MØRK LISTE: I dette verdenscuprennet i mars 2001 ble Bente Skari beste norske kvinne på 14. plass. Men kanskje hadde norsk kvinnelangrenn dominert like mye også da om antidopingarbeidet hadde vært bedre. Foto: Skjermdump fra FIS'liste
MØRK LISTE: I dette verdenscuprennet i mars 2001 ble Bente Skari beste norske kvinne på 14. plass. Men kanskje hadde norsk kvinnelangrenn dominert like mye også da om antidopingarbeidet hadde vært bedre. Foto: Skjermdump fra FIS'listeVis mer

Kvinnemysteriet: Russlands forvandling

Bjørgen og Skari ble ofret i skandalen: Doping ga likestilling i Russland

Fram til OL i Salt Lake City vant Russlands kvinner ekstremt mye mer enn herrene. Etter år 2002 er det stikk motsatt. Marit Bjørgen er likevel ikke bitter over den mørke forklaringen på forvandlingen.

- Jeg opplevde selv den mørke historien til Russland på nært hold, sier Marit Bjørgen til Dagbladet.

Verdens mestvinnende vinterolympier gjorde sin karriere i en periode hvor russisk idrett gikk gjennom en ekstrem forvandling i fordelingen av gull mellom kvinner og menn.

Der Tyskland har vært den ledende idrettsnasjonen på kvinnesiden på 2000-tallet, er det Russland som skiller seg mest ut som en kvinneidrettsnasjon i historisk sammenheng.

Der norsk idrett alltid har blitt dominert av herrene, uansett hvordan man snur og vender på, var det lenge stikk motsatt i Russland.

Det kan enkelt eksemplifiseres: Av de 15 mestvinnende vinterolympierne på kvinnesiden gjennom tidene, er én av dem fra Norge, mens hele fem av 15 er fra Russland/Sovjet.

Av de 15 mestvinnende vinterolympierne på herresiden gjennom tidene, er derimot hele seks av dem fra Norge, mens Russland/Sovjet bare står for «0,5» av 15, ettersom Victor Ahn vant sine første gull for Sør-Korea før han byttet nasjonalitet før Sotsji-OL.

SLO DOPERNE: Bente Skari vant 10 km klassisk i OL i 2002 foran Olga Danilova og Julia Tsjepalova, som begge ble tatt for doping i ettertid. Siden har russisk kvinneidrett ikke vært til å kjenne igjen. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX
SLO DOPERNE: Bente Skari vant 10 km klassisk i OL i 2002 foran Olga Danilova og Julia Tsjepalova, som begge ble tatt for doping i ettertid. Siden har russisk kvinneidrett ikke vært til å kjenne igjen. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX Vis mer

Med andre ord har Russlands skjevfordeling i kvinnenes favør og herrenes disfavør vært omtrent like sterk som Norges skjevfordeling i favør av herrene.

Det hele baserer seg på en etter hvert verdenskjent bløff.

Doping ga likestilling

Etter at bløffen ble avslørt, har statistikken blitt snudd fullstendig på hodet. Fra å ha en oppsiktsvekkende stor andel kvinnegull, har Russland på 2000-tallet plutselig blitt vesentlig bedre på herresiden. Etter OL i Salt Lake City har russiske herrer vunnet betydelig mer enn russiske kvinner.

Så hva skyldes det?

Bløffen handler åpenbart om statsstyrt dopingbruk i Russland, men den har som kjent vært like omfattende hos begge kjønn. Så hvorfor var russiske kvinner så dominerende fram til 2000-tallet, mens statistikken har blitt snudd på hodet etter OL i Salt Lake City i 2002?

En viktig årsak er endringen av hvilke dopingmetoder russerne brukte i perioden før og etter årtusenskiftet. Overgangen fra anabole steroider til andre dopingmetoder har snudd om på maktforholdet i russisk idrett. Kvinnene lider.

OFFER: Doping hos konkurrentene skapte trøbbel for Marit Bjørgen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
OFFER: Doping hos konkurrentene skapte trøbbel for Marit Bjørgen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Det dopingpreparatet som gir merkbart større effekt på kvinner enn på menn, er anabole steroider. Det behøves betydelig mindre doser på kvinner for å gi stor effekt. Mens andre dopingmetoder, som bloddoping, ikke gir større effekt på kvinner enn menn, sier Jenny Schulze, antidopingekspert og svensk antidopings enhetsleder for dopingkontroller, til Dagbladet.

- Samtidig tror jeg ikke at bloddoping eller andre anabole-androgene steroider (AAS), som har blitt brukt i Russland etter år 2002, har større effekt på menn enn kvinner.

- Men hvis dopingmetodene var mer effektive for kvinnene før år 2002, så hadde kvinnene i Russland som dopet seg en ekstra fordel da. Den fordelen har de mistet, og da blir konsekvensen at kvinnene rammes mer enn herrene i Russland i nyere tid?

- Ja, dette er interessant. Mye tyder på at det er forklaringen på den store forvandlingen i maktforholdet mellom kjønnene i Russland. Anabole steroider (AAS) forsvant gradvis da antidopingprogrammet ble bedre i idrettene. I tillegg kan det hende at utøvere som har tatt anabole steroider tidligere, kan ha en langtidseffekt også etter at de brukte denne dopingmetoden. Kvinnene som dopet seg på 80- og 90-tallet, kunne ha effekt av dette helt til de la opp, for eksempel i begynnelse av 2000-tallet, sier Schulze.

KONTRASTER: Det er seks norske herrer på lista over de 15 mestvinnende vinterolympierer i verden, men bare én kvinne. I Russland er statistikken motsatt: Kvinnene har vunnet klart mest. Grafikk: Marius Grøndahl
KONTRASTER: Det er seks norske herrer på lista over de 15 mestvinnende vinterolympierer i verden, men bare én kvinne. I Russland er statistikken motsatt: Kvinnene har vunnet klart mest. Grafikk: Marius Grøndahl Vis mer

- Gjennom de nye antidopingmetodene avsløres nå anabole steroider enkelt?

- Ja, AAS ble vel mindre og mindre vanlig da vi begynte å gjøre flere dopingtester utenfor konkurranse. Opprettelsen av WADA rundt år 2000 var nok viktig i så måte, hvor vi fikk klare forbudslister i OL-idrettene. Testosteron er svært vanskelig å avsløre, men vi har blitt mye bedre på det gjennom steoridepasset som ble tatt i bruk i 2014.

Bjørgen: - Jeg opplevde selv den mørke historien

Tilbake til bildet øverst i nettsaken:

Julia Tsjepalova, Elena Buruhina, Larissa Lazutina, Ekaterina Stchastlivaia, Nina Gavriljuk, Olga Savjalova, Sabina Valbusa, Olga Danilova, Viola Bauer, Stefania Belmondo, Swetlana Nagejinka, Evi Sachenbacher og Arianna Follis utgjorde de 13 første plassene i verdenscuprennet i Borlange i mars 2001.

Beste norske kvinne var Bente Skari på 14. plass. Så kom hennes landskvinner på rekke og rad: Tina Bay (16), Anja Veum (17), Marit Bjørgen (19), Kine Beate Bjørnaas (21), Hilde Gjermundshaug Pedersen (22) og Vibeke Skofterud (35).

En rystende svak dag for norsk kvinnelangrenn der og da, men sett i ettertid kanskje ikke så langt unna nivået som vi i dag har blitt bortskjemt med hos de norske skijentene.

For denne lista oppsummerer en tragisk tendens: Nesten alle før beste norske kvinne på 14. plass, Bente Skari, var dopet.

Ergo: Norsk kvinnelangrenn var mye bedre enn de på den tiden hadde rykte for å være.

- Tror du de norske skijentene kunne vunnet omtrent like mye før om ikke så mange av konkurrentene var dopet, Marit?

- Det blir spekulasjoner. Det er vanlig at ting går i bølgedaler for nasjoner, men det er klart at Russland har sin helt spesielle historie. De hadde en annen treningskultur og mengde å ta av på den tiden også, sier Marit Bjørgen til Dagbladet.

- Jeg var i Salt Lake City og opplevde selv den mørke historien på nært hold. Så har vi historien med Tsjepalova etter det igjen og det som skjedde i Sotsji. Men som utøver brukte jeg aldri tid til å tenke på hva konkurrentene gjorde. Jeg brukte ikke energi på det.

Bjørgens dopede rivaler

Rognes-jenta ble slått av mange dopere også i junioralder, i ei tid i karrieren hun ikke var i nærheten av de beste i samme aldersklasse i verden.

Eksempelvis utklasset den tidligere slovenske skiskytteren Teja Gregorin (38) Bjørgen med hele 90 sekunder i løpet av bare fem kilometer spesiallangrenn i junior-VM i Slovakia i år 2000.

I 2010 avga likevel Gregorin en positiv dopingprøve etter å ha brukt det forbudte veksthormonet GHRP-2-M². Først i fjor ble dopingprøven offentliggjort av IBU. Da ble Bjørgen sjokkert.

Rognes-jenta skulle også hatt enda flere OL-gull, all den tid estiske Kristina Smigun avga en positiv dopingprøve etter OL i Torino da hun kapret gullet foran Bjørgen på 10 km klassisk.

- Jeg synes det har vært snakk om det siden vi var i OL i Sotsji i 2014. Jeg har ikke fått noen tilbakemelding på hva som skjer. Jeg vet ikke hvem som kan gi meg svar på det, sa Bjørgen til Dagbladet i fjor.

Etter det Dagbladet kjenner til skal en prosedyrefeil ha reddet Smigun. Idrettsutøveren eller en representant for utøveren må få sjansen til å være til stede når prøven åpnes. Det gjelder også ved retester. Den muligheten fikk ikke Smigun. Likevel åpnet de prøven hennes. Det var et brudd mot hennes rettigheter og gjorde at prøven ble annullert.

Russiske kvinner «lider» av nye dopingmetoder

Tilbake til Russland:

Russerne sluttet ikke å dope seg etter dopingskandalen i OL i Salt Lake i 2002, men likevel forsvant de russiske kvinnene helt fra topplistene.

I perioden fra 2002 og fram i dag er lista snudd helt på hodet. Nå er herrene best, selv om det statsstyrte dopingregimet som ble avslørt i Sotsji-OL viser at både kvinner og herrene dopet seg også etter avsløringen i 2002.

Men de nye dopingmetodene har ikke hatt samme ekstreme effekt på kvinnene.

- Clostebol er eksempelvis et eksempel på AAS. Det er i dag superenkelt å avsløre bare gjennom noen få nanogram i kroppen, som i Therese Johaugs tilfelle. Testosteron er langt verre fordi det finnes naturlig i kroppen, og da må antidopingarbeiderne bevise at testosteronet ikke er en naturlig del av kroppen. Steoridepasset hjelper imidlertid her, sier Schulze.

- I tillegg er EPO lettere å avsløre etter at studiene kom. Det viser hvordan blodverdiene synker når vi endelig kunne begynne å gjøre EPO-analyser rundt år 2000. Etter blodpasset ble innført, er det enkelt å følge med på variasjonene. Det kom gradvis inn i idrettene rundt 2008/2009. Da begynte det virkelig å skje ting. EPO er nok fortsatt relativt vanlig i visse deler av verden, men det er mye mer risikabelt på grunn av blodpasset.

Sendte venninna på dopingkontroll

Den tidligere russiske toppløperen Natalja Korosteleva legger ikke skjul på hvor omfattende dopingbruken var i Russland da Bjørgen slo gjennom - og også åra etter at de største russiske stjernene ble avslørt i 2002.

I et russisk mesterskap for mange år siden ble Korosteleva utklasset med nesten ett minutt av en totalt ukjent løper, som sendte venninna til dopingkontrollen og håpte at hun skulle komme unna med den uortodokse juksemetoden.

Ideen var imidlertid ikke så god som hun håpte på. Den russiske kometen ble avslørt av at hun sto på seierspallen samtidig som venninna ble dopingtestet hos kontrollørene.

- Det var veldig spesielt, sier Korosteleva til Dagbladet.

«Gidder jeg dette her?»

Da Dagbladet i vår snakket med Vibeke Skofterud, som tragisk gikk bort i sommer, om tematikken, forklarte hun - i motsetning til Bjørgen i dag - at hun var svært oppgitt over rivalenes dopingbruk.

- Fram til 2002 vant Bente Skari alle klassiskrennene med god margin, men plutselig i OL passerte hun langt bak på første punkt. Det var noe som ikke stemte, husker jeg at jeg tenkte. En ting var at jeg ikke passet helt inn i miljøet og alle restriksjonene jeg fikk, men så var det det at vi konkurrerte mot så mange som sannsynligvis var dopet. Da tenkte jeg: «Gidder jeg dette her?» Vi legger ned så mye jobb og skal konkurrere mot disse her som er dopet, sa Skofterud til Dagbladet i vår.

- Da sa Bente Skari at vi skal vinne selv om alle andre jukser. Det var et vendepunkt, og da startet snuoperasjonen. Da ble treningen tatt til nye høyder. Bente satt standarden, og så tok Marit, Therese og jeg det videre og sprengte grensene enda en gang.