- Best uten utdanning

Kjetil Rekdal og Sture Fladmark har begge trenerutdanning på fotballforbundets laveste nivå. Likevel er de genierklærte suksesstrenere i hver sin Oslo-klubb.

Ledelsen i både Lyn og Vålerenga er bare glade for at de har halvstuderte røvere som øverste sportslig ansvarlige. Daglig leder i Lyn, Ole-Ray Grødseth, går aller lengst i å hevde at trenere er best uten utdanning.

- Jeg ser det som en stor fordel at trenerne har så lite utdanning som mulig, sier Grødseth.

Og han mener det alvorlig.

- I krokene i NFF er man mer opptatt av prinsipprytteri og prestisje. Ydmykheten er mye større hos trenere som går i en skole der man bygger på egne spillererfaringer. Jeg har ennå ikke truffet en D-trener som ikke har satt seg sjøl og sin egen prestisje foran laget.

Vålerengadirektør Kjetil Siem er langt på vei enig med kollega Grødseth.

- Tøv

- Det er ikke noen tvil om at vi er fornøyde med å ha en trener med spillererfaring. Og personlig mener jeg norsk fotball være ydmyke mot at tidligere toppspillere har en del å komme med når de kommer tilbake fra en profftilværelse, sier Siem til Dagbladet.

Sture Fladmark er ikke lei seg for at han står utenfor NFF-skolen som de siste åra har vært dominert av sterke teoretikere og fotballvitere som Drillo og Nils Johan Semb.

- Det man gjør på treningsfeltet og under kampene er det viktigste. Selvsagt er det greit å ha en teoretisk ballast med seg, men det viktigste er den praktiske erfaringen, sier Fladmark til Dagbladet.

Sjøl har han fått ros fra mange, også utenforstående, for at han har vært flink til å ta med spillerne aktivt i treningsopplegget.

- Å trene et lag i dag er mer enn det å være fotballfaglig dyktig. Jeg jobber mye med mentale prosesser før kamper. Og jeg mener det er viktig å bruke spillergruppa aktivt. Spillerne har masse erfaring og ressurser. Og hvis man hører på spillerne, så føler de at de er mer med på opplegget.

- Kritiske røster hevder jo at spillerne har trent seg selv i Lyn?

- Det er tøv. De har vært med og bestemt en del ting. Men det er ikke alltid jeg har gjort som de har sagt.

Bryr seg ikke

Kjetil Rekdal har også gått nye veier i forhold til tidligere i Vålerenga. Som spillende trener er han meget aktiv i spillergruppa, og kommer mye nærmere problemstillingene.

- Jeg forstår spillerne godt, og har jo selv hatt perioder der jeg hadde uenigheter med treneren. Da jeg var 16 år tenkte jeg mest på meg selv, ikke på laget. Vi har noen typer på laget vårt i dag som er akkurat likedan, så jeg vet hvordan de tenker. Da jeg var 16 år og gikk på min første Molde-trening, så brakk jeg nesten Stein Olav Hestad i to i en duell. Ulrich Möller taklet jeg i knehøyde, smiler Rekdal.

Han trener Vålerenga på sin egen måte. Han gjør flest taktiske bytter av samtlige tippeligatrenere, og er svært aktiv coach på benken.

- Jeg er ikke redd for å legge om hvis jeg har gjort en feil. Men det gjør oss uforutsigbare at vi kan spille på ulike måter, sier Rekdal som ikke sokner til de innerste trenerkretsene i NFF.

- Jeg er aldri på seminarer. Jeg har ikke tid. Og jeg ringer aldri til mine kolleger for å spørre dem om motstanderne. Jeg bryr meg om meg selv og det vi driver med. Hva andre sier og gjør, er ikke interessant.

Underholde

Ivar Morten Normark har hatt suksess med Aalesund i år. Han har fortsatt bare fullført C-kurset, men er i gang med D-oppgaven.

- For meg er dette enkelt. Jo bredere erfaring man har, både realkompetanse og teoretisk kompetanse, jo bedre blir du til å trene andre, sier han. Men én ting er han klinkende klar på:

- Det er ufattelig viktig med mangfold, og at noen trenere skiller seg fra Drillo-stilen. Min holdning er at vi skal underholde publikum. Det er ingen dissens mellom effektiv fotball og det å ha det mål om å spille underholdene fotball.

  • Mosse-trener Rune Tangen (C-kurs) er foruten Rekdal og Fladmark den med minst trenerutdanning i tippeligaen.