Beste hoppdress vinner

OBERSTDORF (Dagbladet): Kampen om å styre hoppsportens utvikling spisser seg til mellom ledere og hoppere. Sjefene flakser rundt med målbånd, og kontrollerer draktstørrelsen til hopperne for å unngå at de bruker utstyr som gir ulovlige fordeler.

For nå er det knapt vekten, farten, skilengden eller plasseringen av bindingen som teller.

Vindforholdene er hoppsportens alfa og omega, og der er plutselig hoppdrakten et hjelpemiddel.

-Hoppdressen er definitivt noe av det viktigste, sier landslagssjef Trond Jøran Pedersen.

Det internasjonale skiforbundet (FIS) har møtt problemstillingen med et regelverk for hvor store dressen kan være i forhold til hopperens kropp. Men likefullt:

-Det er noen som prøver seg, sier Pedersen.

I går målte FIS-skredderne draktene til de beste hopperne fra samtlige nasjoner under skiflygingstreningen i Oberstdorf. Uten å finne noe galt.

Strenge regler

Men spør renndirektøren i FIS, Walter Hofer, om hopperne tøyer grensene. Og han svarer uten å blunke:

-Alltid.

Draktene skal ha passform, men kan være 10 prosent større enn hopperen rundt brystet, 20 prosent rundt midjen, og 15 prosent større rundt lårene.

Av frykt for å se Michelin-mannen komme susende ned ovarennet, gjør FIS reglementet enda strengere:

  •  I 1994 kunne drakttykkelsen være på 12 millimeter. Nå kan den bare være på åtte, og etter OL blir grensen på fem millimeter. Neste sesong kan drakten bare være tre millimeter tykk.

Nytt med v-stil

Siden v-stilen ble innført har draktform og posisjon i svevet en langt større betydning enn tidligere.

-Nå utgjør de 60 prosent av den aerodynamiske effekten, mens skiene bare svarer for 40, anslår Hofer.

-Vi må kunne redusere den aerodynamiske effekten, når vind og oppdrift betyr så mye mer enn før, fortsetter han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og derfor:

-Når drakttykkelsen blir redusert, så betyr det at dressen må sitte tettere på kroppen, ellers vil den blafre for mye, sier Walter Hofer.

Slik skal FIS sikre at evnene til gutten oppå skiene fortsatt skal bety noe, i en tid da bare historikere husker hva skihopp engang handlet om.

Bedre enn før

Når prestasjonen ennå en stakket stund skal avgjøre, så var kanskje den norske innsatsen på gårsdagens trening noe å ta med seg.

Japanerne, finnere og slovenerne stod over, men med Dieter Thoma noen få meter lengre enn beste nordmann var indikasjonen god nok:

-Det var bedre enn før i vinter, sier Trond Jøran Pedersen.

  •  Bak Thomas 197,0 meter hadde nordmennene disse lengdene i sine to beste hopp: Lasse Ottesen 193,5-192,0, Roar Ljøkelsøy 182,0-176,5, Kristian Brenden 182,0-177,5, Henning Stensrud 194,5-176,0 og Jon Petter Sandaker 183,0-180,0.
  •  Apropos å våge: Nordmannen Kjell Erik Sagbakken ramlet på onsdag, men var prøvehopper i går. Arrangørene satte kjenningsmelodien til «X-files» på full guffe før Sagbakken satte utfor. Han landet på 193 meter. Fjellstøtt.

Uten at Pedersen ville trekke OL-konklusjoner av slikt.

-Skal du bygge deg sjøltillit, så må du gjøre det i konkurranse, sier han.