TØFF VÅR: Mushaga Bakenga (22) mistet en av sine beste kompiser i april. Nå forteller han hele historien om hvordan han opplevde de tøffe dagene i våres. Foto: Pål Marius Tingve
TØFF VÅR: Mushaga Bakenga (22) mistet en av sine beste kompiser i april. Nå forteller han hele historien om hvordan han opplevde de tøffe dagene i våres. Foto: Pål Marius TingveVis mer

Bestekompisen døde brått: - Han hadde ikke likt at jeg skulle gråte

Åpenhjertig Bakenga.

MOLDE (Dagbladet): I Dagbladet lørdag fortalte Molde-spiss Mushaga Bakenga om sin utrolige oppvekst og om hvordan han flyktet med familien da krigen brøt ut i Kongo i 1996.

22-åringen var tilbake i foreldrenes fødeland i starten av juli, og der fikk han et helt spesielt møte med besteforeldrene.

Bakenga, som har mistet de siste månedene på grunn av en røket akillessene, forteller i dette intervjuet åpenhjertig hele historien om dagene i våres da bestekompisen Gregory Mertens døde etter hjertestans på banen.

Tunge dager Det var i en reservelagskamp i hjemlandet Belgia mellom Genk og Sporting Lokeren 27. april at Mertens plutselig falt om på banen.

«Greg, min beste venn og en stor grunn til at jeg satte pris på min tid i Belgia. Vær så snill, slåss! Ikke gi opp!!,» skrev Bakenga på Twitter samme kveld.

Mertens ble lagt i kunstig koma, men tre dager seinere måtte han gi tapt på et lokalt sykehus. Bakenga og Mertens spilte sammen i Cercle Brugge i 2012/13-sesongen. Der ble de to veldig gode kompiser.

- Jeg sliter med å tro det. Vi snakket sammen bare for noen dager siden, før den fatale kampen. Vi tullet og fleipet med hverandre som vanlig, uttalte Bakenga til Adressa etter dødsfallet.

Skulle være forlover Mertens skulle også være en av Bakengas forlovere i trønderens bryllup. Nå forteller altså norsk-kongoleseren om de fryktelig tøffe dagene i april.

- Gregory og jeg var veldig close. Vi spilte sammen bare et år, men vi ble ganske kjapt veldig gode venner. Vi var sammen hver dag, og var hjemme hos hverandre før og etter trening. På leirer og turer med laget sov vi på samme rom. Da jeg dro fra Belgia holdt vi kontakten veldig godt, gjennom Skype, tekstmeldinger og telefoner. Vi skulle snakke sammen dagen etter, og bestille tur for ham til Norge, forteller Bakenga til Dagbladet.

GIKK BORT: Gregory Mertens døde i april etter å ha fått hjertestans på banen. Belgieren var en av Mushaga Bakengas bestekamerater. Foto: AP / Laurent Dubrule / NTB Scanpix
GIKK BORT: Gregory Mertens døde i april etter å ha fått hjertestans på banen. Belgieren var en av Mushaga Bakengas bestekamerater. Foto: AP / Laurent Dubrule / NTB Scanpix Vis mer

- Hvordan var det da du fikk budskapet om at han hadde sovnet inn?

- Det var utrolig tungt. Flere av gutta i Molde var hjemme hos Ola (Kamara) da jeg fikk beskjeden. Vi holdt på å lage mat. På det tidspunktet visste jeg at han lå i koma, og det var tungt i seg selv, men jeg tenkte at han ville komme ut av det. Han er en sterk fyr.

- Da jeg fikk beskjeden, måtte jeg bare gå hjem litt. Jeg trengte et par timer for meg selv for å få ut all frustrasjonen. Etterpå gikk jeg tilbake til de andre gutta hos Ola. Det hjalp meg veldig den kvelden der. Gregory var den gladeste karen i verden, og han hadde ikke likt at jeg skulle gråte. Jeg kom meg gjennom det ved hjelp av lagkameratene her i Molde, sier Bakenga.

Takker lagkompisene Han forteller at lagkameratene i Molde betydde mye i den tøffe perioden.

- Det er greit å ha kompiser og kødde og sånn, men den dagen der skjønner man hvor viktig det er å være der for andre når det skjer sånne ting. De forsto at jeg trengte å ha noen rundt meg. Det kommer jeg ikke til å glemme, sier spissen.

Bakenga forteller videre at erfaringen fra de tøffe barndomsårene, med krig, død og flukt, hjalp ham gjennom sorgen.

- Ja, det gjorde det lettere. Oppveksten min har virkelig gitt grunnlaget for det livet jeg lever. Folk sier til meg hele tida at jeg er en glad mann, og det er fordi det ikke går en dag uten at jeg er glad for at jeg er der jeg er nå. Det gjør det så mye lettere å sette pris på livet. Når jeg har vært gjennom alt det jeg har, og fortsatt står her, så ser jeg ingen grunn til å sutre. Jeg kan gå en dag uten å spise og fortsatt være verdens gladeste mann. Det har gjort meg sterk og takknemlig for livet, sier den reflekterte 22-åringen.

Usikker klubbframtid Bakenga er nå tilbake i trening etter akillesskaden, men tviler på at han kan spille kamp før Moldes låneavtale med belgiske Club Brugge går ut 6. august.

-Jeg vet ikke hva som skjer når avtalen går ut, så akkurat nå forholder jeg meg til at jeg skal tilbake. Det viktigste fokuset nå er å bli frisk, sier han.

- Har du lyst til å bli i Molde?

- Jeg har lyst til å spille fotball igjen. Hvor er ikke så viktig, men jeg trives her, faktisk mye bedre enn jeg hadde trodd. Jeg har veldig gode lagkamerater, det er en fin by og et bra sted.

Bakenga har forøvrig fått studieplass på høgskolen i Molde fra høsten av. Han skal etter planen ta en bachelor i «sports management» - hvis han blir i Romsdal vel og merke.

- Det blir spennende å komme i gang. Men i disse dager holder det vel ikke med en bachelor-grad. Jeg må nok ha en master, sier han og smiler.