Bildene som gir oss trua på EM

«Norge er omsider tilbake i rollen som den nederlagsdømte, litt forhatte fotballnasjonen ingen ønsker å bytte ut med Spania»

SPANIA ER

en av Europas aller beste fotballnasjoner. Det passer Norge bra. Mulighetene til å dyrke våre beste sider, øker i takt med kvaliteten og statusen til motstanderen. Slik har det alltid vært i moderne tid - altså etter at Drillo ble sjef. Det forteller bildene fra de største bragdene oss. Og slik må det bli mot Spania også. Det forteller fornuften oss.

Og kanskje blir vi enda litt mer kyniske, defensive - og, kall det gjerne destruktive - enn noen gang i Spania om en drøy måned.

VERDIEN AV

en fotballtriumf bestemmes naturligvis av viktigheten og statusen til motstanderen. Derfor er seieren mot Spania i åpningskampen i EM i 2000 norsk fotballs største triumf i moderne tid. Større enn VM-seieren over Brasil i 1998. Kanskje ikke følelsesmessig, men sportslig.

BILDENE AV

Spania-triumfen og de fem øvrige Dagbladet har plukket ut, har et klart fellestrekk: De ble enten spilt på nøytral bane i mesterskapssammenheng mot nasjoner som i utgangspunktet er bedre enn oss. Eller på bortebane i en kvalifisering mot nasjoner som også i utgangspunktet var bedre enn oss.

Det finnes ikke bilder av bragder der vi i utgangspunktet var jevnbyrdige med motstanderen, kanskje til og med små favoritter. Som for eksempel mot Irland i USA-VM, Skottland i Frankrike-VM og Slovenia i Nederland/Belgia-EM.

FORDI VI TAPTE.

Det vil si - vi spilte uavgjort. Som i praksis var tap. Og den trenden klarte vi ikke å snu i denne EM-kvalifiseringen heller. I så fall skulle vi hatt minst fire - ikke ett - poeng etter kampene mot Danmark. En nasjon vi i utgangspunktet var på høyde med inntil det motsatte ble bevist.

BILDENE FORTELLER

hva vi er i stand til å prestere når motstanderen er så mye bedre enn oss at det bare handler om å forsvare seg, ødelegge motstanderen - og kanskje kontre inn et mål etter hvert, eller håpe at en perfekt utført dødball havner i mål. Spania er en slik motstander. En av Europas beste, kanskje den beste av samtlige lag i play off-spillet. Da gjenstår arbeidet med å øke bevisstheten rundt alt det andre:Luke vekk den halvhjertede flørtinga med en spillestil vi ikke behersker, og dyrke stoltheten rundt tradisjonelle norske fotballdyder.

DET ER

landslagssjef Nils Johan Sembs viktigste oppgave den kommende måneden. Det er bare å kikke på resultatene og prestasjonene det siste halve året, for å forstå hvilken formidabel utfordring det er.

Men den er ikke uoverkommelig.

FOR NORGE ER

omsider tilbake i rollen som den nederlagsdømte, litt forhatte fotballnasjonen ingen ønsker å bytte ut med Spania. Og vi sliter med skader på nøkkelspillere, dårlige resultater og fjernsportslig tøv.

Alt taler mot Semb og Norge. Det er det beste argumentet for at vi når EM.

DET PÅGÅR

en ganske heftig debatt om hva som faktisk er landslagets beste sider, og hva som burde være landslagets beste sider. Og ikke minst om hvem som er best egnet til å ha ansvaret for at disse sidene effektivt blir utnyttet og forsterket.

Men det er ingen tvil om hva som har vært Norges beste sider i en EM-kvalifisering som plasseringsmessig endte bra, men som prestasjonsmessig har hatt en bedrøvelig utvikling:

Den defensive organiseringen.

NORGE HAR

sluppet inn få mål, motstanderen har fått få sjanser. Det må også være utgangspunktet i den første kampen - i Spania. Selv de sterkeste motstanderne av landslagssjefen og hans spillestil, vil være enige om at det nå utelukkende handler om å komme til EM. Altså om å vinne.

DET BETYR

at vi skal reise hjem fra Spania med null baklengs. Spanjolene kan like godt med en gang oversette begrepet «rævafotball». Neste utfordring blir å score mot Spania på Ullevaal. Det er en oppgave som i øyeblikket er langt større enn å forsvare seg der nede. Men gjør vi en god jobb de første 90 minuttene, så kan vi jo håpe på litt nødvendig flaks de siste 90. Og snø.

<B>MEXICO-NORGE 0-1</B> 19.juni 1994. Kjetil Rekdal ble matchvinner.
<B>POLEN-NORGE 0-3:</B> 13. oktober 1993. Norge ble klare for USA-VM. Her er det Erik Mykland og Jan Åge Fjørtoft som feirer.