Best butikk med Morten

Mens RBK kjøper seg ut av den vriene seriestarten, vurderer konkurrentene om de skal selge sine beste spillere.

I alle andre næringer ville Konkurransetilsynet sett på hvilke krefter som egentlig bestemmer markedet, men den norske fotballbutikken er ikke som næringer flest. Her avgjør de ansatte selv.

Desto morsommere om Morten Gamst Pedersen velger å bli for å gi RBK kamp om gullet.

SOMMERENS TO

store salg i norsk fotball gjelder ham og Magne Hoseth. Tilsynelatende har klubbene deres valgt ulik strategi før handelen alle vet kommer:Molde sier ja takk til dem som nå har penger nok til å kjøpe Hoseths løpsstyrke og sjeldne pasningsfot.Tromsø sier nei til tilbud på Gamst Pedersen i håp om å utrette noe med eget lag før det uunngåelige salget.

Men egentlig bestemmer de to spillerne selv.

FOTBALLBUTIKK PÅ

norsk er ikke nødvendigvis noen idyll, men fortsatt er historien som aksjeselskap så kort at kjøp og salg sjelden overlates til klubbens beste blåruss. Spesielt ikke når handelen angår følelser.

Salg av lokale gutter som Hoseth og Gamst Pedersen gjør det. Ingen av dem er oppvokst i klubbene, men i Tippeliga-sammenheng er Averøya og Vadsø som nær familie å regne for Molde og Tromsø. Det gjør at de selv kan si ja eller nei.

FORELØPIG ER

presset bare på Morten Gamst Pedersen. Tromsø har et tilbud fra engelske Blackburn på rundt 30 millioner kroner, mens Morten har kontrakt helt fram til 2007. Den kontrakten har imidlertid en moralsk bakside for klubbledelsen, som gjør at spilleren står fritt til å gå når begge parter er tilnærmet fornøyd med avgjørelsen.

På dagens prisliste over norske fotballspillere er 30 millioner nok til å gjøre de fleste klubbledere tilfredse.

Likevel vil Tromsø-ledelsen noe mer. Ikke fordi det blir flere millioner ekstra om Morten Gamst Pedersen fortsetter utviklingen, men fordi klubben er kommet i en posisjon få hadde drømt om før seriestart.

TROMSØ IDRETTSLAG

har ikke som formål å tjene penger. Klubbens egen visjon lyder slik:Klubben med det største hjertet som er best til å bli bedre.

Formuleringen hadde neppe passert det lokale reklamebyrået uten å få strøket det pompøse knotet etter kjærlighetserklæringen. Blant tilhengerne er det i hvert fall ingen tvil: Det er hjertet for byen og landsdelen som teller. Det er derfor noen millioner ekstra i spillersalg ikke kan måle seg mot begeistringen og stoltheten over å lede årets Tippeliga.

DEN SAMME

tilhørigheten og gleden gjorde at Morten Gamst Pedersen signerte en så lang kontrakt med TIL. Det er de følelsene som holder ham igjen.

Sportslig sett har han bra grunner til det. Tromsø har utviklet et offensivt spill som i løpet av bare to måneder har gjort laget til en reell utfordrer til seriemesterskapet.

Forståelsen mellom de fire som utgjør pyramiden på topp, er så spesiell at den alene gir sjanser, mål og poeng selv på middels dager.

Det er slike forbindelser som løfter både lag og spillere videre. På rekordtid er Ole Martin Årst blitt et spissalternativ for landslaget, høyrekanten Karim Essediri skal debutere for de afrikanske mesterne Tunisia, Lars Iver Strand har skapt seg et nasjonalt fotballnavn og Morten selv kan velge hvilken internasjonal utvikling han ønsker.

KRAFTEN SOM

ligger i denne framgangen, er grunn nok til å utsette overgangen. Morten Gamst Pedersen trenger ikke nye treningskamerater for å bli bedre denne sesongen.

Men Tromsø trenger ham for å slå RBK.

Akkurat som Gamst Pedersen et halvår til i Tippeligaen er det som gjør hjemlig klubbfotball til den store vinneren på sportsmarkedet.