Ble slappfisk etter fiskemiddag

Etter fjerdeplassen i nyttårshopprennet spiste Roar Ljøkelsøy fisk til middagen. I går morges kastet han opp og var småsjuk.

INNSBRUCK (Dagbladet): På ettermiddagen var han fortsatt bleik om nebbet, men bra nok til å spille volleyball med resten av hoppukegjengen. Nå får han hjelp av lagkameratene til å holde koken i de to siste hoppukerennene.

- Jeg var den eneste som spiste fisk på kvelden 1. nyttårsdag, og den eneste som ble sjuk. Selv om jeg var uvel og kastet opp på morgenen i går, tror jeg det går bra, sier Ljøkelsøy (26) til Dagbladet foran dagens trening og kvalifisering i Bergiselbakken.

Fem på sjukelista

Ljøkelsøy er den femte i hoppukegjengen som er blitt småsjuk. Tommy Ingebrigtsen (25) var den første. Deretter fulgte Bjørn Einar Romøren (21), Sigurd Pettersen (22) og Anders Bardal (20). Sistnevnte var sengeliggende da lagkameratene spilte volleyball i går ettermiddag.

- Jeg skal passe på at Roar kommer tidlig i seng, og lover å vekke ham om morgenen. Vi er romkamerater, og støtter hverandre i alle situasjoner. Etter avslutningsrennet i Bischofshofen tror jeg han ender i den svarte Audien som hoppukevinner, sier Henning Stensrud (25).

- Full støtte

Sigurd Pettersen lover også å trå til for kapteinen sin.

- Selv var jeg febersjuk i nyttårshopprennet, men er bedre nå. Jeg er fortsatt litt slapp, men jobber som besatt for å komme tilbake i toppen. At Roar gjør det bra, er helt suverent. Han har vært sikker som banken, og vil fortsette i samme sporet. Jeg unner ham framgangen, og er ikke misunnelig. Derimot skal jeg gjøre alt for å støtte ham, sier Sigurd Pettersen.

Lars Bystøl (24) mener den beste måten å hjelpe Ljøkelsøy på, er å pese ham i treningsøktene.

- Resultatene til Roar gir selvtillit til resten av gjengen. Som takk kan vi pushe ham litt på trening. Neste gang kan det være meg som slår til. Det er bare å jobbe videre, så vil de gode hoppene komme. Også jeg er veldig nær, sier Lars Bystøl.

- Ikke forstyrre

- Mitt bidrag til Roar kan være å la ham jobbe i fred, og ikke forstyrre ham så mye. I stedet skal jeg backe ham opp og hjelpe ham videre, sier Kim Roar Hansen (18).

I likhet med kompisene nedover på lista, er han blitt ekstra tent av Ljøkelsøys tredjeplass sammenlagt.

- De gode plasseringene hans skaper en positiv trend i laget. Roar er en rolig kapteinstype. Nå er selvtilliten hans i ferd med å smitte over på resten av laget, sier Kim Roar Hansen.

- Sinnssykt stabil

- Roar er et bevis på at det går an å hevde seg i toppen. Når han greier det, kan også vi andre være med i tetkampen. Selvsagt støtter jeg ham så godt jeg kan. Roar er sinnssykt stabil, og kan ende på pallen i hoppuka. Det gjør ikke jeg. I hvert fall ikke i sammendraget, sier Bjørn Einar Romøren.

Tommy Ingebrigtsen (25) greide ikke kvalifiseringen, verken i Oberstdorf eller Garmisch.

- Nå skal jeg hjelpe Roar ved å være minst like god som ham på trening. Han er en mann som har trent veldig godt lenge, og den mest tålmodige av alle på landslaget. Innsatsen hans viser at også nordmenn kan kjempe i toppen, sier Tommy Ingebrigtsen til Dagbladet.

BLEIK OM NEBBET: På ettermiddagen var Roar Ljøkelsøy fortsatt bleik om nebbet, men bra nok til å spille volleyball med resten av hoppukegjengen.