt for de han løper mot.

Han vet jo godt hva dette dreier seg om, og er bevisst på forskjellen mellom kravet til seg selv og krav fra publikum:

Du sier til engelsk presse at du blir misforstått etter 1500-meteren. Hva tenker du på da?, spurte Nettavisens reporter ham noen dager seinere da Jakob hadde vunnet gull på 5000 meter og alt var blitt bra igjen.

Det tenker jeg i utgangspunktet ikke så mye på, men det er for alle andre, understreket Jakob og fortalte mer om hvorfor han sliter med å holde følelsene for seg selv etter nederlag:

- Det er ingen som er i mitt hode og vet hva jeg ønsker å oppnå, hva jeg vil og hva jeg ser på. Jeg har mine spesielle ting som jeg føler er viktig, som ikke er viktig for andre, sa han og fortsatte:

- Mest av alt så skjønner jeg at det utenifra er lett å misforstå den misnøyen jeg følte på tirsdag, men for meg så er det sånn det må være.

Men akkurat det bør Jakob og storebror-trener Henrik prate litt om.

FORELØPIG har Henrik forsvart lillebror tidvis manglende taktiske kontroll utenfor banen. Han vet jo at Jakob såvisst ikke snakker ned konkurrentene for å såre dem:

Folk misforstår det han sier med å være en dårlig taper og for cocky og arrogant. Det har ingenting med det å gjøre, sa Henrik til Nettavisen etter problemene i VM:'

- Dette gjelder hans egen prestasjon og hvordan han skal prestere så bra som mulig. Da er du nødt til å være tøff med deg selv, mente treneren.

Det er isolert sett sikkert sant. Men hjelper neppe Jakob til å oppfylle den største drømmen sin som løper.

NÅR målsettingen er å bli stående som noe helt spesielt i sporten, må de to være ærlige mot hverandre også om hva som skal til for å nå dette målet. Ellers vil ikke det utenlandske publikummet forstå dem.

Det er nettopp den ærligheten som har presset fram det beinharde daglige treningsregimet til Jakob år ut og år inn. Resultatene er blitt formidable, men de har kommet med menneskelige kostnader Jakob selv har snakket åpent og reflektert om.

Seinest rundt OL i fjor lurte han jo på om han orket å fortsette med mer løping.

Da var han bare 20 år.

For å bli spesiell i friidrett må han minst gjennom to OL til. Altså minimum seks sesonger; og muligens noen nederlag til.

De bør han ta på en taktisk klokere måte.

I VIRKELIGHETEN er det ikke store bevisste justeringer som skal til for en forøvrig trivelig og åpen gutt som Jakob. Der han og Henrik på imponerende vis har klart å ta pappa Gjerts treningsdisiplin videre midt i det opprivende bruddet, er de i stand til å være like nøyaktige med det å bygge Jakob opp som en spesiell idrettsprofil:

  • I praksis holder det med noen vennlige ord og litt ekstra raushet mot alle andre, mens du egentlig har nok med dine egne følelser.

En slik profesjonell bevissthet om sportskarrieren påvirker neppe negativt de harde kravene du ellers stiller til deg selv som utøver.

Men de virker om du vil bli stående som virkelig stor.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer