Blåst av banen

Norge kan godt komme til EM, men det spørs hvor bra det er. I Valencia ble vi blåst av banen.

VALENCIA (Dagbladet.no): Likevel trenger vi bare litt medvind på Ullevaal onsdag for at denne kvaliken ender i EM.

Du skal ha sett en del fotball for å forstå at dette spillet eventuelt kan skifte sånn på et par dager.

Men du trenger slett ikke å ha sett så mye for å skjønne at Europamesterskapet 2004 blir en morsommere turnering med Spania på plass i stedet for Norge.

Landslaget er ikke noe artig lag for tida.

Det er ikke fordi laget ikke vil underholde. Bare fordi det ikke klarer.

Det er en ganske stor forskjell.

Nesten klaff

I dag gjorde landslaget en såkalt 'heroisk' innsats. Det er et slik ord vi bruker om smårollingene på 7-bane når de er så mye dårligere enn motstanderen at også pappa ser det, men likevel nekter å gi opp.

Dessuten spilte vi ikke bare med hjertet:

  • Taktisk var denne kampen nesten klaff, og da er forskjellen mellom lagene bare enda større.

    Seiersmålet kom først da krampa tok fire, fem nordmenn, mens spanjolene sendte innpå friske og raske bein.

    Ironisk nok falt nesten avgjørelsen via en spansk langpasning noen minutter tidligere. Det var en langball av det slaget også det norske forsvaret har bein til å slå, men Rauls medtak i duellen med Henning Berg viste hvorfor EM-publikummet krysser fingrene for bortelaget onsdag. Særlig hvis Rauls lobber lykkes bedre i Portugal.

    Mer ironi rett før 2-1, men av det bitre slaget:

  • Martin Andresen - årets spiller i norsk Tippeliga - valgte akkurat en slik avdribling på vei ut av eget forsvar som fortjent har gitt ham denne kåringen. Mot Spania ga det en sjeldent fortjent hjemmeseier.

    Trangt


    Norge ble blåst av banen fra start. Bedre lag enn Semb sitt pleier å bli det på Estadio Mestalla. Det henger sammen med spanjolenes overmot på hjemmebane som får dem til å sende de fleste av spillerne i angrep.

    Når vi hadde 10 av 11 samlet fra tredve meter og bakover, ble det noen lett pinlige åpningsminutter.

    Den norske scoringen stoppet det som så ut som en resultatmessig utklassing. Målet kom ikke så tilfeldig som det virket:

  • Luftstyrke er ferdighet bra nok, og Flo vant hodeduellen sin etter et langt John Arne Riise-frispark såpass at Roar Strand kunne slå igjennom en umarkert Steffen Iversen.

    Ok; forspillet til Norges 0-1 var ikke fullt så lekkert som Rauls hodestuss som ga hjemmelagets redusering til 1-1.

    Det var forskjell på ferdigheter på Mestalla, men i fotball er det så mye ulikt som teller at det gjelder å ta med seg det som kommer.

    I dag gjaldt det mest restene av spansk overflod.

    Overdådig


    Spania på sitt beste er et overdådig lag, men som akkurat det ordet antyder, så driver de med litt for mye av det gode.

    Begge backene gikk sammenhengende i angrep, og det uten at den sentrale midtbanen holdt igjen. Lenge besto forsvaret bare av midtstopperne Helguera og Albelda. Resten av gjengen tenkte bare på å lage egne mål.

    Nettopp den detaljen var hele det norske laget veldig bra forberedt på. Hver lille kontringsmulighet ble utnyttet, og med et lykkelig Martin Andresen-treff kunne det gitt 1-2 rett etter pause.

    Sånn i etterkant virker det ganske tilfeldig; om ikke så uforstålig som serien av Espen Johnsen-redninger som gjør at det blir moro uansett å komme på Ullevaal onsdag.

    Der spilles det en helt ny kamp, og vinner Norge bare 1-0 er EM snytt for en attraksjon.

    Skjønt det blir jo ganske artig det også.

BOM:</B> Her var det nære på at Tore André Flo ga Norge ledelsen. Du trenger slett ikke å ha sett så mye for å skjønne at Europamesterskapet 2004 blir en morsommere turnering med Spania på plass i stedet for Norge, skriver Dagbladet.nos fotballkommentator. Foto: Erik Johansen, Scanpix