NORGE PÅ GODT OG VONDT: Magnus Kim har levd halve livet i Norge og halve i Sør-Korea. Da han først kom til Norge, fikk han sjokk over norske idrettsbarn. Så skjønte han at fordelen med det koreanerne ser på som en stor svakhet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
NORGE PÅ GODT OG VONDT: Magnus Kim har levd halve livet i Norge og halve i Sør-Korea. Da han først kom til Norge, fikk han sjokk over norske idrettsbarn. Så skjønte han at fordelen med det koreanerne ser på som en stor svakhet. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Klæbo, Warholm, Cramer og Kim om Norges idrettsfilosofi

Ble forbauset over norske barns oppførsel: - Forferdelig da jeg kom til Norge

Norske barn som ikke lyttet til trenerne fikk Magnus Kim til å lure på hva i all verden som skjer i norsk barne- og ungdomsidrett. Nå vil «alle» lære av den norske lekenheten og friheten. Det forstår Johannes Høsflot Klæbo og Karsten Warholm godt.

PYEONGCHANG (Dagbladet): Da en liten nasjon som Norge gikk ut av vinter-OL i Pyeongchang - et av verdens desidert største idrettsarrangement - som beste og mestvinnende nasjon, skapte det stor internasjonal interesse.

Selv stormakter som Tyskland, USA og Canada måtte se seg slått. Og for de som husker noen måneder tilbake, var det også mange utlendinger som gned seg i øynene og ble svært nysgjerrige på Norge etter de norske friidrettsbragdene på løpsøvelsene i VM i London i august.

Sykkel er en annen stor utholdenhetsidrett hvor Norge presterer langt over det vi kan forvente.

Totalen av dette - ikke minst suksessen i vinteridrettene - har fått blant annet russerne til å forsøke å lære av de norske talentene. Lekenheten, allsidigheten og selvstendiggjøringen av barns filosofering over egen trening kontrasterer det som er tendensen i mange andre land.

Men ikke alle er like imponerte. Da kongen fra ungdoms-OL på Lillehammer i 2016, Magnus Kim, flyttet fra Sør-Korea til Norge, fikk han sjokk over hvordan norske barn oppførte seg på trening.

LEKEN: Både Johannes Høsflot Klæbo og Karsten Warholm har en svært leken tilnærming til idretten, samtidig som de er ekstremt dedikerte og reflekterte rundt eget treningsarbeid. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
LEKEN: Både Johannes Høsflot Klæbo og Karsten Warholm har en svært leken tilnærming til idretten, samtidig som de er ekstremt dedikerte og reflekterte rundt eget treningsarbeid. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Forferdelig

Til Dagbladet forteller norsk-koreaneren om en svært spesiell overgang fra det han var vant med i sørkoreansk idrett til det som møtte ham på norske fellestreninger.

- Det jeg synes var forferdelig da jeg kom til Norge, var hvor ukonsentrerte veldig mange var på treningsøktene. Det kunne være mye skravling på gjennomganger av hva vi skulle gjøre. Da blir jeg «gæren». For meg var det ikke noe vanskelig å holde fokus og høre på hva trenerne hadde å si, forteller Magnus Kim til Dagbladet.

- Men de andre barna og ungdommene kunne snakke om alt annet som skjedde i livet, i stedet for å holde fokus på økta. Det var svært uvant og sjokkerende. Jeg har blitt mer vant til det nå, men jeg synes man skal ha fokus enten det gjelder trening eller undervisning.

Klæbo og Warholm om norsk filosofi

Johannes Høsflot Klæbo og Karsten Warholm, Norges to største «wonderboys», har selv blitt verdens beste i sine idretter etter allsidig satsing med mye lek og frihet i oppveksten. Samtidig har de blitt langt mer selvstendige og reflekterte rundt egen trening enn det som er vanlig i mange andre nasjoner.

ILDDÅPEN: Magnus Kim er vertsnasjonens store OL-håp i langrenn. I dette programmet røper han nye detaljer om løypa, klimaet, snøforholdene og Johannes Høsflot Klæbo. I studio er også programleder Øyvind Godø og kommentator Esten O. Sæther. VIDEO: Per Ervland Vis mer Vis mer

Kontrastene til idretten i Sør-Korea er stor.

- Jeg tror måten vi har det på i Norge er veldig bra. Vi viser i Pyeongchang at vi er en veldig solid idrettsnasjon, og det er nok ikke tilfeldig. Jeg tror vår filosofi, med idrettsglede, frihet og allsidighet er veldig god, sier Klæbo til Dagbladet.

Det er Warholm, som i går mottok Folkets Idrettspris av Dagbladet, veldig enig i.

- Jeg har drevet med friidrett fordi jeg synes det er gøy. Slik er det fortsatt. Det må være drivkraften, sier Warholm til Dagbladet.

- For min del tror jeg også den allsidige tankegangen har vært veldig viktig. Det handler om å ha et liv i tillegg også og tenke på helheten av mennesket. Trivselen må være på plass.

- Kan drepe kreativiteten

19 år gamle Magnus Kim, som representerte Sør-Korea under vinter-OL på hjemmebane i Pyeongchang, har blitt svært glad i Norge gjennom årene han har levd her siden 2011 og vurderer å representere Norge i framtida, for å være en del av et bedre landslag og treningsgruppe.

ALLSIDIG. Karsten Warholms suksess har kommet med en helt annen tilnærming enn hva som er vanlig i en rekke andre land. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
ALLSIDIG. Karsten Warholms suksess har kommet med en helt annen tilnærming enn hva som er vanlig i en rekke andre land. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Han har med tiden lært styrkene av den norske friheten og lekenheten på trening.

- Det med disiplin - som det er langt mer fokus på i Sør-Korea - kan samtidig drepe litt kreativiteten og evnen til å tenke seg selv, uten at andre skal gi deg ordre. Det ser jeg nå, erkjenner langrennstalentet.

- Men jeg må innrømme at det var en utfordring for meg da jeg kom til Norge, fordi det bare to fellesøkter i uka her. Det var for få treninger. Da er det mer opp til en selv, og jeg visste ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg var vant til å bli beordret til hva jeg skulle gjøre. Det er veldig annerledes her i Norge, sier Kim.

Nettopp det er trolig en viktig norsk suksessoppskrift.

For om utøverne gjør seg for avhengig av trenerne - slik tendensen er i veldig mange land - øker sjansen for å gå på en treningssmell, fordi det bare er utøveren selv som kan lytte til egen kropp og vite når man skal bremse for å ivareta den rette balansen og ikke bli feiltrent eller overtrent.

Klæbo ga russerne og tyskerne en vekker

Dette er noe Russlands tyske langrennstrener Markus Cramer kjenner seg veldig igjen i. Han tror selvstendiggjøringen av norske barn og ungdommer er en del av den norske suksessoppskriften. Lekenheten og den kunstneriske friheten til for eksempel Klæbo og Warholm beskrives som en stor styrke, samtidig som de selvfølgelig også har den nødvendige disiplinen, uten at den blir drepende.

DISIPLIN: Magnus Kim er vant til en helt annen disiplin i koreansk idrett, men ser mer og mer fordelene med den norske tankegangen og friheten. Nina Hansen / DAGBLADET
DISIPLIN: Magnus Kim er vant til en helt annen disiplin i koreansk idrett, men ser mer og mer fordelene med den norske tankegangen og friheten. Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

- Jeg møtte Klæbo for første gang for en del år siden da jeg var tysk juniorlandslagstrener. Vi trente sammen med de norske juniorene. Det var veldig spennende, fascinerende og lærerikt. Jeg fikk litt sjokk da og ikke minst en kraftig vekker. «Dette var en helt annerledes måte å gjøre det på», tenkte jeg, forteller Russland-sjefen til Dagbladet.

- Jeg lærte mye, ikke minst om hvordan de norske talentene tenkte. Det var annerledes enn det jeg var vant med. De unge norske utøverne lærte å bli unge trenere. De var sine egne trenere, med større selvstendighet og bevisstgjøring av teori og praksis, forteller Cramer.

- I andre land er det mer slik at utøverne bare gjør som trenerne sier, men i Norge kom juniorene med egne teorier og innspill om hvordan treningene burde være. Det var en dialog og en diskusjon, en symbiose. Det var veldig interessant, og det har jeg tatt med meg inn i mine trenerjobber, sier Russlands landslagstrener.

- Mindre sårbar

Dette er noe Kim, som i passet heter Magnus Bøe, kjenner seg igjen i.

- Jeg tror det ideelle er at det skal være gjensidig respekt mellom utøver og trener. Det er viktig at utøveren kan tenke selv og gjennomføre økter uten å være avhengig av at en trener skal si hva du skal gjøre. Det tror jeg norske utøvere er flinke til, og det gjør man mindre uavhengig av trener og mindre sårbar for trenerbytte, sier norsk-koreaneren til Dagbladet.

- Idrettsgleden og motivasjonen kan i verste fall drepes hvis treneren bestemmer alt, så det er en balansegang som det gjelder å finne, mener langrennstalentet.

Kim fortalte tidligere til Dagbladet om fryktkulturen som skapes i sørkoreansk barneidrett, hvor han mange ganger opplevde at treneren slo barna som ikke presterte bra nok.

- Det var brutalt. Jeg slutta med kortbane før jeg flytta fra Sør-Korea, fordi mamma likte ikke helt miljøet. Mamma synes trenerne var for brutale. De slo jo barna, sa Kim nylig til Dagbladet.

- Hvorfor slo de?

- Det gikk på rundetider. Var du ikke innafor trenerens krav, fikk du straff. Barna ble livredde og skrek høyt før de ble banket opp av trenerne.

Selvstendige norske barn

Både landslagstrener Tor Arne Hetland og langrennssjef Vidar Løfshus sier til Dagbladet at de har registrert det samme som Cramer gjorde på disse juniorsamlingene og som han har tatt med seg inn i jobben som russisk langrenn.

- Det Markus sier er riktig. Utøverne i Norge er svært selvstendige, har Hetland tidligere uttalt til Dagbladet.

Vidar Løfshus følger opp:

- Det er litt annet system og strengere opplegg i Tyskland og Russland, hvor utøverne gjør bare det treneren sier, mens de norsk er mer selvstendige. Det er i pakt med vår filosofi og utviklingstrappa i norsk langrenn, sier Løfshus til Dagbladet.

- Reto Burgermeister og Cramer har nok tatt med seg litt mer norske metoder inn i russisk langrenn. Spesielt Cramer er interessert i norsk treningsfilosofi. Flere og flere tilnærmer seg vår måte å trene på, men ikke alle trener mye nok, mener han.

Likner på Sverige, Finland og Frankrike

Selv om de russiske stjernene ble utestengt fra OL av IOC, kom de nye unge russerne - med Aleksandr Bolsjunov, Denis Spitsov, Maksim Tsjervotkin, Julija Belorukova og Natalja Neprayeva i spissen - inn og leverte strålende resultater i vinterlekene i Sør-Korea.

Brit Baldishol, utviklingssjef i Norges Skiforbund og tidligere norsk juniorlandslagstrener, synes det er gledelig at russerne kan lære av Norge.

- Vi får håpe at Markus Cramer kan ta med seg noe av denne lærdommen til å ta nye steg. Nå er det lettere å kommunisere med russerne enn tidligere, fordi de ikke har hatt engelsktalende renere før, har Baldishol tidligere sagt til Dagbladet.

- Johannes utviklet seg veldig mye i junioralderen og tok store steg da. I Norge mener vi at vi først at vi ser konturene av hvem som kan bli best når man er 19/20 år, men i eksempelvis Tyskland skjer denne utvelgelsen allerede før de fyller 18 år.

Det er ikke forenlig med den norske tankegangen.

- Det skjer altså før vi mener det er grunnlag for å si hvem man tror har størst sjanser for å bli best, og vi tror tyskerne mister en del talenter på denne måten. Vi tror en seinere seleksjon er gunstigere og at flere nasjoner hadde hatt fordel av å vente lenger med å velge ut hvem de vil satse på, sier Baldishol.

- Svenskene er den nasjonen som likner mest på oss når det gjelder denne tankegangen. Også Finland har mange likhetstrekk. Det samme gjelder Frankrike, som er i en veldig god utvikling nå. Det er ikke overraskende for oss som har fulgt franske talenter over tid.

  • Magnus Kim (19) gikk for øvrig videre fra sprintprologen i Drammen i dag og jublet som en vinner i en ellers tung sesong.