Bestem deg, Omdal!

Norges Fotballforbunds tabbeliste er lang som et vondt år, men president Per Ravn Omdal sitter trygt selv om en fotballautoritet som advokat Gunnar Martin Kjenner omsider tør å rasle med sabelen. Men på vegne av seg selv må Omdal snarest ta en viktig avgjørelse.

Om drøyt et år er det nytt ting i NFF. Denne tida bør Per Omdal bruke effektivt om ikke opposisjonen skal vokse seg så sterk at han blir tvunget til å gå. For grunnen til at det nå brummes ute i landets mektigste og største særforbund, er ikke først og fremst at Ole Gunnar Solskjær ble stengt ute fra landslaget, men at NFF i så mange andre saker utløser sinne og irritasjon.

  • Fra mange hold i Fotball-Norge serveres det påstander om at forbundsstyrevedtakene fra NFF-borgen på Ullevaal stadion kommer for seint på grunn av byråkratisk saksbehandling, og når de først kommer, preges de av maktarroganse og kommersialisme. Striden om markedsavtalen oppsto bare fordi NFF glemte det essensielle at to parter må snakke sammen for å bli enige, ikke bare tenke på penger! Forskjellen mellom rik og fattig er blitt så stor at Brann-direktør Bjørn Dahl mener Fotballforbundet bør deles i to, en for amatørene og en for proffene, slik vi ser det i England.
  • Sett utenfra virker det som om NFF ikke har klart å henge med i utviklingen. Tippeliga-klubbene i Norge har ikke tillit til at et samarbeid med NFF vil gi dem tilstrekkelig med penger, og har etablert sitt eget markedsselskap. På den annen side har Omdal gjort forandringer på sin interne organisasjon som mange ansatte på Ullevaal er misfornøyde med fordi den fotballfaglige delen nå ikke lenger får være med i presidentens ledergruppe.
  • Men det går ikke an å si at Per Ravn Omdal har skylda for at det nå stadig oppstår konflikter i Fotball-Norge. Alle som kjenner Omdal, vet at han ikke besitter sin eneveldige posisjon fordi han er maktsyk. Da han første gang ble president i 1988, ryddet han opp i et forbund preget av kaos og intriger. 90-årenes norske fotballunder er på mange måter Omdals verk. Han kjente Drillo godt fra pokerlaget sitt og tok sjansen på den kontroversielle kommunisten som norsk landslagssjef. Det ble suksess fra første kamp. Likeså har Omdal vært en hovedmann bak fotballens kvinnerevolusjon. Nå om dagen er han en drivende kraft i UEFAs og FIFAs kamp for å beholde overgangssummene i EU, en avgjørende viktig sak for fotballens framtid i et lite land som Norge.
  • Litt ondsinnet går det an å si at Norge og NFF er blitt for lite for visepresidenten i UEFA, men med opptil tre flyreiser til Sveits i uka og nærmere 250 reisedager i året er det riktigere å si at Omdal er blitt for stor for Norge. Det er rett og slett ikke menneskelig overkommelig å kombinere kravene til effektivt lederskap i både NFF og UEFA/FIFA. Derfor bør han sørge for å oppdatere sin kvinnelige eksekutør, Karen Espelund , på ledelse og sørge for å styrke kompetansen på en rekke områder. Innen fotballen er nå regelfortolkning og rettighetsproblematikk så viktig at slike forhandlinger ikke kan føres uten å ha en juridisk stjernespiller på laget.
  • NFF trenger debatt om både presidentens og forbundets virksomhet. Med unntak av Ingebrigt Steen-Jensen og Nils Arne Eggen er det påfallende få ledere som har fotballpolitiske meninger og visjoner. Hvis det ikke dreier seg om overgangs- eller pengesaker, holder folk kjeft utenfor banen.
  • Per Ravn Omdal så ikke glad ut da han sto klar for å dele ut OL-gull til norske jenter i Sydney. Den likandes presidenten som er så glad i gamle skrøner, fikk knapt fram et smil fordi han var så rørt. OL-gullet var hans fortjeneste også.
  • Men nå må han bestemme seg: Vil han fortsette som NFF-president, må han trappe ned sitt internasjonale engasjement. Ellers så må han overlate tronen til en annen på neste ting. «90-årenes norske fotballunder er på mange måter Omdals verk.