SKIVEBOM: Norges landslagstrener Siegfried Mazet synes han lurte sin gamle elev Martin Fourcade sist lørdag. Men egentlig lurte han vel bare seg selv. FOTO:AFP/François-Xavier Marit.
SKIVEBOM: Norges landslagstrener Siegfried Mazet synes han lurte sin gamle elev Martin Fourcade sist lørdag. Men egentlig lurte han vel bare seg selv. FOTO:AFP/François-Xavier Marit.Vis mer

Ole Einar Bjørndalen og Martin Fourcade

Bjørndalen har rett: Det er flaut for Norge å vinne på denne måten!

Her lurer vi bare oss selv.

DENNE uka starter forhåndssalget til neste skiskytterfest på Veltins Arena i Gelsenkirchen. Det kan fort bli utsolgt der selv om rennet først går i romjula om nesten ett år.

Forleden overførte de fleste store europeiske TV-kanalene 2018-utgaven foran de 41 412 som hadde fått plass inne på den ombygde fotballstadion til FC Schalke 04. Skiskyting er vinteridrett nummer 1 i Tyskland, men dette showet dreide seg mest om den pensjonerte mesteren Ole Einar Bjørndalen.

De tyske arrangørene hadde fått ham til å gjøre et come back på mixlag med kona Darja Domratsjeva. Norske Bjørndalen var selve stjernen i en av Tysklands største idrettsfester, og rennet ble enda en vekker om hvor stor vår mann er som internasjonal idrettshelt. For rett før mål ventet den tyske verdensmesteren Benedict Doll på ham bare for at de to kunne gå hånd i hånd over streken til vill jubel fra en fullsatt arena.

Da får vi håpe at han også klarer å vekke oss.

FOR midt i helgas mange sportsnyheter flimret det forbi en tittel på TV 2 om at Bjørndalen raser over et taktisk norsk grep i verdenscupen i Oberhof der Johannes Thingnes Bø på nytt distanserte den før så suverene franskmannen Martin Fourcade:

- Jeg blir flau når jeg hører det, sier Ole Einar Bjørndalen.

Siden sist er han blitt kommentator på TV 2, og er som andre av oss betalt for å mene med store bokstaver.

Men denne gangen dreier det seg egentlig om de små tingene som binder den beste idretten sammen.

DET trenger internasjonal skiskyting mer enn noen gang midt mens den holder på å bli revet i stykker av intern strid om doping. Mot et bakteppe av det store alvoret, er ikke dette akkurat tida for å splitte de som burde vært samlet for å beskytte den ærlige konkurransen.

Men det var akkurat det den norske skiskytterledelsen gjorde ved å drive et billig taktisk spill mot Martin Fourcade inn mot siste skyting på lørdagens jaktstart.

DA gikk franskmannen og Thingnes Bø sammen i front i den harde motvinden før standplass. I vinter har Johannes vært sterkest i sporet av de to rivalene, men denne gangen var den norske landslagstreneren Siegfried Mazet opptatt av at det gjaldt å spare krefter før skytingen.

Franske Siegfried Mazet var i årevis Fourcades personlige trener. Forholdet var så tett at Martin følte det som et slags svik da Mazet dro for å trene de hardeste konkurrentene i Norge. For treneren tok jo med seg all kunnskapen om verdens beste skiskytter.

KONSEKVENSEN så vi på lørdag. For da ga Mazet beskjed på radioen om at medtrener Egil Kristiansen skulle rope fram Thingnes Bø for å lokke Fourcade til å dra i motvinden:

- Jeg kjenner selvfølgelig Martin, han vil alltid være i front og være først inn på standplass. Men det er også viktig å være bak her på stadion, fordi det er så mye vind. Så vi prøvde å si dette til Johannes for å forstyrre Martin, forklarer Mazet den norske taktikken til TV 2.

- Så du prøvde å lure Martin?

- Ja, selvfølgelig. Det må vi. Alt teller og hvis du kan forstyrre konkurrenten med små ting er det bra. Martin har spilt det spillet i sju år nå. Vi kan også spille det spillet, sier Mazet som fornøyd kunne se at Martin Fourcade med kanskje litt høyere puls enn vanlig bommet to ganger på denne skytingen og til slutt tapte for Johannes.

Men hva sier det om oss?

AT vi gjør oss ganske små i forsøket på å slå en stor skiskytter. Eller som Bjørndalen forklarer:

- Det jeg reagerer på er at en trener underveis i et løp sender meldinger ut for å forstyrre kongen av skiskyting. Og bruker sin private kunnskap om sin gamle kollega, for så å ødelegge for at han skal vinne et løp. Det syns jeg ikke er pent, sier han, og har dessverre helt rett.

DET synes nok også både norske ledere og løpere bare de får tenkt seg litt om. De prestasjonene Johannes Thingnes Bø leverer denne vinteren er i seg selv så store at det er korttenkt å plusse på seiersrekken ved hjelp av smålige triks.

Og om det fortsatt kniper på den forståelsen, kan de ta en ekstra prat med Ole Einar Bjørndalen. For den franske stjernen han nå forsvarer, er den samme som jakter på Bjørndalens rekord på antall seire i verdenscupen. Der er stillingen nå 95 - 72 i norsk favør, og fortsatt bare 30 år gamle Fourcade har de siste vintrene vunnet i et tempo som tilsier at han snart henter inn den eldre mesteren.

Men akkurat det betyr lite for de aller største idrettsheltene.

For til slutt er det ikke antall seire som forteller mest, men hvordan du vant dem.