DET er all grunn til å rette opp de klare skjevhetene mellom gutter og jenter i norsk idrett, men la oss slippe å gråte for skijenter uten Therese Johaug på laget:
- Den gjengen klarer seg supert, og sporten deres om mulig enda bedre.
Dessuten er det få som gråter bedre i målområdet enn Heidi Weng, og hun er fortsatt på plass der til glede for et takknemmelig TV-publikum.
- Jeg klarer ikke å la være å gråte. Jeg er så glad, sa Heidi mens det skinte blankt og varmt fra øynene hennes.
De tårene kom også i ren takknemmelighet over at den stadig plagsomme hodepinen for en dags skyld ikke var så vond.
At hun fikk lov til å gå på ski. At det til og med gikk imponerende fort.
Og da var Heidi den som virkelig skjønte hva dette dreier seg om på en dag der ingen norske jenter kom på pallen.
Men der internasjonalt kvinnelangrenn nesten var bedre enn noen gang.
FOR uten Therese Johaug kan endelig hvem som helst i tetgruppa vinne. Også Heidi Weng fra sin sjetteplass på 10km med 21 sekunder å ta igjen på morgensdagens 20 km fristil.
Det blir første gang på lenge at sluttresultatet ikke er gitt. Der Johaug pleide å kvitte seg med konkurrentene ut fra skistadion, kan dette bli en jevn jaktstart.
Alt fordi et nederlagsdømt norsk kvinnelandslag har brukt månedene etter den historisk sterke Johaug-exiten til å trene seg sterkere.
Sammen.
Ryster ekspertene: - Voldsomt
DET siste er det viktigste. Mye av debatten om hvordan få fram en enda bedre norsk kvinneidrett, dreier seg med rette om det å legge til rette for sterke treningsfellesskap. I alle aldre og på alle nivåer.
Jobben med å bygge lag har vært det sentrale for den nye trenerduoen Sjur Ole Svarstad/Stig Rune Kveen. De har visst at det vil ta tid å utligne tidsdifferansene fram til de beste svenskene.
Men at det uansett måtte gjøres med en treningsgruppa som var opptatt av å hjelpe hverandre framover.
Sensurert i Russland
NETTOPP det skjedde jo da superstjernen Petter Northug brøt med guttas landslag for nesten ti år siden. Det ble starten på en konsekvent lagbygging blant de som ble igjen. Og begynnelsen på tidenes beste periode for norsk herrelangrenn.
Råsterke, disiplinerte Martin Johnsrud Sundby var den sentrale i dette skiftet innad i gruppa. Det var han som dengang satte standarden for det daglige treningsarbeidet på samlingene, og som så hvordan resultatene kom for alle.
Ikke rart at den samme Sundby strålte i Viasat-studioet i dag over det som er i ferd med å skje hos jentene uten at disse utøverne har hatt noen klar leder inn mot årets sesong :
- De er ett lag, jublet han, og fortsatte:
- Det er ikke gitt at de lykkes med en slik stategi uten å ha en ener i gruppa.
Ski-Norge reagerer
NÅ kan den eneren komme før noen hadde trodd. Anne Kjersti Kalvå har vært den sterkeste på de lengste øktene på samlingene, men ikke så sterk at det har vært opplagt at hun holdt et internasjonalt toppnivå.
Stadionuret i Ruka viste det gledelige som har skjedd. To tiendedels sekund fra pallen på 10km klassisk i verdenscup-starten, er et sikkert tegn på et nytt, høyere nivå.
RETT etter løpet var Kalvå mest av alt sint for de tiendedelene som manglet. Sånn må det være for en toppløper. Men sett utenfra er det nettopp tidsdifferansene som er det mest lovende.
De siste vintrene etter at Therese Johaug kom tilbake og vant tilnærmet alt, har det vært mye svensk prat om at hennes tid var over. Høst etter høst ble sporten fortalt at langt yngre Ebba Andersson og Frida Karlsson kom til å overta.
Det skjedde aldri.
BARE på et eneste distanserenn har Anne Kjersti Kalvå vist at både Andersson og Karlssons nivå er innen rekkevidde. Jaktstarten i morgen kan gi en samlet tetgruppe og et åpent spurtoppgjør. Til og med et overraskende svensk nederlag.
Akkurat det kan fort rette seg opp når enda raskere Jonna Sundling og Linn Svahn blir klar etter sykdom og skader. Sverige har uten tvil det sterkeste kvinnelaget, og vil sikkert dominere både før og under VM.
Men nok moro blir det uansett.
Uten Therese Johaug.
