Bjørns smører er sjuk

HAKUBA (Dagbladet): En ulykkelig Per Knut Aaland satt på det norske OL-hotellet da verdens beste langrennslandslag smørte seg bort. - Bjørn og jeg har samarbeidet tett i flere år, og jeg skulle gjerne vært med på dette, sier Aaland til Dagbladet.

Han er satt ut av spill av et gnagsår det gikk stygg betennelse i. Han kan rett og slett ikke gå på foten.

 - Det er fryktelig leit å sitte her uten å kunne bidra, sier han da Dagbladet var på besøk i går kveld. Men jeg er i god bedring nå, og har godt håp om å være på beina igjen i løpet av et par dager.

 Med andre ord, det er godt håp om at Per Knut igjen er på plass i bodene før 10 kilometeren natt til torsdag.

Spesielt

Det er ikke noe i veien med Bjørns forhold til de øvrige smørerne, men mellom ham og Per Knut er det et spesielt tillitsforhold.

 - Nåja, det veit jeg nå ikke. Det får nå Bjørn svare på sjøl, sier Per Knut Aaland til Dagbladet.

 - Jeg tror nok Bjørn klarer seg bra uten meg, men når en av oss er borte blir det mindre tid på hver enkelt løper for de andre. Det er leit, sier Per Knut til Dagbladet.

 - Men selv om jeg ikke får vært med i løypene, er jeg nå med og diskuterer hva vi skal prøve for noe, sier Per Knut.

Helt feil

Bjørn valgte til slutt et par tørrvoks-ski som var for mjukt smørt til de forholdene han fikk under tremila.

Artikkelen fortsetter under annonsen

 Allerede etter en kilometer skjønte Dæhlie hvor det bar. Da begynte isen å feste seg under skia hans. Siden ble det bare verre og verre.

 - Jeg var optimist før start, hadde tro på de skia jeg hadde valgt, men nei da. Jeg skulle nok gått på noe som var hardere smurt, sier Bjørn og rister oppgitt på hodet.

 Han er ikke sint, bare oppgitt og skuffet over at han ikke fikk konkurrere på like fot.

 - Min verste mesterskapsopplevelse. Jeg gikk jo og slang uti der som en turist. Var liksom ute på treningstur. Ikke var det publikum i skogen heller.

Fortsatt usikker

Det er usikkert om Per Knut Aaland rekker neste løp. Det er usikkert hvordan været blir på torsdagens 10 kilometer. Men mest usikker er Bjørn sjøl.

 - I dag skal jeg intensiv-teste ski for snøføre, sier han.

 Smørefadesen skal for all del unngås i fortsettelsen.

 - Jeg er veldig usikker på slikt føre. Det er bare å innrømme det.

 Det var lett å se før start på tremila. Den norske troppen var tydelig usikre både på skivalg og hvordan været ville utvikle seg.

 Bjørn var ikke noe unntak.

 - Jeg testet tre-fire par. Og valgte det jeg trodde mest på. Det ble feil, sier han.

 - Jeg valgte nok bort ski som ville gått bedre. Hadde snøværet letnet, hadde det blitt mildere, kunne det gått fortere. Men snøen lavet ned hele tida _ Bjørn var dømt til å mislykkes. Han ga opp etter sju-åtte kilometer og ruslet i mål.

 - Jeg hadde en oppgitt følelse.

 - Hva skal en gjøre da?

 La Kjell Aukrusts Ludvig si den siste setningen inne i hodet ditt _ og du skjønner kanskje litt av hvordan Bjørn hadde det underveis.

 Men å bryte var ikke aktuelt.

 - Jeg syntes det var greit å gå til mål.

Vil ha klisterføre

- Påvirker denne opplevelsen deg negativt, eller tenner det deg foran 10-kilometeren?

 - Det var ikke gøy. Men jeg får bare lade batteriene og gå på igjen.

 - Tremila handlet bare om ski, ikke sant?

 - Jo, jeg tror det. Kroppen kjennes fin. Jeg tror jeg er i god form. Men jeg vet jo ikke det heller.
 - Hvordan føre vil du ha neste gang?
 - Gjerne rødklister for meg.
 Dessuten vil han gjerne ha Per Knut Aaland på plass i smørebua igjen.

HJELPELØS: Dæhlies favorittsmører, Per Knut Aaland satt skadd på hotellrommet sitt under tremila.