NORSK alpinsport mister mye glede nå som Lucas Braathen plutselig legger opp. Slik kan dette overraskende bruddet i lengden koste mer enn det Skiforbundet måtte tjene på å forsvare de ellers nødvendige markedsrettighetene sine:

• All toppidrett lever av de som er gode underholdere, og bare 23 år gamle Lucas var en av de beste i bransjen.

Du blir fort det når du drar rett fra treningsleir på snø i New Zealand til moteuka i Milano og fester iført klær fra jentekolleksjonen til ett av luksusmerkene:

- Idretten handler om at vi skal vise fram forskjellene våre enten du heier på rockestjernen eller 24/7-utøveren, forklarte Lucas i dag leserne til A-magasinet:

- Jeg liker ikke satte rammer. Heller ikke i idretten, fortsatte unggutten.

Sannsynligvis vel vitende om at han allerede hadde sluttet med toppidrett.

FOR det er nesten en måned siden Lucas Braathen bestemte seg for at han ikke lenger gadd alt oppstyret rundt det å kjøre på ski. Da hadde forhandlingene om alpinistenes personlige markedsrettigheter vart for lenge.

Og gått for mye på tvers med hvordan Lucas ønsket å ha hverdagene sine:

– Man prøver bare å få rett på det man har rett på som en individuell utøver, sa han til NRK i sommer, og fortalte om hvordan den fastlåste konflikten mellom et par av alpinistene og Skiforbundet gjorde ham søvnløs:

- Den tiden skulle jeg gjerne brukt på å enten sove litt mer, hatt litt kontrasttid fra det profesjonelle eller blitt bedre i form av «heat trening» eller fysisk trening, men det blir brukt på veldig mange timer med advokater og mailer og møter. sa Braathen.

Sjokkbeskjed: - Legger opp

DEN GANG framstod denne uenigheten mellom den unge stjernen og Skiforbundet som enda en runde med tautrekking mellom de personlige ønskene fra de aller beste utøverne og fellesskapets behov for å finansiere en stabil drift av alle landslagene.

I slike konflikter er det historisk sett stjernene som får både mest oppmerksomhet og bredest sympati. Over tid har det gitt store inntekter til de aller beste.

I så måte lider skistjernene sjelden noen økonomisk nød, men likevel er ikke alltid pengene kjernen i disse diskusjonene.

Og da skal skimiljøet være ekstra oppmerksomme samtidig som de konsekvent forsvarer den landslagsmodellen som har sikret en sterk norsk toppidrett.

- Folk synes jeg er for feminin

SELV iført luksusmote bærer Lucas Braathen fram noe annet enn den vante dragkampen om rettigheter. Hele pressekonferansen hans i dag bar preg av det:

- Jeg legger ikke opp i protest, fordi jeg er hevngjerrig eller bitter, sa han der og forklarte avgjørelsen slik:

- Jeg vil gjøre det som gjør meg mest glad til enhver tid.

Uansett godvilje fra Skiforbundet, er det slett ikke sikkert at denne gleden ville vært mer skikjøring. Men kanskje skulle skilederne ha prøvd hardere for å finne en løsning.

FOR dette bruddet kommer jo med en utøver som lenge har skjønt viktigheten av det kameratskapet som har gjort norsk alpinsport så eventyrlig sterk:

- Det var sjokkerende for oss løpere i går da han satte seg ned. Det siste man skulle tippet, forteller Aleksander Aamodt Kilde nå til Dagbladet, og gir Lucas en sluttattest som speiler at dette egentlig var en helt annen konflikt enn den vanlige pengekrangelen:

- En sterk bidragsyter for gruppa, fortalte veteranen som mer enn noen annen har jobbet fram det spesielle samholdet i det norske alpinlaget.

Han våget å ta oppgjøret

EN norsk toppidrett som alltid vil bli utfordret av enere som vil ha mer, trenger jo nettopp de stjernene som virkelig ønsker å bidra til fellesskapet.

Den tenkningen er bærebjelken i den langvarige framgangen til norsk eliteidrett, og har selvsagt plass til alle slags mennesketyper.

Så lenge disse typene altså holder av plass til andre enn seg selv.

Da skulle Skiforbundet ha jobbet fortere for å finne en mulig løsning på konflikten med Lucas Braathen.

Ny vending

STRIDEN om markedsrettighetene er komplisert med forskjellig tolkning i ulike miljøer i norsk idrett. Det avgjørende er uansett å beskytte den modellen som sikrer alles muligheter til å nå toppen i norsk idrett. Her har altså Skiforbundet den sterkeste verdibaserte retten på sin side.

Samtidig er det påfallende hvordan norsk skisport nå lar vanskelige konflikter trekke ut i tid.

Det gjelder det manglende oppgjøret med all den unødvenige sutringa som har kommet etter hoppbråket, den treige saksbehandlingen av Johannes Høsflot Klæbos nye status som privatløper og de økonomiske utfordringene skistyret stadig skyver foran seg.

Bruddet med Lucas Braathen er i verste fall en trist følge av denne sendrektigheten i Skiforbundet, om ikke dette bare er historien om en livsglad ung mann som har lyst til å prøve noe annet enn toppidrett.

- Det viktigste er at han har det bra, minner Aleksander Aamodt Kilde nå om i Dagbladet, og har et åpenbart poeng:

FOR i dagens A-magasin er det Lucas Braathen som selv setter toppidretten i perspektiv:

- Hva tenker du om folk som ikke har ambisjoner, spør reporteren der, og får et kjapt svar fra Lucas:

- Fantastisk! Det er vakkert. Det blir meg en dag.