SNUDDE ALT PÅ HODET: Tiden før og etter Marit Bjørgen er som to sterke kontraster. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SNUDDE ALT PÅ HODET: Tiden før og etter Marit Bjørgen er som to sterke kontraster. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Slik ble skijentene forbilder for gutta og andre idretter

Bjørgen reddet skijentene fra konkurs. Nå er hun borte: - Hva nå?

En ny æra er over, men sporene etter Rognes-jenta lever videre. Tiden før og etter Bjørgen kan vise seg å bli et avgjørende punkt på tidslinjen i norsk idrettshistorie.

Marit Bjørgen er tidenes mestvinnende vinterolympier uansett idrett og kjønn. Samtidig er hun eneste norske kvinne med mer enn ett individuelt OL-gull siden Sonja Henie vant sitt tredje i 1936.

Der kjønnsulikhetene i norsk idrett er større enn i alle andre nasjoner målt i antall olympiske gull, ville bildet sett betydelig verre ut uten Marit Bjørgen. Da ville norske kvinner ha gått fra å ha tatt en femtedel av Norges OL-gull til bare en tiendedel.

Av individuelle idretter er det bare i langrennssporten hvor kvinnene har vunnet i nærheten av like mye som herrene i Norge de siste åra. En svært stor del av æren har Bjørgen, både i kraft av det hun selv har vunnet og kunnskapen hun har delt til sine etterfølgere.

Nå har hun imidlertid lagt opp. Rognes-jenta har etterlatt seg et merkbart tomrom.

Spørsmålet er: Hvordan vil det påvirke norsk langrenn?

Hittil i sesongen har de norske herrene løftet seg, med eksempelvis nr. 1, 3, 4, 5, 7 og 10 i verdenscupen sammenlagt, der de svenske og russiske kvinnene har hentet inn de norske, som nå har nr. 1, 4 og 10 i totalverdenscupen.

Kan du slå venner, rivaler, langrennsløpere og eksperter i Fantaski?

Dagbladet og Swix lanserer et nytt managerspill for langrenn. Her kan du sette opp ditt eget lag bestående av seks jenter og seks gutter foran hver verdenscuprunde. Du får poeng ut ifra hvordan dine utøvere presterer.

Spillet går over hele sesongen, men du vinner premier hver eneste runde.

«Hva nå?»

Martin Johnsrud Sundby har tidligere fortalt Dagbladet at Bjørgen ble et forbilde og rollemodell selv for ham og de norske herrene. Det handler både om treningsmetoder, filosofi og hvordan skape et ideelt lagmiljø og spille hverandre gode.

Det er svært uvanlig at mannlige idrettsutøvere har kvinner som idrettsforbilder. Det viser hvor sterk innflytelse Bjørgen har hatt i norsk idrett og hvordan hun har gått foran som den kvinnen den mannsdominerte norske idretten trenger.

Selv etter at Rognes-jenta har gitt seg, er det nok av spor og arvegods etter Marit Bjørgen i norsk idrett. Det forteller Therese Johaug og Heidi Weng til Dagbladet.

HVA NÅ?: Heidi Weng merker tomrommet etter Marit Bjørgen, her fra Pyeongchang. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
HVA NÅ?: Heidi Weng merker tomrommet etter Marit Bjørgen, her fra Pyeongchang. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Da Marit ga seg, var det litt sånn: «Hva nå?» Hvis det er noen som har funnet oppskriften for å være best, er det Marit. Hun har deretter dratt med Therese og resten av oss andre på lasset. Den ene etter den andre har blitt bedre og bedre. Marit har funnet tempoet og satt standarden, sier Heidi Weng til Dagbladet.

- Det blir fort en positiv spiral. Hvis den ene får den til, får den andre det også til.

Johaug er enig i det.

- Mye av det som Marit har vært med på å skape, bygger vi videre på i dag. Samholdet er utrolig viktig, og vi må bygge videre på det Marit skapte. Hun er ei veldig rutinert og klok dame som skapte ro og trygghet og har hjulpet veldig mange av oss på laget her, sier Therese Johaug til Dagbladet.

Bjørgen har vært med på en helt unik reise og er i dag eneste norske kvinne med mer enn ett individuelt OL-gull siden Sonja Henie for mange generasjoner siden.

Bjørgen: - Vi var nede hele laget

Ikke nok med det: Bjørgen er tidenes mestvinnende vinterolympier og har dermed også passert de beste herrene, Ole Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhlie.

NY TID: Tiden etter Marit Bjørgen er i gang, her fra høydeoppholdet i Val Senales i oktober. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
NY TID: Tiden etter Marit Bjørgen er i gang, her fra høydeoppholdet i Val Senales i oktober. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Hennes lange karriere og vilje til å lære bort til lagvenninner har fått fram en sterk familie hos skijentene og en vinnerkultur hvor nye enere har kommet opp på rekke og rad i kjølvannet av Bjørgens suksess.

Therese Johaug, Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Ingvild Flugstad Østberg, Heidi Weng, Ragnhild Haga og Maiken Caspersen Falla har alle strålende resultater, som var sjelden vare i norsk kvinnelangrenn før Bjørgen.

Med Marit Bjørgen starter på mange måter en ny tidslinje i norsk kvinnelangrenn og kanskje også i norsk idrett generelt om kompetansen hennes kan spres videre.

Da Rognes-jenta først kom inn på det norske landslaget, på den tiden da Bente Skari var den ubestridte eneren, slet norsk kvinnelangrenn stort og holdt på å gå konkurs.

Overfor Dagbladet legger ikke Marit Bjørgen skjul på at det var langt tøffere en gang.

- Det var helt andre tider da enn nå. Vi var nede hele laget på den tiden. Så har det bygd seg gradvis oppover. Spesielt etter 2011 tok det av, sier tidenes beste langrennsløper til Dagbladet.

- Rammene og lønningene har blitt helt annerledes, men på den tiden visste vi ikke om noe annet. Det var like mange samlinger og sånt, men smøreteamet og støtteapparatet har vokst veldig.

Reddet skijentene fra krise

Året var 2002. Norges Skiforbund var i økonomisk krise.

- Da jeg kom inn som sportssjef i 2002, var økonomien svak og lå nede med brukket rygg. Vi slet med å få sponsorer og gjorde drastiske kutt i det sportslige opplegget. Vi måtte kutte utøverens lønn, kutte i det sportslige opplegget og i støtteapparatet, forteller daværende langrennssjef Bjørnar Håkensmoen til Dagbladet.

- Tunge sponsorerer ser etter langsiktige muligheter for å tjene penger, og i så måte passet Vibeke, Marit og co. perfekt inn i dette bildet. De var unge jenter med meget gode resultater i tidlig alder, samtidig som de var sprudlende jenter som bød på seg selv, tenkte positivt, roste hverandre og sto for verdier som sponsorene likte. De var åpne og troverdige.

Så kom en ny generasjon inn som redningskvinner, med Bjørgen, Vibeke Skofterud og Kristin Størmer Steira i spissen.

- I dag er norsk kvinnelangrenn noe av det mest attraktive som finnes, og det flommer over av sponsortilbud. Dagens landslag høster frukter av det som skjedde tidlig på 2000-tallet med Vibeke og Marit i spissen. Det gjelder også verdiene de står for, samholdet og måten de støtter hverandre på.

- De unge jentene som kom opp da, var veldig viktige for at det snudde.

Bjørgen: - Mye har endret seg

FORTSATT STERKE: Skijentene på treningssamling på Kvitfjell i september. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FORTSATT STERKE: Skijentene på treningssamling på Kvitfjell i september. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

For det snudde virkelig fullstendig i løpet av få år.

- Norsk kvinnelangrenn var etter per definisjon konkurs i 2001. Vi hadde ingen egen sponsor da, og all interessen var rundt herrene, har tidligere kvinnelandslagstrener Svein Tore Samdal sagt til Dagbladet.

- Fire år seinere, i 2005, var kvinnelangrenn mest populært av alt. Det handlet både om prestasjoner, men også verdier, spilleregler og hvordan jentene framsto utad, forteller han.

Bjørgen var en svært sentral del av denne utviklingen.

- Vi gikk gradene oppover og hadde en fin utvikling. Det er en læringsprosess det også. Jeg husker de første intervjuene før VM i Lahti i 2001. Jeg var beskjeden og tilbaketrukket. Mye har endret seg siden da. Oppmerksomheten har heldigvis kommet som et resultat av gode resultater og ikke noe annet, sier Bjørgen til Dagbladet.

- Det laget jeg har vært en del av og den kulturen - og det å kunne utvikle hverandre - tror jeg har vært hemmeligheten vår. Jeg kunne vært en egoistisk og ikke vært villig til å dele med andre og vært nysgjerrig på hva de andre gjør, men da tror jeg ikke at jeg hadde kommet dit jeg er i dag.

Johaug om skijentenes suksessformel

Therese Johaug har klare tanker om hvorfor Norges kvinnelandslag i langrenn skiller seg positivt ut og er eneste individuelle idrett som er i nærheten av herrenes gull- og medaljefangst.

- Vi er et utrolig sterkt lag som pusher hverandre og ser nytten i å være på et lag og lære av hverandre. Vi bygger hverandre opp. Jeg tror det er en av våre største styrker. Samholdet, endringsdyktigheten og læringsdyktigheten. Vi blir motivert av hverandre og tar til oss nye innspill hele veien, sier Therese Johaug til Dagbladet.

- Godt samhold er utrolig viktig, det å glede seg til å komme på samling og matche seg med hverandre. Vi er venninner og konkurrenter på en gang, på en måte som gagner alle.

- Det er hemmeligheten vår

Bjørgen er enig med Johaug.

- Det er nok hemmeligheten vår i dag sammenliknet med norsk damelangrenn på 90-tallet. Vi trente mer i lag og pushet hverandre og utviklet hverandre, sier 38-åringen fra Rognes til Dagbladet.

- Skilandslaget er min andre familie. Er det noe jeg savner, er det folket og miljøet. Det er spesielt. Å få være med de samme jentene på laget over så lang tid, gjør båndene veldig sterke. Da blir det som en familie.

- Det handler om å skape en vinnerkultur og gjøre jobben som kreves for å være i toppen. Du må ofre litt. Det er tøffe prioriteringer. Det ser du bare på hvordan Petter levde fram til 2011. Det er tøffe valg som må gjøre.

Heidi Weng håper skijentene klarer å bevare sin suksessformel også etter at Bjørgen har forsvunnet fra laget.

- Som kvinnelig idrettsutøver i Norge må du prestere helt i toppen om det skal lønne seg. Har du en dårlig sesong og ryker ut av laget, mister du plutselig alt. Selv ikke vi som er på landslaget nå, har en sikker jobb, mener forrige sesongs verdenscupvinner.

- Det er ikke en jobb du har hele livet, men kan ryke når som helst. Det er ingen trygghet, og havner du utenfor landslaget, finnes det ikke noe annet alternativ hvor det er penger å hente.

Skijentene tok trivsel-grep i 2009

Blant annet tidligere toppalpinist Stina Hofgaard Røsjø, tidligere Hofgaard Nilsen, trekker fram skijentenes samhold og miljø som noe hun savnet i det norske alpinlandslaget da hun ga seg bare 24 å gammel.

- Hvordan skijentene støtter og framsnakker hverandre, er helt fantastisk å se. Der bygger de lag, kultur og miljø på en eksemplarisk måte. De må ha gjort noe veldig riktig for å skape det miljøet, sier den tidligere alpinprofilen.

Men det har ikke alltid vært sånn. Da Dagbladet møtte Vibeke Skofterud, som tragisk gikk bort i sommer, i vinter, fortalte hun da skijentene gikk fra å ha dårlig til godt miljø i laget for rundt ti år siden.

- Jeg har vært på et lag som hadde dårlig miljø og et lag med godt miljø. Da vi klarte å endre på miljøet og skape enere ut av alle, hjalp det veldig. Vi hadde mange utfordringer, og det var mye skurringer rundt 2007 til 2009. Det var mye bråk og uro rundt laget. Men så ble det oppvask, og vi fikk inn ekspertise fra Olympiatoppen og satte miljøet i fokus, fortalte Skofterud den gang.

Til Dagbladet forteller langrennssjef Vidar Løfshus at de gjorde klare tiltak før OL-sesongen 09/10.

- Fra mitt ståsted har jentemiljøet vært godt hele veien siden jeg lærte de å kjenne i 2006. Men det er ingen hemmelighet at vi la inn et ekstra gir før 2010-sesongen med relasjoner i lag. Da brukte vi ressurspersoner fra Olympiatoppen, sier Løfshus til Dagbladet.

- Siden har bevisstheten rundt dette vært stor både blant jentene og trenerne og lederne. Trenerne har lagt stor vekt på lagbygging, og jentene har etter hvert sett at dette er en av nøklene til suksess. Gode sammen skal bety noe for oss.

- Det betyr at vi bygger lag rundt verdier og klare spilleregler. Da får vi et system med stor toleranse, gode forutsetninger for kunnskapsdeling på tvers av lag og en sterk prestasjonskultur, sier langrennssjefen.