Ble best med Bjørgen-metoden

Charlotte Kalla (20) begynte å trene som Marit Bjørgen sist sommer. Nå er svensken blitt verdens beste.

(Dagbladet.no): Helt siden Marit Bjørgen slo igjennom med sitt første VM-gull i 2003, har de tradisjonelle norske topptrenerne satt spørsmålstegn ved treningsmetodene hennes. I dag virker det smartere å lete etter noen nye svar. For Charlotte Kalla, svenskenes nye langrennsyndling, er blitt best på rekordtid etter nettopp å ha lagt om til Bjørgens omdiskuterte intervalltrening:

– Opplegget var helt nytt. Jeg hadde bare lest om det tidligere, sa Kalla til Aftonbladet tidlig i fjor høst; den gang ambisjonen til 20-åringen var å bli stabil blant de ti, femten beste i hvert verdenscuprenn i vinter for gradvis å utvikle seg til vinter-OL i 2010:

– Det har vært veldig effektive økter med høy belastning, forklarte hun endringen i treningshverdagen sin. Nå minner svenskens overraskende kjappe resultatutvikling om at det norske toppidrettsmiljøet ikke lever bra med kranglingen rundt Marit Bjørgens treningsmetoder.

DET ER LETT å glede seg over at den gamle, lett slitne langrennsnasjonen Sverige får fram en ny løper som gjør hele sporten livligere, men så moro er det ikke at det skjer ved hjelp av en revolusjonerende norsk treningslære som vi selv ikke klarer å tro helt på.

Sist sommer begynte den svenske forbundssjefen Joakim Abrahamsson å bruke de omstridte norske intervalltreningsmetodene på langrennsjentene sine:

– Målet har vært å øke maksimalt oksygenopptak gjennom økter helt opp mot yttergrensene, sa Abrahamsson før suksessen.

Etter Charlotte Kallas oppvisning i Tour de Ski sier resultatene mest.

MEN I DET NORSKE utholdenhetsmiljøet har de sterke resultatlistene foreløpige ikke vært nok. Sven Tore Samdal, eks-landslagssjef og treneren bak Marit Bjørgen, har fortsatt ikke fått et tett samarbeidsforhold til Olympiatoppen og flere av de andre sentrale langrennstrenerne. Seinest i siste nummer av fagbladet Skisport kommenterer han dette manglende samspillet bittert:

SVERIGE FORBI NORGE: Charlotte Kalla er blitt verdens beste langrennsløper denne sesongen, med omstridte metoder hentet fra Norge, skriver Dagbladets kommentator Esten O. Sæther. Foto: Scanpix
SVERIGE FORBI NORGE: Charlotte Kalla er blitt verdens beste langrennsløper denne sesongen, med omstridte metoder hentet fra Norge, skriver Dagbladets kommentator Esten O. Sæther. Foto: Scanpix Vis mer

– Vi var best, men jeg fikk beskjed om at vi var best til å trene på feil måte. I fjor var kvinnelandslaget ikke best, men prestasjonsnedgangen fikk passere i stillhet, mener Samdal. Det er en oppfatning det neppe blir en sterk, felles norsk langrennssatsing av.

FOR MISTROEN har allerede vist seg i hverdagen. Mens Charlotte Kalla brukte Bjørgens suksessoppskrift til å utklasse Virpi Kuitonen i Tour-avslutning, var Marit Bjørgen allerede dratt syk hjem til Norge. Og det med ettervirkningene av en sykdom den nåværende landslagssjefen Egil Kristiansen ikke engang visste om.

Sånn smitter denne konflikten over på detaljene som uansett treningsmetodene avgjør toppidretten, og viser at det ikke har hjulpet bare å hente inn Sven Tore Samdal som personlig trener for Marit igjen etter den mislykkete fjorårssesongen.

Det er den grunnleggende tryggheten som må hentes tilbake.

SLIK HAR DENNE konflikten tråder inn til fjorårets sentrale debatt om hvem som skal bestemme over den norske toppidretten. Striden om hvilken utholdenhetstrening som gir best resultater, angår mange flere enn langrennsløperne og Skiforbundet. Bare en sterk faglig Olympiatopp med midler og makt til å styre særforbundenes toppidrettssatsing sikrer at gode norske forskningsresultater raskest mulig styrer det nasjonale treningsarbeidet.

I denne saken har både Skiforbundet og Olympiatoppen slitt med å få til gode arbeidsforhold for løperne og trenerne. Derfor har uenigheten dratt så lenge ut at det til slutt er svenskene som opplever suksess med det norske opplegget.

MEN VIL DU SELV få best mulig fysisk utbytte av treningstida di, kommer det stadig nye argumenter for å gjøre som Marit Bjørgen og Charlotte Kalla.

Det vitenskapelige miljøet ved NTNU og Universitetssykehuset i Trondheim som står bak Sven Tore Samdals treningsopplegg, har nå kommet med en ny studie som underbygger sammenhengen mellom hard intervalltrening og utviklingen av hjertets slagvolum samt maksimalt oksygenopptak.

Ble best med Bjørgen-metoden

Under ledelse av fysiolog Jan Helgerud har denne norske forskergruppen fått publisert tydelige resultater i amerikanske Medicine & Science in Sports & Exercise som viser forskjellen i effekt mellom tradisjonell langkjøring og intervalltrening.

DENNE NYE studien omfatter førti friske, ikke-røykende, ganske gjennomsnittelig trente unge menn som har fulgt fire ulike treningsprogram gjennom 8 uker; det første med rolig langkjøring, det andre med distanseløp opp mot melkesyre-grensen og de to siste med to ulike intervallprinsipper.

Mens alle testpersonene naturlig nok løp mer effektivt etter disse treningsukene, var det bare de som gjennomførte intervallene som fikk betydelig økning i hjertets slagvolum og maksimalt oksygenopptak.

NETTOPP sammenhengen mellom slagvolum og oksygenopptak er i ferd med å sette seg som en sannhet i treningsmiljøet. Det er dette som gjør at normale treningsregler for muskler også gjelder for hjertet. Da må treningen være maksimal gjennom intervallbelastning for å utvikle hjertet til å pumpe maksimalt med blod.

Uenigheten mellom både aktive og trenere har gått på hvor mye slik spesiell brutal trening opp mot yttergrensen som den enkelte kan tåle, og underveis er Marit Bjørgens formmessige ustabilitet blitt brukt som et argument mot de nye treningsprinsippene. Denne kritikken har manglet vitenskapelig tyngde, og det kommer neppe ny kunnskap når Charlotte Kalla nå gir skeptikerne enda en skihelt å synse om.

Men inntil videre gjelder det bare at Kalla er blitt best på rekordtid ved Bjørgen-metoden.