Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Norge - Portugal 34-28 Håndball-EM 2020

Best uten piping!

Så var det slutt på denne dustete debatten. Et så flott lag klarer seg uansett.

TAKK TRONDHEIM! Håndballgutta er bedre enn noen gang. Tre seire på tre kamper i Trondheim, og hvem trenger å mase om piping av motstandere nå? FOTO: Vidar Ruud / NTB scanpix
TAKK TRONDHEIM! Håndballgutta er bedre enn noen gang. Tre seire på tre kamper i Trondheim, og hvem trenger å mase om piping av motstandere nå? FOTO: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

I TIÅR har Trøndelag vært hjertet i norsk toppidrett. Det er der vi har skapt mye av det flotteste vi kan prestere i sport, og nå har trønderne gjort det igjen:

  • Håndballgutta drar fra gruppespillet i Trondheim som et perfekt lag med et perfekt publikum.

Denne oppvisningen mot formlaget Portugal (34 - 28) endte med stående applaus fra hjemmepublikummet. Det var noe ganske annet enn det totalt misforståtte kravet om at nå måtte også trauste trøndere lære seg å pipe ut motstanderne. Hvis ikke mistet visst Norge muligheten til å hevde seg i internasjonal håndball.

Det ble lite piping i gruppefinalen.

Nesten bare glede og jubel over et ungt norsk lag som reiser videre til mellomspillet i EM med absolutt alle muligheter.

FOR i flotte Trondheim Spektrum leverte både spillere, trenere og publikum. Selvsagt ønsker våre beste håndballgutter et vilt, entusiastisk liv fra tribunen på hjemmebane. Det er fordelen, og den skal utnyttes maksimalt.

Men en hjemmefordel er ikke det samme som fri adgang til å fornedre motstanderne og oss selv ved å lære trønderske unger å psyke ut gjestende lag.

Det beste disse ungene skal lære av håndballgutta er å drive sport sånn som dem. Altså med vekt på høye individuelle ferdigheter både i teknikk og tempo, og en herlig innstilling om å vinne sammen.

ETTER noen tiår tett på norsk toppidrett blir jeg ganske matt over kollegaer som kan få seg til å klage over for mye snillisme i norsk toppidrett. Det fremmer dårlige verdier, og det bygger på et grunt faglig nivå.

For denne meningsløse sytingen kommer altså mens Norge i flere år har gjort det bedre i internasjonal toppidrett enn noen gang, og av internasjonale eksperter igjen blir kåret til den nasjonen som får mest ut av ressursene sine.

Det å lage en liksom-debatt om snillisme og mangel på piping på grunnlag av håndballguttas oppvisning på hjemmebane i Trondheim, viser en total mangel på hvordan stor idrett skapes.

Altså de individuelle ferdighetene og den kollektive jobbingen som skjer rundt den drivende dyktige treneren Christian Berge, fenomenet Sander Sagosens og et tvers igjennom fabelaktige håndballag.

FOR det var jo dette som knekket Portugal i denne viktige kampen om to ekstra poeng inn i mellomspillet. Slett ikke den forsiktige antydningen til buing i åpningsminuttene hver gang portugiserne hadde ballen.

Dette portugisiske laget har gått den lange veien i EM-kvaliken, og imponert. Selv om landet aldri har vært i toppstriden i noe internasjonalt mesterskap, er denne utgaven i nærheten av noe sånt. Også for dem var seieren over stormakten Frankrike en bragd basert på tydelig sportslig framgang.

Utviklingen har skjedd gjennom egne klubber. Ved hjelp av finansiering fra Portugals velkjente fotballag, har den hjemlige håndballen på kort tid fått lag som gjør det sterkt i de europeiske klubbturneringene.

Det er en ny situasjon for en sport som på hjemmebane også har vært rangert langt etter fotballens lillebror futsal som jo spiller på de samme banene. Der er Portugal en internasjonal storhet.

DEN tydelige portugisiske framgangen gjorde at den norske landslagsledelsen la ned et betydelig analysearbeid. Funnene derfra ga respekt og tre tydelige utfordringer:

  • Norge måtte stoppe et portugisisk overtallsspill med tomt mål, forberede seg på et offensivt forsvar og flere 1 mot 1 situasjoner, samt være oppmerksom på ganske bra skuddstyrke fra distanse.

Og det mestret vi fra start.

FOR det var høy klasse over denne førsteomgangen. De portugisiske distanseskuddene kom ikke, men både det offensive forsvaret og overtall 7 mot 6 norske utespillere med tomt mål.

Begge deler ble løst. Mot et offensivt forsvar satset Christian Berge naturlig nok med mest mulig offensiv fart. Det ga raske Gøran Johannessen en sterk omgang, mens Magnus Abelvik Rød trøkket til like bestemt på sin høyreback.

Denne angrepsviljen rundt Sander Sagosen gjorde at det norske angrepsspillet sjeldent stokket seg. Bare et par slappe pasningsfeil i ganske lette situasjoner og uvant lav treffprosent fra høyrekanten, førte til at portugiserne beholdt kontakten.

MER ble det heller ikke. For etter pause fortsatte målvakt Torbjørn Bergerud med en serie klasseredninger, Magnus Jøndal holdt det skyhøye nivået fra sist VM, samtidig som Norge prikket inn stadig flere av de nøye avtalte offensive variantene. Da fungerte det flott også uten Sagosen på banen.

Det er denne kvaliteten i kampledelse, lojaliteten i gruppa og bredden i spillerutvalget som gjør at håndballgutta reiser fra Trondheim som en sterk kandidat til EM-gullet.

Og med en selvtillit som ikke er avhengig av et publikum som må psyke ut motstandere for å få noe å glede seg over.

Det holder med vårt eget superlag.