FORLATT: Slik ser svømmebassenget hvor verdens beste svømmere varmet opp i ut under OL i Rio ut. Bak er svømmearenaen, som var innrammet av et kunstverk som nå er delvis ødelagt. Foto: NTB Scanpix
FORLATT: Slik ser svømmebassenget hvor verdens beste svømmere varmet opp i ut under OL i Rio ut. Bak er svømmearenaen, som var innrammet av et kunstverk som nå er delvis ødelagt. Foto: NTB ScanpixVis mer

Bilder til skrekk og advarsel: - Det er bare trist og absurd

Idretten er full av skrekkhistorier om forlatte anlegg. Nå jobber Bislett Games hardt med å forbedre sin miljøprofil. Profiler som Anders Aukland og Ingvill Måkestad Bovim står klar til å hjelpe.

(Dagbladet): Dagbladet har i en rekke artikler rettet oppmerksomheten mot OL- og VM-anlegg som står forlatt igjen etter mesterskapet er over.

Det har blant annet skjedd i Aten og Sotsji, og nå sist etter sommer-OL i Rio i fjor.

Ny profil

Veien er lang fra Bislett Games til flere av de store internasjonale mesterskapene som arrangeres rundt om i verden.

Foran årets Diamond League-stevnet har Bislett Games jobbet knallhardt med en ny miljøprofil.

Bislett Alliansen og miljøstiftelsen ZERO har inngått et samarbeid. De jobber med å gjennomføre grep som kutter utslipp. All varme og strøm som leveres til stadion, skal komme fra fornybare kilder. Alle utøverne fraktes også med tog fra Oslo til Stockholm - hvor det neste stevne arrangeres.

- Oslo Bislett Games er kjent for å sette verdensrekorder på banen. Nå skal vi bli verdens mest bærekraftige internasjonale friidrettsstevne, sier stevnedirektør Steinar Hoen.

Daglig leder i miljøstiftelsen ZERO, Marius Holm, svarer dette når han får spørsmål om hvorfor de har engasjert seg i idretten:

- For det første når idretten fram til mange mennesker. Det gjør i utgangspunktet ikke vi. Derfor ønsker vi å få hjelp av idretten til å nå mennesker for å kommunisere klimaløsninger, håp, optimisme og løsningsfokus til flere mennesker.

Han fortetter:

- Det andre er at vi har noe å lære av idretten når det gjelder å takle motgang. Enkeltpersoner i toppidretten har vært gjennom en kamp med skader og tøffe tak før de kommer tilbake og blir verdensmestere enda en gang. Den type vinnermentalitet trenger vi i miljøkampen for å vinne mot sterke interesser innenfor olje, kull og gass som har store muskler.

- Ikke til å kjenne igjen

Den store skrekken for anlegg rundt om i verder er å ende opp uten å bli brukt. Den brasilianske avisa O Globo tok i februar turen til OL-parken i Rio de Janeiro - som ligger en liten time fra legendariske Copacabana.

Og bildene de tok vekket oppsikt.

Fem måneder etter Sarah Louise Rung lekte med konkurrentene under Paralympics, var det en skremmende forskjell. Anleggene, som det var blitt brukt over 60 milliarder, var forvandlet til noe møkkete og forlatt.

O Globo skriver at det var lite sikkerhet rundt OL-anlegget, i tillegg til at det var gjort minimalt eller null vedlikehold. Stillestående vann, skitne basseng, dumpet materiale som lå strødd, hull og slitasje på anleggene i tillegg til at lav sikkerhet hadde ført til tyveri av både kabler og andre materialer, føyer seg inn i rekken av trist skjebner for idrettsanlegg fra mesterskap.

Daglig leder Marius Holm forteller til Dagbladet at å se de tomme anleggene rundt omkring i idrettsverden påvirker ham:

- Det er absurde feilinvesteringer. Enten du driver med idrett eller noe annet er det bare trist. Gjenbruk av anlegg er viktig. Å gjøre som Bislett Games (bruke de samme anleggene hvert er) er selvfølgelig mer ressurseffektivt. Så er jeg opptatt av at store arrangementer skal ta i bruk og demonstrere ny teknologi.

Hentet inn profiler

Det er langt fra OL-arenaene til Bislett Games i Oslo. Og nå jobber altså ledelsen med å gi stevet en miljøprofil sammen med ZERO. Med seg på laget har de fått norske profiler som langrennsutøver Anders Aukland og løper Ingvill Måkestad Bovim.

De skal begge bistå med et foredrag på en klimakonferanse i forkant av friidrettsstevnet 15. juni.

Holm mener det er viktig at idrettsutøverne bruker innflytelsen de har på samfunnet. Mange er interessert i hva de både gjør og sier.

Aukland er der for å bidra med egne erfaringer fra en mannsalder i idretten. 44-åringen har ingen planer om å gi seg på toppnivå ennå, og har fortsatt mye å bidra med:

- Det er dette med bevisstgjøring, tenke på nye løsninger og tørre å ta valg som er annerledes enn det man er vant til som inspirerer meg, forklarer Aukland til Dagbladet.

Han får ofte spørsmål om hvordan han greier å motivere seg til å gå på sesong etter sesong med blodslit:

- Det er gøy og jeg liker å konkurrere, men det aller, aller viktigste har egentlig vært utvikling. Det er flere paralleller til miljøsaken. De som blir vinnere i idretten er de som tør å gå litt utenfor læreboka for å se muligheter og løsninger. For å lykkes må man tørre å ta noen valg. Det gjelder samfunnet og næringsliv også. Vinnere på sikt er de som greier å løsninger som er gode med tanke på miljø og bærekraft, sier Aukland til Dagbladet.

SAMARBEIDER: Ingvill Måkestad Bovim og Anders Aukland står klar til å hjelpe miljøstiftelsen Zero. 
SAMARBEIDER: Ingvill Måkestad Bovim og Anders Aukland står klar til å hjelpe miljøstiftelsen Zero.  Vis mer

Sterkt motivert

Ingvill Måkestad Bovim er enig. Hun har utviklet et stadig sterkere engasjement for klima og miljø de siste åra.

Tidligere i år avslørte 35-åringen at hun venter sitt andre barn i høst. Hun skal derfor ikke konkurrere på Bislett, men hun setter pris på å få muligheten til å bidra på en annen måte:

- Jeg har tatt en del grep i min hverdag. Da jeg hørte at Bislett Games, som er en av de konkurransene jeg har sett mest fram til og har de beste minnene fra gjennom karrieren har tatt en del grep for et grønt skifte, ville jeg bidra.

Bovim fortsetter:

- Uten at jeg skal si noe galt om en gammel sponsor som har hjulpet idretten i mange, mange år er dette mye mer fram i tida.

Gjennom en karriere med mange opp- og nedturer har Bovim vist en egen evne til å komme tilbake sterkere enn før. Og den erfaringen gleder hun seg til å dele.

- Veien til å bli best går ikke rett fram. Det er mange steg å gå for å bli best. Det er det samme med klimapolitikken, små steg kan gjøre ting bedre. Hva jeg gjør hver dag har mye å si. Hvis alle tenker at de små skrittene har noe å si, har det faktisk noe å si. Jeg ville aldri kommet meg opp igjen etter store nedturer på idrettsbanen hvis jeg ikke hadde de holdningene