BEST I VERDEN: Marit Bjørgen er tidenes beste kvinnelige langrennsløper, men har hatt mye motgang og møtt mye skepsis på veien. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
BEST I VERDEN: Marit Bjørgen er tidenes beste kvinnelige langrennsløper, men har hatt mye motgang og møtt mye skepsis på veien. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Marit Bjørgens utrolige reise

Bjørgen fikk blytung beskjed: - Du kan ikke bli langrennsløper med den kroppen

I løpet av lekene i Pyeongchang kan Marit Bjørgen bli tidenes mestvinnende vinterolympier. Utrolig nok vil noen si, for Rognes-jenta ble delvis avskrevet som junior. Sjelden har noen tatt så grundig feil.

PYEONGCHANG/LILLEHAMMER (Dagbladet): Følg vinter-OL sammen med oss i Dagbladets OL-studio her.

Marit Bjørgen (37) er den ultimate langrennsløper og det perfekte forbildet.

Hun har alt: Styrke, kraft, utholdenhet, eksplosivitet, balanse, teknikk, varme, raushet, empati og utstråling.

Om vinterlekene i Pyeongchang går som de siste mesterskapene har artet seg for Rognes-jenta, kommer hun til å gå forbi Ole Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhlie på adelskalenderen og bli tidenes mestvinnende vinterolympier, uansett idrett.

Det var det ikke mange som trodde var mulig.

Greit, Bjørgen har beskrevet seg selv som en typisk barnestjerne som vant mye i oppveksten, men i junior-VM ble hun utklasset fullstendig av jevngamle jenter fra andre nasjoner.

- Feil kropp

Skepsisen kom: Hadde Marit Bjørgen det som skulle til for å bli langrennsløper på det høyeste nivået?

Ifølge eks-trener Svein Tore Samdal ble Rognes-jenta avskrevet av mange, fordi hun ikke hadde den kroppen som de beste langrennsløperne brukte å ha.

I stedet var Bjørgen råsterk og muskuløs – og en kontrast fra malen som på den tiden eksisterte.

HYLLER KLÆBO: Den svenske langrennslegenden Per Elofssen mener Johannes Høsflot Klæbo er helt unik. Reporter: Øyvind Godø / Video: Hans Arne Vedlog / Redigering: Emilie Rydning Vis mer Vis mer

- Marit var en ny generasjons skiløper som ble avskrevet på lengre distanser. Hun ble stemplet som en typisk sprinter og hadde feil kropp til å vinne renn over fem kilometer. Det var naturstridig, sier Samdal til Dagbladet.

- Det var tynne jenter med lite muskler på overkroppen som passet til langrenn på den tiden. Marit var tyngre, hadde mer muskler og var mer eksplosiv. Marit fikk høre: «Du kan ikke bli en langrennsløper som hevder seg på distanserenn med den kroppen og fysikken».

Bjørgen: - Jeg ble avskrevet

​Flere var skeptiske til om Bjørgen hadde kvalitetene som behøvdes i langrennssporten. Muskelstyrken og eksplosiviteten holdt angivelig ikke så lenge oksygenopptaket var lavt på 60-tallet og teknikken på denne tiden var altfor svak. Heller ikke resultatene i sprint var av høy internasjonal klasse.

Bjørgen ble blant annet utklasset med over to minutter på fem kilometer av Ekaterina Stchastlivaia junior-VM i 2000 i Strbske Pleso og havnet på en beskjeden 37. plass.

- Jeg var en barnestjerne i Norge, men jeg var det ikke internasjonalt. Jeg fikk gå stafett som førsteårssenior i OL, men som sisteårsjunior slet jeg mye med sykdom. Jeg vet det var mange andre som var råere enn meg da, forteller Marit Bjørgen til Dagbladet.

- Stemmer det at du ble avskrevet på denne tiden?

- Ja, jeg ble litt avskrevet. Vibeke Skofterud var mye bedre enn meg som førsteårssenior, og jeg var ikke så god til å skøyte. Men det var enda verre i årene mellom Torino og Vancouver. Men da var det en vilje inne i meg som skulle vise dem, sier langrennsdronninga fra Rognes.

AVSKREVET: Marit Bjørgen har til de grader motbevist kritikerne som avskrev henne. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
AVSKREVET: Marit Bjørgen har til de grader motbevist kritikerne som avskrev henne. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Revansjen

Den viljen var meget sterk.

- Vi brukte dette som motivasjon og tenkte hele tiden at hvis vi fikk nok drivstoff, ville så mange hestekrefter også gå raskt på lengre renn. Det handlet om å få opp O2-opptaket og motoren, forteller Samdal til Dagbladet.

I løpet av 18 måneder økte Bjørgens maksimale oksygenopptak fra 62 til 75.

- Marits første seier på et distanserenn i Gällivare var viktig. Så kom VM-tremila i Oberstdorf som det store høydepunktet. Det viser at det er rom for flere typer i moderne langrenn. Med flere fellesstarter og kortere renn trenger man mer power enn før, og her har Marit gått foran, mener han.

Ikke bare ble Bjørgen avskrevet som junior. Det samme skjedde i 2009 etter flere år med motgang siden medgangsbølgen avtok rundt og etter Torino-OL.

Rykket som parkerte konkurrentene i VM i 2003 og 2005 var vekke. Gnisten var forsvunnet. Bjørgen klarte ikke å utnytte monsterkreftene lenger. Mange trodde hun var ferdig.

Avskrevet for andre gang

Til Dagbladet forteller daværende kvinnelandslagstrener Egil Kristiansen:

- Marit ble avskrevet i 2009 av mange, men jeg mistet aldri troa. Jeg så potensialet. Hun kunne jo fortsatt vinne skirenn, men slet med å få ut det beste da det gjaldt, forteller Egil Kristiansen til Dagbladet.

- Våren 2009 la vi en ny plan. Noe måtte gjøres. Marit ville ofre alt for å være best og økte treningsmengden fra 800 til 1000 timer med en mindre andel hardtrening.

Lagvenninne Vibeke Skofterud husker godt da Bjørgen omsider fikk orden på teknikken. Det var en skrekknyhet for konkurrentene.

- Jeg husker at Marit har slitt teknisk, men har alltid vært monstersterk, så når det tekniske falt på plass, ble det umulig å slå henne, forteller Skofterud til Dagbladet.

- Da tenkte vi: Hva skal vi andre gjøre nå, liksom? sier hun og ler.

I OL-sesongen 2001/02 gikk Bjørgen fire sprinter, med en 15. plass som best i verdenscupen og en 4. plass som best i NM. Den fant sted 6. april 2002. Så vel Anita Moen som Maj Helen Sorkmo og Vibeke Skofterud satte Bjørgen oppsiktsmessig på plass. Avstanden opp til Moen var svært stor.

Den ekstreme forvandlingen

Men bare noen måneder senere, nærmere bestemt 26. oktober i verdenscupåpningen i Düsseldorf, var plutselig Rognes-jenta verdens beste sprinter. Plutselig ble nevnte Moen og resten av verdenseliten, med Gabriella Paruzzi nærmest, utklasset.

I løpet av 203 dager gikk Bjørgen fra å være relativt anonym til å bli verdens desidert beste langrennssprinter. Etter dette vant hun som hun ville i sprint.

Vi så plutselig en helt annen utgave av det fenomenet Marit Bjørgen. Men hva skjedde egentlig i månedene imellom? Hva gjorde Bjørgen dette halvåret fram til hun rykket fra alle konkurrentene i Düsseldorf og senere ble sprintverdensmester samme sesong?

MOTIVASJON: Kritikerne har gitt Marit Bjørgen motivasjon. Under pressekonferansen før OLs åpningdistanse i denne gymsalen strålte hun om kapp med sola. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
MOTIVASJON: Kritikerne har gitt Marit Bjørgen motivasjon. Under pressekonferansen før OLs åpningdistanse i denne gymsalen strålte hun om kapp med sola. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Jeg hadde ingen topplasseringer som junior internasjonalt. Jeg var et stykke unna å ta noen individuelle medaljer. Det er helt riktig, sier Marit Bjørgen til Dagbladet.

- Hvordan forklarer du den eventyrlige framgangen fra april til oktober 2002?

- Det var en kombinasjon av flere ting. Jeg trente mer og ble ett år eldre og var i stadig utvikling. Pila pekte rett vei, og jeg lærte veldig mye av Bente Skari. Det var veldig nyttig og læreriktig å trene med henne.

- Men du var ikke alene om det. Hvorfor hadde akkurat du en så unik framgang?

Bjørgen blir stille og tenker tilbake. Hun trekker fram ett spesielt øyeblikk:

Vendepunktet på breen i Val Senales

Øyeblikket fant sted like før gjennombruddet i Düsseldorf på en treningssamling på breen i Val Senales. Et lys gikk opp for skiesset. Lyset skapte tidenes beste kvinnelige langrennsløper. Lyset beskrives slik:

- Det var et eller annet vi løste på breen der. Vi gjorde noen endringer og fikk veldig god effekt. Jeg kjente at det plutselig løsnet. Det var en rå følelse. Fram til da var Svein Tore og trenerne oppgitt over teknikken min. Det var veldig deilig da jeg fant ut av de tekniske problemene og etter hvert vant i Düsseldorf, forteller Bjørgen, som triumferte med et helt spesielt padlerykk.

LANGRENNSPROGRAM: Vi tar pulsen på langrennssporten sammen med Eurosports langrennsekspert Vibeke Skofterud som gjest i studio. Video: Per Ervland Vis mer Vis mer

- Det var ikke sånn at jeg øvde mye på padlerykket, men det løsnet plutselig på det tekniske plan på breen der. Da fikk jeg ut de kreftene jeg hadde på en mer effektiv måte.

- Kan du huske hva konkret du gjorde?

- Jeg løste det mye bedre teknisk i skøyting. Jeg har alltid vært sterk, men klarte endelig å utnytte det med bedre teknikk. Det var padling jeg var best i. Padlerykket gjorde mye, men jeg var ikke den store skøyteren ellers. Jeg var sterk i beina og fikk fort ei luke med et padlerykk.

Trenerens forklaring

Det sto aldri på Bjørgens krefter. Hun var sterkere og mer eksplosiv enn alle. Kapasiteten og teknikken var imidlertid et stykke unna de beste. Svein Tore Samdal husker øyeblikket på Val Senales godt. Øyeblikket som skapte tidenes beste langrennsløper.

- Marit manglet kapasitet og hadde mye å gå på teknisk. Hun var en ren klassiker som ikke fikk til skøytinga. Men til slutt fikk hun forståelse for hvordan det tekniske skulle løses. Det var på Val Senales, rett før Düsseldorf, hvor vi dro direkte videre, og hun vant, sier Samdal til Dagbladet.

- Hvorfor løsnet det akkurat der? Hvilke grep gjorde dere?

- Det handlet om timing og nitid jobbing med detaljer, som fikk ut hennes potensial. Det var ei veldig god treningsgruppe med Bente Skari som verdensener. Bente var åpen om alt og lærte villig bort sin kunnskap. Samtidig var hun ikke best på alt og var lærevillig selv. Vi utnyttet hverandres spisskompetanser, forteller Samdal.

Ble avskrevet som langrennsløper

Bjørgen hadde flere utfordringer. Den tekniske løste hun høsten 2002. Når det gjelder kapasiteten som var for dårlig, ble denne utviklet sensasjonelt mye fram til rundt 2004.

- Jeg trente Marit fra 1998. Hun var en annerledes type med ekstreme og uvanlige egenskaper som skiløper, som mange avskrev som langrennsløper på toppnivå. Marit var veldig sterk og hurtig, men hadde ikke den motoren som behøvdes, forteller Samdal.

NYE TALL: Dagbladets OL-program skal diskutere hvor mange medaljer Norge tar under OL i Sør-Korea. Vis mer

- Vi fikk først løst det tekniske rundt 2002, og så bygde vi opp kapasiteten. I løpet av 1,5 år økte hun sitt maksimale oksygenopptak fra 62 til 75, avslører han.

Det er sensasjonelt mye, på grensen til uvirkelig. Bjørgen husker det godt.

- De berømte 4 x 4 minuttsintervallene startet jeg først med i 2003, altså etter sprintgjennombruddet. Det økte kapasiteten min og gjorde at jeg gikk fra å være en sprinter til å gå bedre også på lengre distanser, forteller langrennslegenden fra Rognes til Dagbladet.

- Jeg hadde rykte på meg for å være en som padlet hele løypa, men det var styrken min på den tiden. Det var det jeg avgjorde konkurranser på i starten av karrieren. Den første seieren i Düsseldorf var veldig uventet. Den kom egentlig fra intet.​

Luftveisplagene

Nå kommer imidlertid seierne som ventet. Veien har imidlertid ikke alltid vært rosenrød. Den tekniske revolusjonen høsten 2002 ble etterfulgt av en ekstrem forvandling hva angår oksygenopptaket de kommende sesongene.

Bjørgen ble best i verden, men så kom motgangen i Torino-OL i 2006, som varte omtrent fram til OL i Vancouver i 2010. Da var astmamedisinen viktig. Den fikk 37-åringen for sine stadig økende luftveisplager.

- Jeg husker godt det siste junior-VM-et jeg gikk. Da begynte jeg å slite veldig mye med lungene. Jeg fikk ikke engang gå 15 kilometer fellesstart fordi jeg var så tett i brystet, mimrer hun.

- Var det da du for første gang fant ut av astmaproblemene?

- Det var da jeg begynte å tenke mer over det, men jeg fikk ikke bruke den medisinen jeg trengte da. Det var først i 2009 jeg fikk bruke astmamedisin, etter å ha blitt dårligere og dårligere i mange år. Men jeg var best i en god periode før 2009 også, og har hatt en fin karriereutvikling siden jeg var junior, konkluderer Bjørgen.

Kontrastene Johaug og Bjørgen

At motsetningen Therese Johaug kom inn på det norske landslaget, hjalp Bjørgen til å ta ytterlige steg. Bjørgen og Johaug har to helt ulike kropper og styrker og svakheter. De er bevisene på at langrenn er en sport for mange ulike utøvere.

- Marit og Therese er de to ytterpunktene på skalaen. Marit hadde styrken og eksplosiviteten, men trengte å bygge motor. Therese hadde motor, men trengte å bygge styrke og eksplosivitet, sier Samdal.

- De er motsetninger som er perfekte treningspartner som hjelper hverandre til å utvikle hverandres svakheter. Marit og Therese legger lista på hver sine områder og utnytter hverandres spisskompetanser. De norske jentene er hverandres største konkurrenter, men også største utviklere.

Denne tendensen startet allerede da Bente Skari var den store eneren.

- Marit lærte mye av Bente. Han var fantastisk som mentor og drev undervisning og coaching på trening. Bente ga de unge jentene tekniske tips og råd om hvordan man bør håndtere mediene, sier Samdal.

- Marit har lært mye av det og tatt det videre til et nytt nivå. Hun er en rollemodell som drar de andre rundt seg opp. Marit er - som Bente var - klar på at hun er avhengig av unge, sultne utøvere rundt seg.

De yngre og de eldre på laget spilte hverandre gode, akkurat som i dag.

- Det handlet om å bruke hverandres spisskompetanse. Bente så at Vibeke var rå til å stake og Marit i eksplosive, bratte motbakker. Marit tenker på samme måte i dag og lærer av de rundt seg. Det er en form for egoistisk sosialisme, mener Samdal.

- Marit er også avhengig av trivsel og god stemning på laget. Hadde ikke det vært så bra på landslaget, hadde hun aldri hatt så lang karriere. Marit kom inn på landslaget som ei usikker jente fra en liten plass, hvor man ikke skulle stikke seg fra. Nå er hun tryggheten selv.