«Blade Runner» gir ikke opp OL-drømmen

Den beinamputerte sprinteren Oscar Pistorius anker til Idrettens voldgiftsrett (CAS).

Beinamputerte Oscar Pistorius vender seg til Idrettens voldgiftsrett (CAS) med krav om å få konkurrere mot funksjonsfriske sprintere om plass i OL.

Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) besluttet forrige måned at Pistorius ikke kan være med i OL eller andre stevner for funksjonsfriske fordi hans spesiallagde karbonfiberproteser gir ham en fordel overfor sprintere med bein av kjøtt og blod.

21-åringen bestrider konklusjonen i rapporten IAAF baserte sin avgjørelse på, og ønsker at CAS skal skjære gjennom.

- Jeg gjør dette ikke bare for meg selv, men for alle funksjonshemmede idrettsfolk. Vi fortjener sjansen til å konkurrere på høyeste nivå selv om våre egne kropper ikke gir oss den muligheten, sier Pistorius.

Det var den tyske professoren Gert-Peter Brüggemann som på oppdrag fra IAAF gjennomførte en studie og konkluderte med at protesene gir Pistorius en mekanisk fordel. Pistorius medgir at testene ble profesjonelt utført, men viser til andre eksperter som mener at undersøkelsen ikke var omfattende nok.

CAS bekreftet onsdag at sørafrikanerens appell er mottatt.

Pistorius har satt verdensrekord for beinamputerte på 100, 200 og 400 meter. Hans tider kan måle seg mot funksjonsfriske utøvere på høyeste nivå. Blant annet tok han i fjor sølv på 400 meter i det sørafrikanske mesterskapet.

Pistorius ble født uten fibula, det ene leggbeinet, og begge beina hans ble amputert under kneet da han var 11 måneder gammel.

FANTASTISKE TIDER: Oscar Pistorius løper utrolig fort med protesene, og tok blant annet sølv på 400 meter i det sørafrikanske mesterskapet. Foto: REUTERS
FANTASTISKE TIDER: Oscar Pistorius løper utrolig fort med protesene, og tok blant annet sølv på 400 meter i det sørafrikanske mesterskapet. Foto: REUTERS Vis mer

(NTB)

FORDEL? Kritikerne mener sørafrikaneren drar nytte av protesene.