TIDLIG PÅ'N: Allerede som barn bøttet Marit Bjørgen i seg kaffe, forteller hun i Harald Thingnes sin nye bok. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
TIDLIG PÅ'N: Allerede som barn bøttet Marit Bjørgen i seg kaffe, forteller hun i Harald Thingnes sin nye bok. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Bjørgen drakk litervis med kaffe - som seksåring

Marit Bjørgen (35) har alltid vært ekstrem. Selv i barndommen.

(Dagbladet): Allerede før hun begynte på barneskolen var Marit Bjørgen godt vant med hardt fysisk arbeid.

Hjemme på gården Bjørga i Rognes var det den naturligste ting i verden at seksåringen Marit tok sin del av saging og stabling av ved, og var med på slåttonna.

- Jeg ville hjelpe til og kunne plutselig i en alder av seks-sju år finne på at jeg skulle vaske ned huset. Dette gjorde jeg flere ganger, sier Bjørgen i NRK-journalist Harald Thingnes nye bok - «Den første skituren».

Og så var det denne kaffen da. Den begynte hun med i lovlig tidlig alder. Og det handlet ikke bare om en kopp eller to. I boka snakkes det  om litervis.

- Det var en vane jeg fikk da jeg var med pappa på jakt. Da var svartkjele og bål en naturlig del av turen, og selvsagt måtte jeg drikke kaffe, sier Marit.

Mange likhetstrekk I boka, som utkommer på Samlaget i disse dager, har Thingnes snakket med en rekke av dagens skistjerner om deres første møte med skisporten, og hvordan de etter hvert ble blant verdens beste idrettsutøvere.

Det er mange fasinerende historier å lese, krydret med barnebilder. Det er også en god del fellestrekk blant utøvernes tilbakeblikk på sin barndom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere av løperne peker på viktigheten av at foreldrene tok dem ut på tur, hvor lite opptatt de var av utstyrsjag, og hva leken betydde.

- Som treåring trente jeg mye mer enn kinesiske barneturnere. Men for meg var det ikke trening, men lek, sier Thomas Alsgaard, som tre år gammel gjerne gikk 30 kilometer på tur.

Ikke alle hadde det slik.

- Det å dra på skitur var bare knyttet til hat. Slite og pese bak far eller mor som var irriterende glade i langrenn, sier Martin Johnsrud Sundby om barndommens skiturer i boka.

I dag lovpriser han imidlertid disse turene, og grunnlaget det ga ham.

Pensum for foreldre Harald Thingnes bok bør stå på ønskelista til mange langrennsforeldre til jul. Og de som ikke er så heldige å få den, bør kjøpe den - og lese den. Nøye.

Da vil de oppdage at så og si ingen av dagens toppløpere var opptatt av utstyrshysteri som barn og unge. De var fornøyd om de hadde brukbart utstyr. Utstyr det gikk an å gå fort på ski med.

- Utstyrsjaget som pågår i dag, misliker jeg sterkt. Det er forferdelig når jeg møter foreldre i min egen klubb som lurer på hvordan i all verden de skal få tak i 3-4 par klassisk- og skøyteski til husets 14-åring, sier Johnsrud Sundby i boka.

Selv konkurrerte han lenge i en parkdress moren hans hadde fjernet foret i. To par ski fikk han ikke før han var 11, og de hadde han i mange år.

Marit Bjørgen konkurrerte på arvede klassisk-ski til hun var 14-15 år.

Begge poengterer, som de tidligere har gjort i flere intervjuer i Dagbladet, at det bare er hard og målrettet trening som gjør deg til en god skiløper.

Ukjente sider Harald Thingnes sin bok er stappfull av detaljer og episoder skiheltene våre har opplevd som barn. Her kommer det fram mange ting som du garantert ikke visste, uansett hvor godt du har fulgt norsk skisport.

Visste du hvorfor Liv Grete Skjelbreid måtte ha med seg mammen sin i sporet da hun gikk barneskirenn? Hvorfor Vegard Ulvang slet med stamming i tenåra? Hvorfor treningstidene til Hasle/Løren fikk Øystein Pettersen til å velge langrenn foran ishocky? Eller hvordan Odd-Bjørn Hjelmeset omsider klarte å få byttet inn treskia sine med glassfiber?

Det, og uendelig mye mer har Thingnes fått skiløperne til å fortelle om.

Mye er morsomt, men gjennomgangstonen er likevel alvorlig nok. Boka gir et meget godt bilde av hvorfor nettopp disse utøverne ble så gode som de ble.

Det eneste som egentlig savnes er Petter Northugs historie om barndommen i Framverran. Han er dessverre ikke med i boka.

Kristiserer utstyrsjaget Gleden over å være ute, ha det gøy med skileik var så mye større enn behovet for pulsklokker, kostbart cera-pulver og de råeste skia. Flere av toppløperne mener mange av dagens ungdommer har helt feil fokus.

Øystein Pettersen oppsummerer ganske presist:

- Det er hinsides all fornuft, og det setter fokus på noe som ikke er viktig. Barneidrett handler ikke om hvem som har best utstyr. Dessverre ser vi at foreldre pusher utstyr på barna, slik at de skal ha det samme som forbildene. Ikke alle har råd til så mange par ski. Da jeg var 15, tegna jeg glideren på sålen. Vi hadde ikke råd til å smelte den på, for da gikk det med mer, sier «Pølsa» Pettersen.

Han ble olympisk mester i 2010, selv om han som ungdom lenge konkurrerte på et par Karhu-ski som han fikk kjøpt brukt av ei venninne av mora si.

- De hadde hvit såle og var altfor lange. Men etter at jeg putta fem par raggsokker i skoa, følte jeg meg proff og kul.